- Jeg vil skape tidløs musikk

(SIDE2): Spellemannvinner Hanne Hukkelberg er et navn mange med rette kjenner til. Men damas eksperimentelle og, ja, kanskje litt sære musikk har ikke akkurat blitt allemannseie riktig ennå.

Nordlig inspirasjon
Med sin tredje plate, «Blood From A Stone», har Hukkelberg lagt seg på en mer rocka linje enn tidligere, noe som muligens kan tilegnes oppholdet i Nord-Norge og Senjas ville natur. Etter å ha bodd i Berlin da hun jobbet med sin forrige plate, bestemte 30-åringen seg for at hun trengte plass. Mye plass.

- Berlin er en stor by som tok masse fokus bort fra det å drive med musikk. Denne gangen følte jeg behov for å finne rom og å tenke meg om. Og i Troms, som jeg for øvrig ikke ante noen ting om på forhånd, fant jeg dette. Det er veldig åpent sted med til tider voldsom natur, og jeg tror nok det var med på å gjøre det musikalske uttrykket mitt mer støyete, sier hun til Side2.

- Hvorfor ble det akkurat Nord-Norge?

- Jeg tenkte på forhånd at Troms var akkurat passe langt unna, uten å være helt i ødemarka. For det tror jeg hadde blitt litt for mye. Grunnen til at det ble Skaland i Berg kommune er enkel. De hadde så fine hjemmesider, og jeg tenkte at «her så det bra ut», ler Hukkelberg.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

- Vil skape tidløs musikk
Onde tunger sier det er på den tredje skiva at en artist virkelig må vise seg fram, men Hanne tar det hele med knusende ro.

- Det å lage plate er alltid vanskelig. Men som på mine to andre plater har jeg også denne gang forsøkt å utvikle meg musikalsk, fornye meg og forske på musikk. Målet mitt er å skape musikk som er tidløs. Jeg ønsker at musikken jeg lager skal henge sammen med både meg selv som person og min samtid. Håpet er å stadig kunne fornye seg, samtidig som man beholder sin personlige egenart. Artister som Joni Mitchell, Nina Simone og Bob Dylan er alle gode eksempler på folk som har fått til dette, mener hun.

Hva fornyelse angår, kan vi blant annet røpe at Hukkelberg har fått med seg gladguttene i Hurra Torpedo som hvitevare-perkusjonister på «Blood From A Stone». Og som den soniske forskeren hun er, berømmer Hanne gutta for sin iherdige innsats.

- De gutta er seriøst flinke, altså. De gikk virkelig hundre prosent inn i oppgaven, og de styrene lenge med å få den rette sounden av hvitevarene. For eksempel kjente de til hvilke søppeldynger som var bra for å finne gamle kjøleskap og komfyrer. Jeg hørte de spille på hvitevarer for første gang på Øyafestivalen, og jeg synes det var veldig morsomt samtidig som det låt veldig fett. Produsenten min foreslo at vi rekrutterte dem til innspillingen, og de stilte opp på flekken. Jeg håper også på å kunne få de med meg live i tiden fremover.

Les anmeldelsen av plata her: En plate uten låter

Artikkelen fortsetter under bildet

Finner musikk i alt
Hukkelberg har fått et aldri så lite stempel på seg som en artist med forkjærlighet for merkelige lyder og instrumenter. Men når vi spør henne om råd til vordende hobbymusikanter med dårlig råd, får vi et noe kryptisk svar.

- Det er kanskje litt svulstig å si det, men jeg tror på å finne musikk i alt. Det er veldig viktig for meg å huske på at da musikk oppsto, fantes det jo for eksempel ikke gitarer og piano. Jeg anbefaler alle som vil eksperimentere med lyd til å lete rundt seg etter lyder man liker, men jeg kan jo tipse om at glass låter bedre enn for eksempel papp.

- Det er ikke lett å plassere deg i noen musikalsk bås. Kan du likevel forsøke å beskrive den?

- Hehe, alle sier det der. Men det er jo faktisk vanskelig å bruke ord for å beskrive musikk i utgangspunktet. Det er nettopp veldig ofte de tingene man ikke greier å sette ord på man uttrykker når man spiller, men jeg ser jo behovet for å kunne beskrive det. Selv vil jeg kalle musikken min cinematisk og veldig variert. Jeg hører veldig sjelden på mine gamle plater, men når jeg gjør det blir jeg ofte sjokkert over hvor spredt det låter. Hver sang lever liksom sitt eget liv, forteller hun.

på rocker’n
- Hva inspirerer deg?

- Når det gjelder inspirasjonskilder har jeg, som de fleste andre, blitt eksponert for masse forskjellig musikk. Gjennom foreldrene mine har jeg hørt mye på klassisk og samtidsmusikk, men man blir jo også påvirket av rene popslagere av Britney Spears og Madonna. Det meste kan inspirere meg, og jeg synes absolutt alle sjangre kan ha noe for seg, selv de aller «verste». Men akkurat nå er det mer rocka ting The Pixies, Sonic Youth og Motorpsycho jeg er mest opptatt av.

Etterlyser bredde
- Hva synes du om ståa i norsk musikkliv om dagen?

- Generelt tror jeg det står bra til her i Norge, dersom du sammenligner med andre land. Det at artister kan få statsstøtte til konserter og plateinnspillinger er en veldig bra greie. Men jeg synes selve utvelgelsesprosessen i kanaler som platebutikker og etermedier kunne vært litt bredere. Nå føler jeg kanskje at det er noen få som får veldig mye oppmerksomhet, og jeg skulle ønske man kunne blitt flinkere på å åpne for enda mer ny musikk, sier Hanne.

Hukkelberg innrømmer glatt at hun ikke helt skjønner poenget med konkurranser i musikk, men ser i disse «Idol»-tider likevel med positive øyne på ståa i norsk musikkliv i dagen.

- Jeg synes det å konkurrere innen musikk er veldig rart, så selv om ting som «Idol» er underholdende, blir det merkelig å forsøke å måle noe så subjektivt som musikk, avslutter hun.

Les anmeldelsen av «Blood From A Stone» på Side2s musikksider!