Frieriet gikk ikke helt etter planen: – Jeg var helt satt ut

Det er sommer i sørlandsbyen. Inn gjennom sprossekledde vinduer flommer solen og avslører nyvaskede vinduer og ryddige stuer i huset der familien Arredondo/Sødal er fjerde generasjon. 

Bare en tusjstrek på en stolrygg, fargekodede pianotangenter og noen knivstikk i kjøkkenbordet avslører at her bor også to viltre gutter på syv og fem.

Maria ler hjertelig når vi antyder at det ikke ser ut som familien har barn:

– Det var godt at dere skulle komme på «hjemme-hos». Vi har ryddet i to dager! Hun viser frem rosa velpleide negler.

– En gave til meg selv for å markere at vi ikke lenger har bleiebarn!

Oppvekst med alenemor

Selv om musikk og sang alltid har vært en del av livet til Maria, lå det ikke akkurat i kortene at den sjenerte jenta, som vokste opp i Vennesla litt nord for Kristiansand, skulle bli verdensstjerne. 

Marias mor, Grete Lill, var 21 år da hun kom hjem med «kul på magen», men uten mann. Maria var et av de første barna født utenfor ekteskap som ble båret til dåpen i Frikirken i Vennesla. 

Marias mamma hadde sin barnetro, men var ikke aktiv i menigheten. Det var derimot «pappa», som Maria kalte sin bestefar. Maria elsket å være med ham i kirka, høre på sangen.

På sengekanten var det mamma som sang sanger fra «Like til Betlehem». Slik vokste Maria opp på loftet hos besteforeldrene i en raus, trygg og inkluderende familie – og med en tro som var basert på nestekjærlighet.

Les også:  Espen PA Lervaag: Derfor skjulte han troen sin

Ble oppdaget som 14-åring

Da Maria var seks år, møtte moren den chilenske flyktningen Nelson. Fra ham fikk Maria sitt eksotiske etternavn og fire lillebrødre i løpet av fire og et halvt år.

Først da hun var 14 år møtte hun sin biologiske far. Da var talentet allerede oppdaget.

For selv om hun vokste opp i et hus der alle sang, var den lille, lyse jenta forsiktig med å heve røsten offentlig. Helt til en lærer lokket henne til å synge for klassen. 

To cola­bokser med guttebandet Backstreet Boys på var hennes første honorar. Sangen var Sissel Kyrkjebøs «Kjærlighet». 

Så ble det julekonsert i Frikirken. Deretter gikk det slag i slag med platekontrakt, studioinnspilling – og ikke før hadde hun eksamenspapirene fra ungdomsskolen i hånda, så flyttet hun til Oslo der hun bodde hos manageren sin og kona hans.

Artistkarrieren har vært hektisk og suksessrik. Hun har spilt hovedrollen i «Sound of Music», deltatt i «Melodi Grand Prix» og «Stjernekamp». Hun har gitt ut seks plater og en haug med singler. 

Men for nordmenn flest er hun kanskje mest kjent for julekonsertene. I fjor solgte de 26.000 billetter. Det er store tall i Norge, men forsvinnende lite målt mot Kina-tallene, der hun for tiden har tre millioner nye avspillinger hver dag og vil passere to milliarder avspillinger innen året er omme. Vi skal komme tilbake til det.

Den store kjærligheten

For artistlivet har ikke bare sikret henne suksess på scenen. Det har også skjenket henne den store kjærligheten, Torstein.

Torstein Sødal er «ur-­kristiansander». Han kan telle slektsledd tilbake til omtrent da Christian Kvart grunnla byen med rutenett-gater og ­renessansebygg. Sødal-slekta er stor og musikalsk. Som Maria er også han vokst opp i Frikirken.

Selvsagt var det musikken som brakte dem sammen. På lange bilturer til og fra julekonserter vokste det frem et vennskap så sterkt at Maria bare motvillig måtte innrømme at hun var forelsket. Det tok år før de skjønte at så sterke følelser nyttet det ikke å kjempe imot.

Sommeren 2014 spiller Maria hovedrollen i sommerspelet «Køber-mysteriet» på Hankø. Den kommende ­frieren sykler Norge på langs. På sykkelsetet planlegger han det perfekte frieriet. I Mosjøen ser han på ringer, men klarer ikke å bestemme seg for den rette før han er i Gjøvik. Der­etter inviterer han kjæresten på slottsferie i Danmark.

Les også: (+) Leserne forteller: Kjære mannen min. Jeg håper du snart forstår hva du går glipp av

Alle gode ting er tre

– Ja, nå skal du høre, sier Torstein og ser over kjøkkenbordet på kona før de begge spruter ut i latter. 

Vi mer enn aner at frieriet ikke gikk helt etter planen. For Torstein så for seg gressende rådyr og duftende blomstereng som den perfekte kulisse. Men han tok ikke høyde for at Maria gikk på høyhælte sko som sank ned i det myke gresset. 

Nytt frierforsøk på balkongen utenfor slotts-suiten. Det gikk heller ikke, da den vordende brud begynte å synge med på sangen han ville fremføre for henne. 

Og da han på tredje forsøk ­endelig fikk gått ned på kne, plukket frem ringen og sunget «I never knew I could feel this way», ble Maria stum. Helt stum. I 45 minutter!

