- HP Gundersen Norges eneste geni
Ronni Le Tekrø kan ikke få rost sin nye lekekamerat nok og mener han har minst 190 i IQ.
(SIDE2): Mandag 24. september slipper TNT-gitarist Ronni Le Tekrø soloalbumet «Kingdom of Norway».
Les også:- Journalister er de verste jævlene
Med seg på produsentsida har totningen nok en gang hentet inn HP Gundersen, Bergens store musikalske nestor, som også produserte vårens TNT-album «The New Territory».
- Det har vært et samarbeid mellom indre østland og bergensmafiaen, kan du si. HP Gundersen er jo det eneste vandrende geniet vi har i landet. Han ER bare et geni han. Det er ikke smak og behag en gang. Jeg har vel en middelmådig hjerne mens han må ha en IQ på rundt 190. Og så er han veldig fokusert å jobbe med og streng. Og det er bra for meg!
- Hvordan hører man dette samarbeidet på plata?
- Det er brakt inn stryk her og der og så hører du det på hele produksjonen, egentlig. Men den tyngre delen av rocken ligger og presser seg opp hele tida, altså. Det er tungrock i bunn hele veien.
- Hva synes HP Gundersen om å jobbe med deg?
- Han sier at han synes det er fantastisk og at det kanskje burde skjedd for ti år siden. Han gjorde jo TNT-skiva som vi slapp i år, så jeg må bare fortsette å holde meg med disse flinke folka.
- Hva slags musikk har det blitt til slutt?
- Dette her er powerpop, psykedelia, den musikken jeg drev på med under hele 90-tallet. Samarbeidet med Terje Rypdahl ble jo ganske kjent i Norge. Det er jævlig melodiøs musikk, altså. Kommersielt. Det minner om David Bowie og T-Rex og sånn.
- Hvordan blir dette live, da?
- Live har jeg et eget band som jeg pisker et par ganger i uka nå. Jeg er litt tilbake til der jeg begynte da jeg var 15 år, på øvingslokalet og driver på noe jævlig. Det er gøy. Å ta ting helt fra bunn. Bård Petter (BP) Hovik spiller trommer, Markus O. Klyve på keyboards og Sveinung Hovensjø spiller bass.
- Blir HP Gundersen med live?
- HP var med og spilte slidegitar på en låt «From a birds perspctive», en trist sak. Den handler om fugleinfluensa. En fugl som sitter på pinne og venter på at det skal komme.
- Hva handler låtene om ellers?
- Jeg skriver jo om Kingdom of Norway, blant annet. Der sier jeg «in this God forsaken land, its hard to find a man, whos intentions are real good, forget your neighbourhood». Folk lever jo på hver sin jævla tomt og hilser ikke engang på naboen her i landet. Det er ganske direkte dette her. Og så i låta «Happy» synger jeg om hva jeg føler før jeg går på scenen. «A hungry crowd cries out for more blood», liksom.
- Er dette noe fansen din vil kjenne igjen?
- De vil kjenne igjen gitaren. Jeg kan ikke ta i en gitar, jeg, uten at du kjenner det igjen. Det er det som er min styrke som gitarist. Du kan ta ti tusen gitarister og så kan du plukke meg ut. Det er jeg ganske sikker på at du hadde klart.
- Ja, du har jo ditt eget utrykk?
- Jeg er så trygg på det. Jeg kan faktisk nesten spille dårlig og likevel så bærer lyden. Men det skjer ikke her. Her er jeg på det mest nøkterne jeg har vært på 20 år. Mest våkne. Det har jeg i grunnen vært hele det siste året. Det er derfor jeg har hatt så høy produktivitet også. Jeg har hatt fantastisk høy produktivitet i kraft av å holde meg unna rusmidler. Ikke HELT hvitt, nei, men mindre enn Ola nordmann, liksom.