Lytter etter signaler fra Mars

Live: Så langt er det ikke kjent om landingsfartøyet Schiaparelli har kommet seg trygt ned.

PÅ MARS: En tegning av modulen Schiaparelli på overflaten av Mars. De første signalene fra Mars-sonden Trace Gas Orbiter (TGO) har nådd jorden. Vi venter nå på livstegn fra Schiaparelli.
Publisert

Onsdag kveld fikk ESAs kontrollrom i Darmstadt kontakt med sonden Trace Gas Orbiter (TGO), som nå ser ut til å ha gått inn i bane rundt Mars.

TGO forsøker nå å plukke opp signaler fra sonden Schiaparelli som etter planen skulle lande på Mars.

Forskerne i kontrollrommet i Darmstadt hadde kontakt med sonden mens den passerte gjennom Mars-atomsfæren i høy hastighet, og signalene tydet blant annet på at bremsefallskjermen løste seg ut som den skulle. Men like før landingen forsvant signalet.

- Ikke et godt tegn

ESAs operasjonsleder Paolo Ferri advarer mot å trekke forhastede konklusjoner, og sier det er nødvendig med mer analyse av dataene som er hentet inn.

– Men dette er selvfølgelig ikke gode tegn, sier han.

Stemningen er spent blant forskerne i ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland. Det store spørsmålet nå er hva som har skjedd med Schiaparelli, som etter planen skal sende informasjon fra Mars sin overflate.

Uklart

ESA har i flere år hatt romsonden Mars Express i bane rundt den røde planeten. Sonden tok opp signalene fra Schiaparelli sendte ut på sin ferd mot overflaten. Opptaket ble raskt analysert av ESAs eksperter.

– Opptaket fra Mars Express gir oss ingen konklusjon – det er uklart hva status er for landeren, meldte ESA på Twitter like etter klokka 19.

Du kan følge hendelsene fra kontrollrommet under. Artikkel fortsetter under.

Har sonden overlevd landingen, vil den skru seg på og sende nye signaler.

Her er en etterligning av romfartøyet Schiaparelli.

Den viktigste delen av ESAs Mars-ferd ExoMars er likevel TGO, som nå har gitt lyd fra seg i bane rundt Mars.

TGO er et avansert fartøy som skal «snuse» på partikler fra Mars-atmosfæren, på jakt etter tegn til liv.

Lete etter livstegn

Dersom landingen til Schiaparelli lykkes, vil den neste fasen i den europeisk-russiske ExoMars-ekspedisjonen påbegynnes i 2020.

Alternativet er at Schiaparelli har levert en såkalt «heroisk fiasko», slik det britiske romfartøyet Beagle 2 gjorde i 2003. Den gang mistet man all kontakt med fartøyet da det landet.

Hovedformålet med ekspedisjonen er å finne tegn til liv. Blant annet skal fartøyet TGO undersøke om metangassen på Mars er et tegn på dette.

– På enda lengre sikt er målet å sende mennesker opp dit, sier Kristian Pedersen, direktør for det danske romforskningsinstituttet DTU.

Sju måneder

Romfartøyets 500 millioner kilometer lange ferd til Mars har tatt sju måneder.

Ferden mot Mars har gått med en hastighet på 21.000 kilometer i timen. Den siste etappen begynte landingsmodul rundt klokken 16.42 norsk tid.

Cirka seks minutter tok det fra modulen entret atmosfæren til den nådde overflaten.

Fallskjermer og styreraketter hjalp den 577 kilo tunge modulen det siste stykket på vei mot overflaten til jordens naboplanet. Spørsmålet nå er altså om landingen ble vellykket. (©NTB)