Løskurt

(SIDE2): Vi kan jo begynne kort med coveret. Det klassiske portrettbildet, en tenkende melankoliker, som kan hende prøver å vise at han virkelig MENER det som formidles.

Les også:- Jeg ble utrolig forelsket
Les også:Har med naboen på motorsag

Gjespe og trøste så mange ganger det har vært brukt før. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor noen ser ut til å mene at alvor og originalitet ikke passer sammen.

Det samme spørsmålet forplanter seg videre når man tar for seg platas indre liv. «Push Push» heter den, en tittel som i og for seg bærer bud om noe tøft. Og det begynner helt storveis med et gitarriff som lyder som en tungsindig utgave av U2s The Edge. Ti sekunder varer det. Så begynner første låt og den påfølgende kjedsomheten å bre seg.

Formel
Dette er virkelig ikke særlig til låtskriving. Kurt bruker samme formel på alle låtene, enten det er ballader eller rock. Fire flate med lite vers og storslagent refreng (pluss bro) og en evig hang til å sette akkordene opp mot hverandre på samme måte gang etter gang. Samtlige riff (bortsett fra det ganske fine på tittellåta) har man hørt mange ganger før og spretter like fort ut av øregangen som inn.

Således blir den ene låta etter den andre glidende helt friksjonsfritt inn i hverandre helt til albumet ender opp som bakgrunnsstøy og man begynner å tenke på andre ting.

Produsent
Likegyldighet er kunstens verste fiende, heter det, og Kurt har med denne utgivelsen gjort seg til skyteskive for frasen.

Produksjonen er flat og forutsigbar uten en eneste overraskelse.

Jeg tror Kurt kunne hatt godt å se seg rundt etter andre produsenter enn de som frekventerer silkefabrikken Disclab. Kan hende burde han fått et nytt apparat rundt seg i tillegg, for her må det være mye ja-mennesker.

Til og med stemmen blir kjedelig i lengden, men det er mest fordi den synger den samme sangen om og om igjen. Likevel får Kurt den ekstra prikken på terningen for sitt usedvanlige sangtalent. For det er inntakt, og faktisk kanskje enda større enn noen gang.

Ny sjanse
På nyåret er Kurt Nilsen etter sigende på banen igjen med en countryskive. Kan hende det er nettopp et slikt sjangerskifte som skal til for å ivareta det vi vet bor i denne gutten.