Et lettelsens sukk

The Streets
Everything Is Borrowed
Warner Music

Mike Skinner er på mange måter en usannsynlig popstjerne. Men helt siden The Streets krysset over fra undergrunn til mainstream med monsterhiten «Dry Your Eyes», har Birmingham-mannen vært nettopp det.

«Everything Is Borrowed» er hans fjerde og (i følge ham selv) siste utgivelse som The Streets. På mange måter har Skinner her funnet tilbake til sin opprinnelige suksessformel, i hvert fall lyrisk sett. Der «The Hardest Way To Make An Easy Living» fra 2006 fokuserte på vanskelighetene som følger med rikdom og berømmelse, tas vi nå atter en gang med inn i Skinners hverdagsskildrende låtunivers.

Musikalsk er det gjort små, men likevel merkbare endringer siden glansdagene. Allerede på første spor, det grandiose tittelkuttet, skjønner vi at The Streets nå også kan være symfoniske. Men foruten den lekne «Heaven For The Weather», finnes ingen åpenbar hit i «Fit, But You Know it»-klassen her.

«Everything Is Borrowed» når aldri høydene Skinner var i nærheten av på hans definitive klassiker «A Grand Don’t Come For Free». Til mannens forsvar fungerer dog albumet, nærmest sagt som vanlig, utmerket som en helhet. Tekstene er vittige, triste og håpefulle om hverandre, men ordet som kanskje beskriver albumets røde tråd best er lettelse.

Lettelse over å være ferdig med The Streets, kanskje?