Lillebrors sjarmetappe

Knerten – Norge 2009. Regi: Åsleik Engmark. Med Adrian G. Smith, Petrus Christensen, Pernille Sørensen, Jan Gunnar Røise, Amalie Blankholm Heggemsnes, Per Schaanning, Per Jansen

Aldersgrense: Tillatt for alle

Og får vi skynde oss å tilføre – Åsleik Engmarks personinstruksjon. Engmarks første spillefilm viser at han har et sikkert håndlag med andre prestasjoner enn sine egne, spesielt Adrian G. Smith som Lillebror, Amalie Blankholm Heggemsnes som Vesla og Petrus Christensen som storebror Filip.

Historien er som følger. Far (Jan Gunnar Røise) har mistet jobben, og familien som også består av mor Pernille Sørensen, må flytte til landet fordi far skal bli omreisende selger. Som Anne-Cath. Vestlys krav til dramatiseringer har vært – her er ingen modernisering av tid og sted. Vi snakker 1950-tallet på inngangen til rockeperioden.

Lillebror synes det er altfor få barn på Gampetreff der de bor, så han finner selskap i trepinnen Knerten. Som de fleste vet snakker Knerten til Lillebror, men ikke til noen andre. Sammen finner de på mye, ikke alt like fornuftig.

Adrian G. Smith på sju år er et funn som Lillebror. En sjelden naturlig tilstedeværelse som går rett gjennom lerretet.

Åsleik Engmark og Birgitte Bratseth har klart å lage en svært varm og søt historie, der jeg vil tro noen av tidens gamle tradisjoner (som at barn ikke får være med inn i butikken) bare virker pussig. Samtidig vil jeg tro at barn vil feste seg mer ved Knerten og Lillebrors fall gjennom gulvet i familiens nye pillråtne hjem enn at mor og far lever i et kjønnsmønster som ikke engang deres gjør i disse dager.

Et par scener, som spesielt butikkscenene er for lange i forhold til historiens driv og ødelegger noe av rytmen i fortellingen i starten. Siden dette handler om «gamle dager», kunne filmen fint lagt inn små forklarende hint om hvorfor ting skjer. For eksempel hvorfor blir damene gale når en kvinne i rød sportsbil stikker av med fars vanskelig solgte kulørte strømpebukser? Hvor mange får med seg at damen i bilen er en fetert stjerne?

Når det er sagt, skal filmskaperne ha ros for at de aldri bryter opp filmens gode, lune affære.

Det hele er ganske så hyggelig og ufarlig til Lillebror har et grusomt nifst mareritt, som kom like uforvarende på undertegnede som den lille karen som satt ved siden av meg i kinosalen. Pass opp!

«Knerten» er beregnet på de minste, laget for de minste og i et tempo som ligger langt fra for eksempel rakkerungene Phineas & Ferb på TV. For ungene Side2 så filmen med var den animerte Knerten helt klart den mest fascinerende i det hele.

«Knerten» fungerer best når Lillebror og Knerten har sine passiarer og når Lillebror finner vennskapet i «prinsessen» Vesla. Solide voksenroller fra Jan Gunnar Røise, Pernille Sørensen og Per Jansen for å nevne noen, støtter opp om dem filmen faktisk handler om, og godt er det. Filmen varer i 1 time og 15 minutter. Det er akkurat passe.