Larvik-jenta (18) har satt seg selv i livsfare 120 ganger

Larvik-jenta (18) sliter med selvmordstanker og setter seg selv i livsfare så ofte at hun er på politiets «topp 5»-liste over utrykninger de siste årene. Men når hun ber om å bli lagt inn, får hun nei, skriver Østlands-Posten.

- En dag vil det være for sent, sier hun.

- Føler meg sviktet av systemet

Politiet har siden 2011 måttet rykke ut 120 ganger etter at Larvik-jenta (18) har satt seg selv i livsfare. Men når hun ber om innleggelse, får hun beskjed om at hun ikke er syk nok.

«Kristine» (ikke hennes eget navn) er sliten da ØP møter henne. Øynene er triste, munnen sammenbitt.

Siden hun var 11 har hun kjempet mot tankene, mørke og truende. En hendelse så skjellsettende at hun ikke engang klarer å forsøke å beskrive den, forvandlet den en gang så glade jenta til en innesluttet nervebunt med til tider sterke selvmordstanker.

- Forteller jeg om det, kommer jeg bare til å begynne å grine, sier hun lavt.

- Og det orker jeg ikke nå.

Da hun var 15 ble hun overtatt av barnevernet. Skolegang har det blitt så som så med. Mobbingen ble for massiv.

- Jeg er blitt ydmyket. Kastet isklumper på. Men orda var alltid verst. «Du er ikke verdt en dritt!» Sånt glemmer man ikke, sier hun og ser dypt ned i bordplata foran seg.

120 utrykninger

I fjor slo politiet i Larvik alarm gjennom ØP etter å ha måttet rykke ut 87 ganger på to år for å redde henne.

Lista over diagnoser er nesten like lang: posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, ADHD, dissosiering.

Hun har blitt plassert på enetiltak, en egen, kommunal bolig der hun til enhver tid er omgitt av omsorgspersoner. Det har hatt liten effekt, mener hun.

- Jeg vet ikke hvor mange selvmordsforsøk det har blitt. Men det er mange. Veldig mange, sier «Kristine».

Senest i påsken var tankene der igjen.

- Men da legevakten ringte sykehuset i Tønsberg, mente legen der borte at tilstanden min ikke var akutt nok, forteller hun oppgitt.

Resultatet ble et nytt selvmordsforsøk.

Leder i Larvik-politiets ordensavdeling, Berit Moksnes, opplyser at utrykningene har fortsatt.

- Fra 23. januar 2013 har vi 33 loggførte hendelser knyttet til jenta.

Det fører henne opp på politiets «topp 5»-liste, ifølge Moksnes.

- Hun er blant dem vi har håndtert flest ganger. Det er en uheldig og fortvilet situasjon for oss, men dette er helsesektorens definitive ansvar.

Lei av brutte løfter

«Kristine» er redd for hva som vil skje dersom helsevesenet ikke snart reagerer.

Hun forteller at hun en rekke ganger er blitt innlagt, men bare for ett døgn av gangen.

- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre at «nå skal du få hjelp, det lover vi deg». Men ingenting skjer.

18-åringen føler seg sviktet av systemet.

- Er det greit at jeg dør? Plutselig en dag vil det være for sent. Og hva med alle de andre, som også har det slik?

- Verken sett eller hørt

Til tross for at Larvik kommune har gitt henne en bemannet bolig, velger «Kristine» stort sett å oppholde seg andre steder.

- Legene sier jeg har det beste tilbudet i Vestfold, men jeg føler ikke at jeg blir verken sett eller hørt. Hvorfor skal jeg oppholde meg i en leilighet der jeg ikke får hjelp uansett?

Kan ikke bruke tvang

- Om noen skal legges inn på sykehus avgjøres av spesialisthelsetjenesten. Tiltakene som kommunen har ansvar for, er utelukkende basert på frivillighet, sier Åse Heibø, leder i omsorgstjenesten for rus og psykiatri i Larvik kommune, som understreker at hun på grunn av taushetsplikten uttaler seg på generelt grunnlag.

- Det vi kan gjøre er å tilrettelegge med tiltak og prøve å motivere til å ta gode valg.

Tvang kan kun brukes i helt spesielle tilfeller, opplyser Heibø.

- Hvis det er nødrett, det vil si umiddelbar fare for liv og helse, har vi lov til å bruke tvang. Vi kan ikke bruke tvang overfor noen som er vurdert til å være samtykkekompetent. Hvis vi er i tvil ber vi om en vurdering fra lege/spesialisthelsetjenesten.

- Er en person som må reddes av nødetatene 33 ganger siden januar i fjor å anse som samtykkekompetent?

- Slike vurderinger er alltid vanskelige. Systematisk og planlagt tvang kan ikke brukes hvis vedkommende er vurdert som samtykkekompetent. Vi må forholde oss til lovverket, svarer Heibø.

- Går på skjønn

Fungerende fagsjef for Klinikk Psykisk helse og rusbehandling ved SiV, Arne Repål, sier at det kan være vanskelig å avgjøre om noen skal legges inn eller ikke.

- For å legges inn skal du ha en alvorlig sinnslidelse samt utgjøre en fare for deg selv eller andre mennesker. Men dette går på skjønn, sett opp mot pasientens historikk. Det kan for eksempel være en balansegang mellom selvmordsforsøk eller selvskading.

Repål kjenner ikke til den spesifikke saken, men sier til ØP at det i slike tilfeller må gjøres en totalvurdering.

- Men er det fare for liv, skal man ha mulighet for innleggelse som alle andre.

- Jenta fikk beskjed om at det ikke var akutt nok, hva skal til for at noe er «akutt nok»?

- At det foreligger informasjon om at det er fare for eget liv. Men den enkelte situasjonen må vurderes for seg selv.

- Vil du si at dette var en feilvurdering fra Tønsberg?

- Det er vanskelig for meg å si, særlig i tilfeller der man har historie med selvskading.

Les flere saker i Østlands-Posten