Farvel, The Streets
Mike Skinner sier takk for seg som britenes svar på Eminem. Han vil bli savnet.

The Streets
Computers and Blues
679 Records / Warner

Im packing up my desk
Put it into boxes
Knock out the lights
Lock the locks and leave
Ill leave one evening,
and be seen off by a party for my parting in a bar
Slik avsluttes The Streets femte album. Og dermed også The Streets. Vokalist og komponist Mike Skinner skulle gi seg etter fem plater. Tiden er kommet (om vi skal tro på ham denne gangen), og The Streets takker for seg med hodet hevet.
For de som har fulgt med siden «Original Pirate Material» i 2002 er «Computer and Blues» på sett og vis et lite gjensyn med debuten og et tilbakeblikk på de siste ni årene. Mike Skinner er en låtsmed av rang, og har tilsynelatende null problem med å gå fra de «store», kommersielle tingene til det smalere erkebritiske.
Fra den massive «Trust Me» til den enklere, men funky «Those that dont know». Fra datamaskiner til blues. Tittelen er ikke tilfeldig valgt - her får vi det beste Skinner kan gi oss fra sine to verdener.
Skinner legger opp et solid løp for lytteren gjennom de 14 låtene som løper opp til den avsluttende «Lock the locks». Og det er strengt tatt ikke så mye å utsette på «Computers and Blues», men det må samtidig nevnes at skiva mangler det særegne, det virkelig originale, som vi husker fra spesielt de to første utgivelsene: «Lets Push Thing Forwards», «The Hardest Way To Make An Easy Leaving», «Never Went To Church» og «Dry Your Eyes».
Skinners forfinede sans for melodier, snertne ordvendinger, enkelhet, fengende refreng og groovy beats er absolutt til stede på «Computers and Blues», det fenger bare ikke like mye som før. På en annen side fenger det vesentlig mer enn sist...