En plate uten låter
Noen ganger kan du som musikkanmelder bli skikkelig skuffet, slik som denne gangen.
Hanne Hukkelberg
Blood From A Stone
Propeller Recordings
Hanne Hukkelberg har vært et like frisk pust på norsk musikkhimmel som Gro Harlem Brundtlands mimring på AP-landsmøtet om 80-tallet ikke var det i norsk politikk.
Det var med stor spenning jeg satte inn denne platen i spilleren for å høre hvilke retter hun ville diske opp med denne gangen. Avanserte melodilinjer kan jeg lese på promosider for denne platen. Oversatt til norsk betyr det at du skal virkelig lete lenger etter låtene.
Det er mye rytme, mye lyd i seg selv (Hurra Torpedo er med på kjøleskap og måker (naturens verste lyd?) er blant effektene du vil finne. Det du ikke vil finne alt for mye av er noe det er godt å lytte til.
Kanskje er det meningen? En vis mann sa en gang at livet er for kort for dårlig vin og dårlig mat. Livet er også for kort for musikk du må studere uten at du kan forvente at du faktisk vil stå til eksamen til slutt. Hukkelbergs siste utgivelse er et slikt studie. På de 10 sangene er det vanskelig å sette noen kroker på det hele, eller finne noen kroker å henge noe opp på. I seg selv kan det være positivt, men det er uansett viktig at det er noen tiltrekkende egenskaper ved det hele.
Avanserte lydbilder, interessante soniske landskaper og alt der der... men musikk å høre på? Nei. Dessverre. Björk har vært mye flinkere når hun har dykket ned i den musikalske lekekassen. Kanskje har jeg gitt platen for få sjanser, men jeg setter faktisk mye heller på et par andre lekefanter. Det er ingen tvil om at frøken Hukkelberg er dyktig, men her har hun kanskje vært litt for dyktig for seg selv.