– Jeg måtte spørre henne om hun ikke skulle svare, forteller Torstein.

– Jeg var helt satt ut. Jeg måtte gjenvinne kontrollen, repliserer Maria. Før de begge ler igjen.

Men gift ble de med «Sound of Music»-inspirerte nonner langs benkeradene i kirkeskipet og servering av Marias favorittrett som barn, joikakaker og makaroni, utenfor kirken. Deretter var det fest for 170 gjester på Festningen i Kristiansand. Brudeparet sang duett, og hele selskapet stemte i.

Ti år og to unger senere ­vibrerer kjærligheten fortsatt mellom de to.

– Han er mitt ankerfeste. Der jeg er urolig og usikker, er han trygg og rolig. Han har gitt meg så mye selvtillit og gjort meg mye tryggere. Han er en eventyrer. Jeg er mer forsiktig, sier Maria og forteller om den gangen han inviterte på sykkeltur til Danmark. De endte opp i Praha.

Begge har levd av musikk «hele livet». Som Maria har også Torstein deltatt i «Melodi Grand Prix». Han har holdt utallige julekonserter, blant annet med Hanne Krogh. I 2011 holdt paret sin første julekonsert sammen. Siden har de fortsatt.

– Julekonserter er helt spesielt. Noen kommer for nostalgien og vil høre barndommens julesanger. Andre vil ha pause fra hverdagen. Julen er som et forstørrelsesglass. Det gode blir bedre, det såre enda mer sårt. Også musikk forsterker følelser og minner, sier Maria, som må innrømme at det kan være tungt å være så mye borte fra ungene i adventstiden.

Flyttet hjem

I 2018 flyttet paret tilbake til Kristiansand og inn i huset som Torsteins oldefar hadde bygget. Der skal Elijah (7) og Samuel (5) vokse opp.

– Å bli mor gjorde meg både sterkere og mer sårbar. Det tok litt tid før vi fikk førstemann. Vi visste ikke om det ville gå, vi håpet og ba. Så kom Elijah på selveste julaften som verdens beste juleunder. Å holde ham i armene første gang var den mest fantastiske følelsen.

Da nummer to kom til verden, var Norge korona-stengt. Familiene til de ferske tobarns­foreldrene sto langs veien og viftet med flagg, men fikk ikke besøke den lille familien på flere uker.

De to sønnene var også en viktig del av årsaken til at Maria og Torstein i fjor valgte å bryte med Frikirken i Kristiansand.

Begge var vokst opp i frikirkemiljøet. Det var der de hadde sin tilhørighet, der de hadde familie og mange venner.

Bruddet med Frikirken

– Vi var fjerde generasjon i Frikirken. Våre barn skulle bli femte generasjon. 

Men da Frikirkens konservative syn på likekjønnet ekteskap ble gjort til et bekjennelsesspørsmål, kunne ikke Maria være med lenger. Det ble et samvittighetsspørsmål.

– Jeg ønsker kjærlighet og trygghet for mine gutter, og jeg vil at de skal behandle andre mennesker – uansett legning – med godhet og respekt. Jeg mener ikke at likekjønnet samliv er synd. Jeg har mange skeive venner. De er også skapt i Guds bilde. Deres kjærlighet er vakker, sier Maria engasjert.

Hun innrømmer at hun var både skuffet, forbannet og trist da hun skjønte at hun måtte bryte med miljøet der hun hadde tilbrakt hele sitt liv. Men troen har hun beholdt.

– Troen gir meg trygghet og motivasjon. Det gir mening å tro på noe som er større enn oss selv, sier hun. Og understreker at det er holdningene og bekjennelsen i Frikirken hun reagerer så sterkt på, ikke menneskene.

– Noen ser kanskje på meg som en slags fiende, men jeg har ingen fiender. Nå er vi aktive i den lokale menigheten her på Lund og i domkirken i byen. Der har vi blitt møtt med mye omsorg og forstå­else.

Maria blir stille. Det er ­tydelig at bruddet har kostet. I engasjementet er det lite igjen av den beskjedne, litt forsagte jenta fra barndommen.

Frikirken er forelagt uttalelsene i dette intervjuet.

Superstjerne i Kina

Mors­rollen, ekteskapet – og kanskje alderen – har gjort henne trygg. Det kommer godt med når hun igjen skal til Kina og møte horder av fans.

Hva som er årsaken til hennes enorme popularitet i Kina er ikke godt å si, men sikkert er det at hun har fått god drahjelp av en av Kinas mest berømte spillkjendiser, BurNIng. 

Han bruker låten hennes, «Burning», som sitt varemerke. I fjor ­hadde Maria sin første TV-opptreden på den kinesiske statskanalen CCTV. Så mange som en milliard kinesere ser på kanalen.

– Det er helt vilt. Det er så store tall at det er vanskelig å forstå. Menneskemøtene kan jeg forholde meg til, men disse tallene! De er rett og slett ­uvirkelige, sier Maria.

I løpet av våren og forsommeren har det blitt flere turer til Kina. Til nye TV-opp­tredener, men også for å holde konserter på festivaler. I Norge er gullstrupen «julestjerne» – i Kina superstjerne.

Men aller best trives Maria når hun kan legge seg på stuegulvet i joggebukser og en gammel kofte fra 1960-tallet og leke og bare være mammaen til Samuel og Elijah.