Marion (23) har gått ned 90 kilo

Etter slankeoperasjonen har Marion Aase (23) vært gjennom det hun kaller «et rent helvete». Det var ikke den enkle utveien, derimot en siste sjanse, skriver Bergensavisen.

Som 19-åring veide Marion Aase (23) fra Sotra 150 kilo. På dette tidspunktet var hun var livredd for å gå ut av huset.

- Folk på gaten så på meg som om jeg ikke var verdt noe. I tillegg var jeg redd for at jeg for eksempel ikke ville få plass i stolen på restauranten, eller at flypersonale skulle be meg om å bestille et ekstra sete. Jeg hadde mange vonde tanker på den tiden, forteller Marion Aase.

- Ikke noe valg
Marion sto ett år på venteliste før hun ble operert ved Voss sykehus i 2012. Hun ønsket et nytt liv, ikke minst et liv i det hele tatt.

- Jeg hadde prøvd alt, og da mener jeg virkelig alt. Før operasjonen fikk jeg beskjed om at jeg kunne dø under inngrepet, men det hadde jeg gjort altfor tidlig uansett dersom jeg hadde fortsatt å legge på meg, sier 23-åringen alvorlig.

- Jeg hadde ikke noe valg. Det var min aller siste sjanse, legger hun til.

Legene spådde at hun skulle gå ned mellom 40 til 60 kilo i etterkant.

- Men jeg har klart å gå ned 90 kilo på 14 måneder. Jeg trener omtrent hver dag, og passer nøye på hva jeg spiser. Det krever enormt mye av meg, sier Marion Aase.

Mange hensyn
Hun kan ikke spise fett eller sukker. Da blir hun veldig kvalm, og kaster opp. I verste fall besvimer hun. Vitamintilskudd må hun ta resten av livet.

Hun angrer ikke, selv om tiden i etterkant har vært vanskelig.

Nå ønsker hun å fortelle sin historie for å avlive myten om at slankeoperasjoner er en «quick fix».

- Det er ikke bare å slenge seg ned på sofaen med potetgullposen etterpå. Bivirkningene og operasjonene for å få vekk overflødig hud har vært ekstremt tøffe, sier Marion Aase.

Angst og smerte
Selv har hun tatt to operasjoner i etterkant. Hun har fjernet overflødig hud på lårene, samt tatt en såkalt «body lift». Dette er i prinsippet bukplastikk rundt hele kroppen.

Sistnevnte måtte hun selv betale 100 000 kroner for, da huden hennes ikke var lang nok for at det offentlige kunne dekke kostnadene.

- Denne operasjonen var noe jeg måtte gjøre selv om huden min var noen centimeter for kort. For meg var det nødvendig, sier Marion.

Hun forteller at etter operasjonen fulgte to måneder med omtrent konstant smerte. Noe som igjen resulterte i angst og depresjon.

- Jeg måtte ha hjelp av kjæresten til å gjøre de enkleste ting. Det var et rent helvete. Likevel var det verdt det.

Enda gjenstår to operasjoner.

- I tillegg til alt dette må man trene og spise sunt dersom man faktisk skal gå ned i vekt. Det tror jeg ikke så mange forstår. Det er ingen enkel løsning.

Marion tok en slankeoperasjon som kalles Gastric sleeve. I en slik operasjon fjerner man cirka 95 prosent av magesekken.

Indre styrke
Den er noe mindre omfattende enn Gastric bypass, som er mest vanlig. Da minsker man magesekken og forkorter lengden på tynntarmen, men fjerner ingenting fra kroppen.

- Familien og kjæresten har vært viktig for meg. Jeg får også god hjelp fra treningssenteret mitt. Alt dette er nødvendig for å lykkes, i tillegg til styrken jeg må finne inne i meg selv.

Nå er det fire måneder siden forrige operasjon, og hun trener hardt for å slippe å ta neste.

- Det er alltid aller siste utvei. Jeg har forsøkt å trene vekk den overflødige huden på armene mine, men noen ting er rett og slett umulig. Jeg er glad for at jeg opererte første gang, men livet mitt er, og kommer fortsatt til å være tøft.

Økning på Voss
Pasienter med sykelig overvekt i Bergen blir henvist til operasjon ved Voss sjukehus.

Per august står 550 pasienter på venteliste. Det har vært en jevn økning i antall pasienter de siste årene.

Håper på utflating
I 2009 ble det gjennomført 100 operasjoner i forbindelse med overvekt på Voss. I 2012 hadde dette tallet økt til 234. I løpet av første halvår i 2014 har 132 pasienter blitt operert.

- Det er et faktum at fedmeepidemien har nådd Norge. Antall overvektige vil fortsette å øke, og det man kan håpe på er at det vil flate ut på et tidspunkt, forteller overlege ved Haukeland universitetssjukehus, Hans Jørgen Nielsen.

Han jobber til daglig ved kirurgisk avdeling på Voss sjukehus.

- Før man eventuelt opereres får man beskjed om at dette ikke er en enkel snarvei. Man må fortsatt gjøre en livsstilsendring i etterkant. I tillegg kan eventuelle bivirkninger for mange bli veldig slitsomme, sier overlegen.

Les flere saker i Bergensavisen