- Lyntog er en hån mot de som sliter med dårlige veier

Tirsdag offentliggjorde Jernbaneverket konsulentrapportene som er med på å danne grunnlaget for det videre arbeidet med å se om høyhastighetstog mellom noen av de største byene i landet vil være aktuelt.

I beste fall ser en for seg en reisetid mellom Oslo og Bergen på under to timer.

Les også: Her kan høyhastighetstog stoppe i Norge

Noen anbefalinger fra Jernbaneverket vil ikke komme før i månedsskiftet januar/februar, og konsulentrapportene sier lite om pris, men tidligere anslag har snakket om en utbyggingskostnad på rundt 500 milliarder kroner for høyhastighetstog. Prisen avhenger svært av hva slags løsninger som velges og hvilke strekninger en vil gå for.

På et seminar om lyntog i fjor presenterte Transportøkonomisk institutt (TØI) et regnestykke som viste at turen Oslo-Trondheim vil koste deg som passasjer mellom 1600 og 6000 kroner - vel å merke hvis alt av kostnader skal dekkes over billetten og uten at det gis subsidier. Derfor er det et stort ønske om å få godstransport inn på de samme linjene for å fordele kostnadene.

Hoderisting fra Frp

Fremskrittspartiets Arne Sortevik, som sitter i Transportkommitteen på Stortinget, er svært oppgitt over de rapportene som nå legges fram - og hele lyntogprosjektet generelt.

- Høyhastighetseventyret får nå mindre fart, det er åpenbart når det snakkes mye om 250 km/t og ikke lenger så mye om 330 km/t. Og fortsatt må vi vente på regnestykkene som viser hva dette skal koste å bygge og hva det skal koste å drifte - altså hvor mye billetten skal koste, sier Sortevik til Nettavisen.

- Et høyhastighetsnett som omtalt og fremvist i dag vil koste mye! Anslagsvis 500 milliarder, avhengig av hvor mange spor man foreslår å bygge. Det tilsvarer fem ganger så mye som de samlede investeringene i Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2010-2019, påpeker Sortevik.

Ryker sykehjemsplasser?

Han er spesielt oppgitt over at 500 milliarder til lyntog ser ut til å anses som en akseptabel investering, mens Frps forslag til infrastrukturutbygging blir latterliggjort.

- Vil norsk økonomi «tåle» dette når Frps forslag om økt satsing på vei og bane blir møtt med påstander om uansvarlighet, økte renter og ødelagt økonomi? spør Sortevik.

- Om et slik beløp, eller deler av et slikt beløp skal dekkes inn gjennom dagens budsjettsystem og rammer – hvor mange sykehjemsplasser skal brukes på å bygge lyntog?

Sorteviks hovedinnvending er nettopp selve investeringsutfordringen.

- Om lyntog skal finansieres utenfor statsbudsjettet, er jo det en aksept for at Frps forslag til NTP (580 mrd. høyere over en tiårsperiode enn dagens NTP, journ.anm.) både er mulig og ansvarlig. Om lyntog skal finansieres innenfor statsbudsjettet må det forklares hva som skal prioriteres. Skal lyntogsatsing da gå på bekostning av nye veier, dagens jernbane, dagens sykehus og dagens sykehjem? spør stortingsrepresentanten.

- Når Regjeringen bruker 50 millioner kroner til å utrede lyntog, bør man jo kunne forvente at regjeringen også har en tydelig løsning på finansieringen dersom dette prosjektet skal finansieres, mener han.

- En hån

Sortevik selv ønsker at en skal få til en modernisering av jernbanen i henhold til Jernbaneverkets egne anslag på rundt 100 milliarder kroner, der det i all hovedsak vil være opprusting av dagens nett med dobbeltspor og hastigheter på rundt 200 km/t. Resten av pengene vil de bruke på veier.

- Det politiske prosjektet høyhastighetsjernbane er en hån mot de som daglig sliter med dårlige norske veier, og en gammeldags og utslitt jernbane, mener Sortevik.