Har samme diagnose som pappa

– Jeg hadde aldri tenkt tanken på å være med i «Kompani Lauritzen». Jeg sa bare ja for å få slutt på maset, forteller en lattermild Richard Pettersen (48) til Her og Nå.

Sammen med datteren, Ada Hermine Pettersen (22), er duoen blant rekruttene i høstens «Kompani Lauritzen: Tropp 4». I TV 2- programmets nye versjon er det unge voksne og en forelder som skal utfordres under oberstens harde militærregime. 

Tipset om å melde seg på den strabasiøse TV-serien kom fra farmor Gyda, som bor vegg i vegg på familiens gård i Rakkestad i Østfold.

– Det var bestemor som sendte meg TV 2-linken. Hun sa hun ville melde oss på. Jeg gikk ut til pappa og spurte om vi skulle, forteller Ada.

Var motvillig 

På det tidspunktet var tobarnsfaren så fokusert på jobben han utførte på gården, at han ikke reflekterte over hva datteren ville ha ham med på.

– Jeg visste at jeg ikke ble kvitt henne om jeg sa nei. Men det gikk jo en stund før vi hørte noe fra produksjonen. Det var først etter annengangsintervjuet at det begynte å bli varmt i hodet mitt. Da angret jeg og ville ikke. Da ble det litt dårlig stemning her, innrømmer Richard.

I dag er han imidlertid sjeleglad for opplevelsene han har fått med datteren i «Kompani Lauritzen».

Les også: Geir «Fenriken» Aker: – Barna mine synes at jeg er streng

Ble avvist

Ikke bare har de knyttet et sterkere bånd og fått vennskap for livet med de andre rekruttene. Den harde deltagelsen har også gitt dem mestringsfølelse og økt selvtillit.

– For du kan si til deg selv 100 ganger i forkant at du ikke skal gi opp. Men så kan du komme i den situasjonen at du bryter sammen mentalt og tror at du ikke klarer mer. Og så klarer du å gi mer likevel. Du er bare halvveis når du tror du er i kjelleren, og så oppdager du at du er sterkere enn du tror, forklarer Ada.

For den spreke 22-åringen, som er håndballspiller i 2. divisjon for Halden håndballforening, var det spesielt viktig å kunne vise både Forsvaret og seg selv at de tok feil da hun ble avvist fra førstegangstjenesten grunnet en ADHD-diagnose.

– Den avvisningen taklet jeg dårlig. Under egenerklæringen var jeg ærlig om at jeg har ADHD, men kom fortsatt inn til sesjon. Da trodde jeg at de kanskje ikke var så strenge på det likevel. Jeg gjorde det bra på alle tester, men så sa legen at jeg ikke var egnet til tjeneste på grunn av diagnosen. Da gikk jeg gråtende ut av sesjonen, til pappa som ventet i bilen, erindrer Ada.

– Så nå håper jeg de ser på «Kompani Lauritzen» … og revurderer, ler ungjenta.

Les også: John Hammersmark: – I utgangspunktet er jeg nok litt familiært «ødelagt»

Sen diagnose 

Heller ikke pappa Richard fikk gjennomført førstegangstjenesten i sine yngre dager. At han selv har en ADHD-diagnose, fikk han ikke vite før han var godt voksen.

– Det er 20 år siden jeg fikk diagnosen, og det er jeg veldig glad for. Men det var ikke derfor jeg ikke var i militæret. Jeg gjorde det bra på sesjon og ville inn i Telemarksbataljonen. Men jeg satte innkallelsen på pause siden jeg var midt i lærlingtiden min som skogsarbeider, forteller han.

I mellomtiden hadde han også truffet barnas mor, som han raskt giftet seg med. Da en ny innkallelse kom etter et par år, var Richard blitt pappa til Adas storebror. Men at han ikke fikk gjort unna førstegangstjenesten, har bonden aldri tenkt noe særlig på – før deltagelsen i «Kompani Lauritzen».

– Hadde jeg fått gjort noe om igjen i livet, så hadde jeg vært i militæret. Det var ikke et ønske frem til jeg så hvor bra det kunne være. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk opplevelsen gjennom TV-programmet, attpåtil sammen med Ada, deler 48-åringen.

Les også: (+) – Jeg betaler for feilene min mor gjorde da hun var gravid

Mer tålmodig 

Far og datter har bestandig hatt et godt forhold, men de lærte hverandre bedre å kjenne under oppholdet i militærleiren. 

De røper også at de har sett store endringer hos den andre etter tre uker på Bømoen leir på Voss. For det har hendt at det har gått en kule varmt dem imellom opp gjennom årene.

– Jeg føler at pappa er blitt mer tålmodig. Det var ikke like lett å ta opp ting med ham før, men nå har han fått ned skjoldet sitt litt. 

– Før «Kompani Lauritzen» hadde jeg sett pappa gråte bare én gang tidligere, og det var i bestefars begravelse. Men inne i leiren gråt han flere ganger. Der inne blir man mer åpen og myk, og de egenskapene har han tatt med seg ut, avslører Ada.

Les også: Gaute Grøtta Grav om mediestormen

Omtenksom datter

For farens del var det datteren som ble hans store «svakhet» inne i leiren. Følelsene vekslet mellom stolthet og bekymring for Ada, kombinert med at han selv til tider var mentalt utslitt.

– Jeg tenkte mye på henne når vi ikke var sammen der inne. Det er jo det som kan knekke deg – de du er glad i, innrømmer Richard, som er raus med komplimentene når han beskriver datteren sin.

– Ada er veldig omtenksom, arbeidsvillig, arbeidssterk og forferdelig irriterende innimellom. En kjerneperson du kan stole på hundre prosent, fastslår han.

Les også: Bestefar Ståle Solbakken: Derfor vil han ikke bli kalt bestefar

Jobber i samme firma

Så like er duoen at Ada har gått i farens fotspor i byggebransjen. 22-åringen jobber nemlig som grunnarbeider i samme firma der han er anleggsgartner.

Rutinen med hardt, fysisk arbeid fikk hun inn med morsmelken på gården, og ungjenta trives godt i det mannsdominerte yrket.

– Jeg er fysisk sterk, og det har jeg arvet av pappa. Jeg er veldig formet av ham, og jeg er nok mer lik ham enn mamma. Siden vi begge har ADHD, har vi veldig mye energi. Pappa er et stort forbilde for meg, og jeg blir påvirket av det han gjør. Jeg ser veldig opp til ham – i mine øyne kan pappa alt, smiler Ada, og ser bort på en tydelig stolt og rørt far.

– Dette vil jeg gjerne ha skriftlig, så ha det med i reportasjen! ler pappa Richard.