– Vi hadde lenge visst om hverandre

– Alle kveldene vi har sittet her og skravlet om løst og fast, om både idrettskarriere og levd liv. Alle har vært så nysgjerrige og åpne. Det har vært så fint.

Kristin Størmer Steira (44) stråler i en grønn, fotsid kjole når vi møter henne. Det er like før solen takker for seg, og forsvinner ned bak horisonten – og hærskaren av insekter melder sin ankomst.

– Da er det bare å trekke inn i villaen, for jeg blir fullstendig oppspist her oppe, opplyser Kristin, og et smil sprekker opp i det solbrune ansiktet.

44-åringen uttrykker takknemlighet for minnene som er blitt skapt de siste ukene.

– Jeg er eldre enn alle her, men jeg har på ingen måte følt meg gammel. Det er en veldig fin og inkluderende gjeng å være sammen med.

Toppidrettspensjonist

Når vi møter henne under innspillingen, har det gått ti år siden Kristin tok farvel med toppidretten, etter en lang og innholdsrik karriere med OL-gull og internasjonale pallplasser. Likevel føles det ikke lenge siden for Kristin som ble mamma til Asta Isabel (8) bare to år etter endt karriere.

– Tenk at det har gått ti år, det føles egentlig ikke så lenge. Men jeg har holdt meg aktiv, og ungene holder meg i hvert fall aktiv. Så jeg er glad for at jeg fortsatte å trene, forteller Kristin, som prøver å skvise inn fire økter i uken i et travelt familieliv.

For henne gikk overgangen fra toppidrettsliv til familieliv overraskende naturlig.

– Jeg var veldig klar for å stifte familie da jeg la opp. Jeg fikk ett år hvor jeg kunne gjøre litt «utenomting», og jeg og Devon giftet oss bare måneder etter jeg la opp. Så fikk vi Asta Isabel i 2017. Da var liksom det ordentlige livet i gang. Det var helt riktig tidspunkt.

I 2020 ble hun mamma for andre gang, da lillesøster Aurora (5) kom til verden.

I dag jobber hun som Global Customer Service Manager i Brav, der hun leder arbeidet i selskapets kundesentre. Det gir hverdagen struktur – noe hun trives godt med.

– Jeg er veldig glad i hverdager og rutiner. Det å være på jobb, ha et godt team rundt meg og ha en fin familie rundt – det er det som har vært det beste. I tillegg har høytider fått et nytt liv igjen. Jeg elsker det vanlige, hverdagslige.

Les også: Emil fra «Mesternes mester»: – Jeg klarte ikke å røre kroppen

En presset kropp

At hun skulle få oppleve gleden over å bli mamma, var ingen selvfølge. Det var en tanke som meldte seg etter hvert som karrieren gikk mot slutten.

– Jeg tror de fleste toppidrettsutøverne kan skrive under på det, at man pusher kroppen helt opp mot grensen store deler av tiden. Da er det ikke gitt at man kan få barn når karrieren er over. Det var også noe vi snakket åpent om på laget. Det var derfor en lettelse da det gikk bra.

Det var to år etter verdenscupdebuten i Holmenkollen i 2002 det virkelig store gjennombruddet kom for Kristin – med seier i verdenscupen. Senere ble hun olympisk mester i stafett fra OL i 2010 og har også tre VM-gull i stafett.

 Men nordlendingen hadde også sine utfordringer. Da hun deltok i TV 2-programmet «Mer enn gull» i 2019, snakket hun åpent om at hun alltid har måtte kjempe for å ha kontroll på vekten mens hun var aktiv.

I 2012 fikk hun startnekt til verdenscuprenn i russiske Rybinsk fordi hun på daværende tidspunkt, etter en vinter der hun var sterkt nedkjørt og preget av sykdom, hadde en lavere BMI enn det som var anbefalt.

– Det er 13 år siden nå, og jeg tror folk rundt nesten husker det bedre enn meg. For meg den gangen, handlet det bare om å stå i det og gjøre mitt ytterste for å komme tilbake til start, forteller Kristin, som også opplevde å få flere tretthetsbrudd i løpet av karrieren.

Les også: Isabelle Pedersen åpner opp om diagnosen

Kjærligheten til Devon

Å ha den kanadiske langrennsløperen Devon Kershaw i sitt hjørne, i med- og motgang, har vært gull verdt.

– Det har vært utrolig viktig. Og nå som idrettskarrieren er over, er det fint at vi fortsatt kan prate om alt sammen. Det er en viktig nøkkel til at ting fungerer bra.

Kristin, som hadde sverget på at hun ikke skulle finne seg en langrennsløper, måtte bare resignere da hun møtte Devon i skisporet. De ble første gode venner, og senere utviklet vennskapet seg til kjærlighet.

– Vi hadde lenge visst om hverandre og kjent til hverandre, men ikke blitt ordentlig kjent. Jeg husker da vi begynte å prate sammen og fant ut av vi hadde veldig mange felles interesser og verdier, så utviklet det seg til noe mer. Det jeg husker aller best, var at han var utrolig lett å prate med, smiler Kristin, som ble fridd til under en topptur-ferie i Nepal.

Da Kristin la opp i 2015, satset Devon i tre år til. Kristin var derfor mye alene da Asta Isabel ble født i 2017.

– Da var det også fint for ham å ha en partner som skjønte hva det gikk ut på. Og for min del hadde jeg levd det livet og var fornøyd med å være hjemme i permisjon og kose meg med Asta. Og vi var vant til at vi ikke bodde så mye sammen uansett, forteller Kristin, og legger leende til:

– I dag studerer han i Oslo, så vi lever fortsatt i et avstandsforhold, egentlig. Vi har nok ikke blitt helt voksne ennå.

Les også: Mesternes mester-huset er over 400 år gammelt

Savnet etter barna

Da «Mesternes mester»-innspillingen var over for denne gang, gledet Kristin seg over å gjenforenes med flokken. Familien kom ned til Spania, og var klare for å nyte noen dager på stranden med mamma.

– Jeg har savnet dem veldig. Og det var først da det roet seg litt jeg skjønte akkurat hvor mye jeg savnet dem. Da brast det litt for meg. Samtidig vet jeg at de har hatt det veldig fint sammen med Devon. Det hjelper jo på, smiler Kristin.

Døtrene Asta Isabel og Aurora har hatt hver sin tydelige mening om mammas sjanser i «Mesternes mester».

– Hun minste ville at jeg skulle vinne. Hun eldste ville helst at jeg skulle ryke ut tidlig og komme meg hjem, ler Kristin.