Gammel jovial gangsta

Snoop Dogg
Malice N Wonderland
(Capitol/EMI)

Snart 40 år gammel slipper Snoop Dogg sitt 10. album, en absurd sjelden kost i den ungdommelige blodsporten kalt rap. California-bikkja overlever blant annet ved å være en kameleon som kan følge hip-hop-terrengets stadige krumspring ved å alliere seg med de hotte og radiovennlige, som oftest uten å beholde vestkyststilen som en gang gjorde ham kjent.

Men det skulle bare mangle. You gotta do what you gotta do. Hadde ikke Snoop hatt denne innstillingen, hadde vi ikke skrevet om han i dag, og da hadde det ikke vært mange relevante Los Angeles-rapstjerner i 2009.

Det er litt trist at den eneste låten med en Cali-rapper, «Upside Down» feat. Nipsey Hussle, har blitt midt på treet, men fan av sjangeren kan hygge seg med sangfulgen Kokane på «Secrets» hvor Battlecat låner The Romantics' 80-tallssviske «Talking In Your Sleep», samt den harde gangstagodbiten «2 Minute Warning».

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Ingen av de tre singlene, fine «Gangsta Luv», tøffe «That’s Tha Homie» og teite «I Wanna Rock», har blitt hits, men Doggy sikter på listene via silkemyke «Luv Drunk», R. Kelly-encoren «Pimpin’ Ain’t EZ» (!) «Different Languages» med sølvstrupen Jazime Sullivan. Han skyter ikke gullfuglen, men soulentusiasten er troverdig som R&B-rapper som høres kul ut selv om han egentlig byr på løs tomprat. Mot alle odds får Snoop også en Lil Jon-låt til å høres råtøff ut i 2009.

Sammen med 19-åringen Soulja Boy hører han derimot malplassert ut, og til tross for at Brandy og Pharrell begge er stødige, er det ikke noe spesielt med avslutningen «Special».

Selv om Snoop aldri blir en stor lyriker, og til tross for at han kunne kjørt litt strengere kvalitetssikring på sitt seneste materiale, er det ingenting som tyder på at den alltid stilige D-O double G ikke kan lage 10 album til. I alle fall 5.