Prins Harald: – Er dette Norge, mor?

Prins Harald holdt seg fast i rekkverket og stirret spent mot åser og skjær i horisonten da krysseren Norfolk, med bestefar kong Haakon, mamma kronprinsesse Märtha og søstrene prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild ombord, for 80 år siden nærmet seg landet de hadde forlatt i hui og hast fem år tidligere.

Den lille prinsen, som 46 år senere ble Norges konge, husket lite av de tre første årene av sitt liv. Nå var andre verdenskrig over, og han skulle hjem til landet der han ble født 21. februar 1937.

– Er dette Norge, mor? spurte prins Harald kronprinsesse Märtha ifølge Harald Stanghelles bok «Kongen forteller».

Moren nikket. Hun var, i likhet med de tre barna, spent på hva som ville møte dem på Honnørbrygga foran Rådhuset i Oslo.

Dårlig samvittighet

Mest spent av alle var kong Haakon.

– Bestefar hadde dårlig samvittighet fordi han hadde forlatt landet i 1940. At kongen forsvant med halen mellom beina og lot det norske folk i stikken, slik en del mennesker syntes den gangen. Det norske folk måtte jo bli igjen. Jeg tror det plaget ham. Han må hatt det vondt innerste inne, sier kong Harald (88) i Harald Stanghelles bok.

Nå skulle kong Haakon igjen møte et Norge som endelig igjen var fritt.

– Det er riktig at kong Haakon var et symbol, men han var ganske nervøs, fortalte han selv, for hvordan han ville bli tatt imot i Norge. Det var han helt til vi så norskekysten og ble møtt av småbåter pyntet med norske flagg og bjørkeløv. Da skjønte han at det ville gå bra. Det ble jo en triumfferd, forteller landets nåværende monark.

Les også: Dette blir Marius Borg Høiby kalt i andre land

Skjønte ingen ting

Selv fattet ikke daværende prins Harald så mye av det som foregikk. Riktignok hadde han under årene i USA blitt fortalt at bestefar var konge av Norge, men det var vanskelig å forstå.

– Jeg skjønte vel ikke noen ting. Det eneste jeg husker fra hjemkomsten, er at det blåste fælt. At feiringen var uvirkelig. Hvis du ser på bildene av oss på Rådhuskaia, så kan du se at vi ser nokså fortapte ut, at vi ikke forstår hva som foregår. Du ser på bildene at vi ikke skjønner noen ting, beretter kong Harald i boken «Kongen forteller».

Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap

Overveldende

Han er tydelig på at et barn ikke kan forberedes på noe slikt som scenene denne historiske juni-dagen. Selv kong Haakon var usikker på hva som ville møte ham.

– Det var helt overveldende; alle menneskene, jubelen, flaggene og alle båtene som møtte oss på vei inn. Det var nesten så man kunne gå tørrskodd over Drøbaksundet, beskriver kong Harald.

I samme bok oppsummerer kong Harald sine to sterkeste møter fra turen med Norfolk fra Edinburgh til Oslo.

Den første skøyta pyntet med flagg og bjørkeløv som hadde dradd ut fra Sørlandskysten for å møte dem langt fra land, og det første glimtet av Norge som omsider steg opp fra havet. For åtteåringen ble det noe konkret midt opp i alle inntrykkene.

Les også: – Prinsesse Kate redder monarkiet

Husket ikke bestefar

For han husket knapt noe fra det Norge de måtte flykte fra fem år tidligere. Skaugum var ikke et hjem han kunne lengte tilbake til. Prins Haralds hjem var Pooks Hill like utenfor Washington i USA.

– Alle andre som var ute, reiste jo hjem. Jeg reiste hjemmefra da vi skulle til Norge. Det hjemmet jeg kjente, var USA, forteller kong Harald videre i boken.

Den lille prinsen husket heller ikke bestefar kong Haakon, som han ikke hadde sett siden aprildagene i 1940, da de møttes igjen i London på vei hjem fra USA.

Han skjønte heller ikke kongens dansk-norsk, noe bestefaren ifølge boken ble svært fornærmet over. Men språkforvirringen fant de raskt ut av.