Det beste fra Bright Eyes
«Cassadaga» er så bra som du får det fra rockerne i Bright Eyes.
Cassadaga
Bright Eyes
Polydor/Universal
(SIDE2): Søker du på «Cassadaga» på Google får du over 2,5 millioner treff, men de færreste har med Bright Eyes' siste skive å gjøre. Utover det geografisk stedet lefler Cassadaga mer med den sunne sjel - og det er nettopp det vokalist Conor Oberst hjelper deg med: Fred i sjelen.
Les også:Oberst Connors krig
I alle fall om vi skal tolke det musikalske uttrykket på «Cassadaga». Her er det liv og lykke gjennom flotte melodier og smektende komposisjoner som gjelder.
Etter en masende og kaotisk intro som får tonejusteringen til oslofilharmonien til å høres ut som den reneste «Morgenstemning» - kan det være et bilde på vår hverdag? - åpenbarer albumet seg i ro og mak og serverer den ene behagelige lytteropplevelsen etter den andre.
Bright Eyes flørter med symfonien på «Cassadaga» og har komponert skiva omtrent som en filharmonisk konsertopplevelse - med nevnte tonejustering etterfulgt av sats etter sats av lekende gitarer, countrygleder, piano, fiolin og banjo.
Det er ikke fritt for albumet virker ensartet og gjentagende ved første gjennomlytting, men etter hvert dukker små triller og variasjoner frem og nagler «Cassadaga» opp som en bandets beste utgivelser.