Mer enn en onanist

Fatso - Norge 2008. Regi: Arild Frølich. Med Nils Jørgen «Jøgge» Kaalstad, Josefin Ljungman, Kyrre Hellum, Jenny Skavlan, Per Kjerstad og Petter Kaalstad

Aldersgrense: 15 år

(SIDE2:) Opprinnelig hadde filmskaperne av Lars Ramslies roman «Fatso» tenkt å kalle den for «Knullegutt». Men selv synes de tydeligvis at fokus ble feil, og til slutt sa forfatteren selv nei.

Det var en klok avgjørelse, for «Fatso» er en vel så dekkende tittel.

Men sexpraten, og ikke minst sexleketøyene, sitter løst i dette komiske dramaet om en 30 år gammel singel mann som bedriver dagene med å oversette tyske verktøysmanualer og ellers omtrent gå fra vettet fordi han aldri har sex (og aldri har hatt det).

Han kommuniserer på sex chats på nettet under navnet «kaptein kuk» og boltrer seg i damer i fantasien og pornofilmer i virkeligheten.

- Har sprengt intimgrenser

Men en dag bestemmer Rinos pappa (Petter Kaalstad - hovedrolle Nils Jørgen Kaalstads egen amatørskuespillende far i en morsom «heis sveis»-rolle) at det ene rommet i farmors gamle leilighet skal leies ut. Inn flytter den lett forvirrede, usedvanlig søte og aldeles for fristende, «svenskasynden» Malin (Josefin Ljungman). Ikke bare bringer hun verden inn til Rino i form av en yrende forelskelse fra hans side, hun bringer også med seg Rino ut i verden der hennes frittalende venninne Jenny Skavlan vet hvor skapet skal stå.

«Fatso» er to ting.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den er ingen film for fintfølende folk som synes det er støtende å høre navn på kjønnsorganer, en nærmest konstant debatt om sex eller se sprutende sæd. Samtidig er dette en varm beretning om en særdeles utilpass ung mann som mest av alt ønsker å finne sin plass blant «alle de andre».

«Fatso» er en beretning om det å bli trukket ut av sitt skall, om enn kanskje på en litt bakvendt måte.

Hovedgrunnen til at Arild Frølichs film blir noe mer enn en litt plump film om en gutt som aldri får seg et ligg, er Nils Jørgen «Jøgge» Kaalstad.

Kaalstad er rett og slett det største nye talentet som har kommet ut av norsk film de siste to årene. Kaalstad oppviser en fingerspitzgefühl i sitt spill som overgår svært mange andre. Hans evne til å formidle følelser bare ved å lee på et øyelokk eller en skulderbevegelse gjør at Rino fremstår som noe helt annet enn den «dirty» figuren han kunne ha blitt.

Kaalstad spiller Rino med en skjør fortvilelse og sårbarhet som gjør den sexfikserte mannen til en sympatisk skikkelse vi blir mer engasjert i enn frastøtt av. Godt hjulpet av svenske Josefin Ljungman som er sart og utilpass svensk blondine.

Arild Frølich viderefører sin «Pitbull-Terje-variant» i «Fatso» - nemlig at han lar animerte sekvenser bære den mer grafiske delen av historien. Samtidig sier de tegnede strekene til Rino adskillig mer om rollefigurens selvforakt enn Rino gjør selv.

Det gode skuespillet i «Fatso» gjør filmen mindre skarp i kantene enn den kunne ha vært. Det gjør den samtidig mer morsom. De mest vanvittige replikker, spesielt av turbovennen Filip (Kyrre Hellum) leveres, med en varme som gjør «Fatso» til en festlig film for de som ser ikke synes man skal holde grisepraten for en selv. Det burde være mange.

SE VIDEO AV FATSO