Ikke legendarisk
Men Nas gamle venn klarer seg så vidt.
AZ
«Legendary»
(Real Talk Entertainment)
I Eminems første intervjuer nevner han ofte AZ som en sine inspirasjonskilder. På 90-tallet ble Brooklyn-rapperen kjent etter at Nas tok ham med på sin klassiske debut «Illmatic» (på «Lifes a Bitch»), et varmt jern AZ smidde med et album året etter.
Sammenliknet med sin berømte kompis, som forsatt nesten holder koken, har Anthony Cruz karriere ikke tatt av, og 37-åringens åttende album vil ikke gi ham mange nye fans.
Mer en forklaring enn unnskyldning; Svakheten skyldes muligens hans nye hjem, indielabelen Real Talk, som har snappet opp mange etablerte navn på stedet hvil (eller på vei nedover). Det høres ut som AZ har fått servert følgende pitch: - Hei, kom til oss, vi har husprodusenter som kan gi deg beats nesten gratis.
To California-karer, Hollis og Cozmo, har gjort mesteparten, og selv for dem virker det som de har gitt New Yorkeren musikk fra nederste skuff. Trommene på «Get Money», «What Up» (to tamme titler) og «Poli With the Villains» høres ut som en blanding av rester fra hans floppgruppe The Firm og en norsk demo-CD, mens det raske soulsampelet på «Dreams Come True» er like enerverende og utdatert. Det er like corny å vie et eget spor til uklarerte, slitte linjer fra filmen «Casino».
AZ er en flink rapper, mens hans kun brukbare, som oftest sympatiske historier og måten de blir fortalt trenger bedre bakgrunner for å nærme seg relevant, og refreng som tydeligvis er ment å være catchy, blir fort glemt. Jamfør klinelåta «Boy Meets Girl» med Sheek Louch, AZ nye labelmate som slipper til to ganger. Rart når settet kun har én annet gjest; Den vanligvis så animerte Hell Rell, som her er uengasjert.
Hadde det ikke vært for tre låter over snitt, hadde navnet «Legendary» vært en vits, men heldigvis klarer 90-tallets store håp å lande midt på treet. Eminem, hvis du leser dette og vurderer å kjøpe et produkt fra Real Talk, anbefaler vi deg heller denne utgivelsen.