Livet etter ulykkene

På 80- og 90-tallet herjet han rundt på fotballbanene i fylket. Om noen uker reiser Joar Eira Rasdal (40) til Sunnaas sykehus etter nok en nedtur.

Joar Eira Rasdal (40) fra Kautokeino var en av de mest talentfulle og allsidige idrettsutøvere i Finnmark på 80- og 90-tallet. Han ble nordnorsk mester i kombinert og langrenn, og herjet rundt på fotballbanene for både Kautokeino, Alta IF og samelandslaget.

Artikkelen er levert av Finnmark Dagblad

Nær sagt alle i finnmarksidretten visste om Joar Eira Rasdal. Så skjedde det fatale.

Rasdal kjørte bilen da han og en jaktkamerat i oktober 2003 var på tur på elgjakt oppe i Anarjohka i Karasjok kommune da en utposing i en blodåre mellom hjernen og hjerneskallen sprakk. Det resulterte i utforkjøring med den følge at jaktkameraten omkom.

Joar Eira Rasdal ble sendt på sykehus og lå ni døgn i kunstig koma. Trykket mellom hjernen og hjerneskallen var så store at legene måtte fjerne en del av hjerneskallen. Det gikk seks uker før de sydde delen på plass igjen.

3686614

Nok en ulykke
Drøyt fire år seinere var han involvert i nok en trafikkulykke. Han fikk et epilepsianfall under kjøring ved Máze og kolliderte med en bil med en familie på fire fra Alta. Heldigvis ble ingen alvorlig skadet.

I fjor høst fikk han tre påfølgende epileptiske anfall hjemme. Heldigvis var det andre til stede som fikk ringt etter hjelp.

Så for noen uker siden fikk han såkalt drypp i hjernen. Igjen bar det i hui og hast til sykehuset.

Finnmark Dagblad traff Joar Eira Rasdal denne uka på Opptreningssenteret i Alta. Her skal han være også i neste uke, før turen går rett til Sunnaas sykehus utenfor Oslo for mer oppfølging og hjelp.

Reinkappkjøring
De siste årene har Joar Eira Rasdal hatt hovedfokus på én ting: Reinkappkjøring. Det hjelper ham i tunge stunder.

- Jeg har nærmest gitt opp. Det eneste som holder meg oppe og som jeg bryr meg om, er kjørereinene mine. En av mine rein har verdensrekorden i reinkappkjøring med slede, sier han og glimter til.

- Med kjørereinene kommer også konkurranseinstinktet mitt fram. Selv om det ikke er jeg som konkurrerer, så er det mine rein som jeg har vært med å jobbe med, sier han.

- Jeg tenker på reinene mine hele tiden. Man kan fortelle dem om alle problemene man har, og de lytter, sier han og smiler.

Er bekymret
Både moren Ellen Eira Rasdal og søsteren Astrid Rasdal Kemi er engstelige på grunn av Joars helsetilstand.

- Han ble aldri mer den samme Joar etter den første ulykken. Personligheten ble endret, sier søsteren Astrid.

Joar bodde hos mora for inntil tre år siden. Da fikk han en kommunal leilighet. Han har også en assistent i hundre prosent stilling, og hjemmehjelp som vasker i leiligheten to ganger i uken. Likevel mener både mor og søster at kommunen burde ha gjort mer.

- Han har ikke fått den oppfølgingen som vi mener at han skulle ha fått. Jeg har skrevet bekymringsmelding til kommunen, og har også klaget til fylkeslegen. Joar er så svekket at han ikke er klar over sine rettigheter, sier Astrid Rasdal Kemi som er utdannet sykepleier.

- I Kautokeino kommune virker det som at de skjuler ting og ikke forteller hvilke rettigheter han har, for å spare penger, sier moren Ellen Eira Rasdal.

- Jeg har mast og mast på kommunen for at de skal følge opp Joar mye bedre. Nå er jeg sint, og godtar ikke at han skal forfalle helt. Til oss sier kommunen at Joar ikke er umyndiggjort, og at jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men jeg som mor ser jo hva han trenger, og jeg makter ikke det alene.

Ikke blitt fortalt om rettigheter
- Ingen har fortalt meg om rettighetene mine. Det er sikkert mange rettigheter som jeg ikke vet om, sier Joar Eira Rasdal selv.

- Hadde jeg fått bedre oppfølging og mer opptrening, så hadde det hjulpet. Jeg har aldri hatt tilbud om fysioterapeut i Kautokeino. Jeg får trene ved senteret, men det blir ikke noe av det, sier han.

- Han må ha noen som er der og trener sammen med ham, sier moren.

På generelt grunnlag
Enhetsleder Sara Kristine Loso i Kautokeino kommune vil ikke uttale seg om Joar Eira Rasdal og hans tilstand.

- Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker, men på generelt grunnlag kan jeg si at vi tildeler tjenester etter individuelle behov, men at vi i perioder har ventetid. Vi setter i gang tiltak der vi kan gjøre det, sier hun.

Les flere saker i Finnmark Dagblad her.