Kongefamilien overrasket alle: – Innhyllet i mystikk

Dette gamle porselenet er så skjørt at det kun tas frem ved helt spesielle anledninger, sist brukt for 30 år siden. Serviset, som består av over 1500 deler, er innhyllet i mystikk. Hvem bestilte det opprinnelig, og til hvem var det ment?

Det var en spesiell anledning da den nærmeste kongefamilien var samlet på Christian VIIs slott for å feire 50-årsjubileet for dronning Margrethes regjeringstid. Det var 14. januar 2022, og familien overrasket farmor med å dekke et bord med Flora Danica-serviset. Og det var en skikkelig overraskelse, for det gamle porselenet er så skjørt at det kun brukes ved helt spesielle anledninger. 

Sist det var i bruk var på dronning Ingrids 80-årsdag i 1990.

– Flora Danica er porselenets svar på kronjuvelene, sier Jesper Munk Andersen, kurator ved Den Kongelige Danske Samling. – Men det er nesten enda finere, fortsetter han.

– Det blir bare brukt hvert 30. år, og det er et univers av myter og gode historier om serviset.

Jesper Munk Andersen har brukt mye tid på å forske i porselenets sagnomsuste ­historie.

– Flora Danica er et mysterium, for vi vet ikke hvem som fikk ideen til å lage det, og vi vet heller ikke hvem det var ment for, sier han.

– Vi har gått gjennom arkivskap etter arkivskap uten å finne svar. Den første beskriv­elsen av serviset finnes i en skotsk reiseskildring fra 1789. Her skriver den reisende om sitt besøk på Den Kongelige Porcelainsfabrik, der han observerte hvordan porselensmalerne malte motiver fra den ville danske floraen på serviset.

Det fortelles at serviset ble bestilt av kongefamilien som en gave til den russiske keiserinnen Katarina den store, ­fordi Danmark trengte en nær forbindelse til Russland.

Keiserinnen elsket porselen og mottok mange gaver fra europeiske land, og flere europeiske aviser skrev også om den utsøkte gaven fra Danmark. Men Jesper Munk Andersen tror ikke helt på denne tolkningen. 

Les også: Maddes plan vekker oppsikt

En mystisk gave

– Det er historien om en fjær som ble til fem høns og spredte seg over hele Europa, sier han.

– I en avis fra Hamburg fra 1790 kan vi lese at Den Kongelige Porcelainsfabrik i Danmark arbeider med et stort servise til en monark – men det står ikke hvem. 14 dager senere skrev en avis fra Köln at det sannsynligvis var til Katarina den store, og slik vokste den historien.

På 1700-tallet var det vanlig å utveksle såkalte diplomatiske gaver for å opprettholde gode forbindelser med andre land, og man prøvde naturligvis å finne noe som passet mottagerens smak.

– Men de andre servisene Katarina den store mottok, hadde alle motiver som hyllet henne og Russland, så i så måte faller Flora Danica utenfor, sier Jesper Munk Andersen.

– Keiserinnen ville nok ha hoppet av raseri hvis hun ­hadde fått det serviset, for det er ikke noe i det som hedrer mottageren – dette var jo ren reklame for Danmark, forklarer han. Normalt ville man sendt ut noen få deler først for å se om det ville vekke begeistring. Men det skjedde ikke, og historikerne har ikke kunnet finne noe i korrespondansen mellom Danmark og Russland som tyder på at Danmark ga en porselens gave til den russiske keiserinnen. Hun døde i 1796, og de 1802 delene av serviset ble ikke ferdigstilt før seks år senere.

Hvem som var den lykkelige giveren av den praktfulle gaven, er heller ikke kjent. Kuratorens beste gjetning er at det enten er det politiske Danmark eller Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik.

Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap

Blomster til kongen

– Jeg tror at serviset var et stykke smart politisk propaganda og var tiltenkt kongefamilien fra begynnelsen av, sier han.

– Det er så dansk og gjennomsyret av opplysningstidens ideer om effektivitet, kunnskap og nytte. Motivene skulle overbevise kongen om den ville naturens skjønnhet og potensial, fortsetter Jesper Munk Andersen, og viser til at Danmark på denne tiden gjennomgikk en rekke store jordbruks reformer.

Motivene på Flora Danica-serviset stammer fra boken med samme navn, som kartlegger den ville floraen i det danske kongeriket, som på den tiden strakte seg fra Nord-Norge til langt inn i Tyskland.

– I dag ser vi verket som en hyllest til naturen og det biologiske mangfoldet, men den gang var det det motsatte: en gravstein for den ville naturen. Derfor var det så ­viktig at den ble kartlagt, sier Jesper Munk Andersen.

Kobberstikkene fra boken ble omhyggelig overført til porselen, og på baksiden av hver del, står det hvilket verk illustrasjonen kommer fra.

De største delene av serviset fikk de peneste plantene, mens eggeglass og saltkar måtte nøye seg med mose og sopp.

– Serviset var en reklame for den relativt nyåpnede Kongelige Porcelainsfabrik. Det gikk bra i Danmark, og hvis man var et moderne, opplyst rike, måtte man ha sin egen porselensfabrikk og kunne utnytte råvarene sine, forklarer Jesper Munk Andersen.

Den viktige desserten

Flora Danica-serviset ble første gang brukt 29. januar 1803 på Christian 7.s fødselsdag. Til og begynne med var det bare dessert delene av Flora Danica-serviset som ble brukt, ettersom hovedrettene ble servert på sølvtallerkener. Dette endret seg i løpet av 1800-tallet, og siden da har serviset blitt brukt ved store kongelige begivenheter.

Og nei, Flora Danica tåler ikke oppvaskmaskin.

– Det er så skjørt at det bare har blitt brukt ved helt spesielle anledninger, og nesten alle delene har en sprekk eller et skår, avslutter Jesper Munk Andersen.

Flora Danica på det norske slottet

I Den daglige spisesal finnes deler av Slottets samling av Flora Danica-porselen.

I vitrineskapet står to tallerkener fra det aller første serviset som ble produsert. Samlingen har gjennom årene blitt supplert med både arv og gaver.».

Fram til 14. desember vises deler av det kongelige serviset i Dronning Sonjas Kunststall. Utstillingen «Ved Kongens bord» presenterer serviser fra 1815 og helt frem til i dag – en samling som strekker seg over flere generasjoner. 

Når gjestene ankommer, møtes de ikke bare av et vakkert dekket bord, men også av en fortelling – formidlet gjennom serviser, fat, praktstykker og vaser.

Kilde: Kongehuset.no