– Visste ikke at det var unormalt å hate seg selv

Vi møter Karsten Blomvik (31) på tunet. Bak smilet og den kjappe replikken lurer en bankende koffeinhodepine. For en kaffeelskende Sola-bu skulle det vise seg å bli den største utfordringen på «Farmen kjendis»-gården. I hvert fall innledningsvis i oppholdet når vi møter ham.

– Jeg visste ikke hvor avhengig jeg var av den kaffen før jeg kom inn på gården. Å gå uten var helt jævlig. Jeg ble en mer stille versjon av meg selv og hadde vondt i hodet. Det tidspunktet vi fikk ubegrenset med kaffe, var jeg lykkeligere enn jeg hadde vært på lenge! ler Karsten og deler samtidig en annen erfaring fra oppholdet.

– Jeg har lært at jeg takler å være rundt folk hele tiden. Jeg er egentlig introvert og liker å lade batteriene for meg selv, men det har gått fint å omgi seg med mange mennesker. Det har faktisk vært skikkelig hyggelig, forteller han.

Kjæresten Sofia Jøssang Kerchaoui

Det overordnede målet 31-åringen satte seg før han sjekket inn på gården, var å bli en mer handy type. Han har nemlig lovet kjæresten, Sofia Jøssang Kerchaoui, å pusse opp leiligheten.

– Å lære nye ting og kjenne mestring, er en av de beste tingene med livet. Her inne har jeg bygget båt og jeg har lært meg å strikke! Dorthe har sagt hun skal sende meg et sånt gensersett når jeg kommer hjem. Så har jeg strikket masse greier til kjæresten min her inne! lyser han fornøyd opp, og legger energisk til:

– Og så er jeg god til å melke! Jeg er helt genuint den beste på gården til å melke. Det sier jeg med null ydmykhet.

Det følger en oppriktighet med den frittalende «Alle mot 1»-programlederen, og han er tilsynelatende blottet for nykker.

– Det er viktig for meg at folk rundt meg har det fint. At de føler seg sett og har det trygt. Det var viktig for meg inne på gården, og det er viktig for meg i det daglige liv.

Les også: Kim Kolstad: – Det er veldig mange som føler de kjenner meg

Vendepunkt

Men det er ikke alltid Karsten har vist den samme omsorgen overfor seg selv.

– Jeg var nok litt stille og introvert i oppveksten, selv om jeg absolutt kunne underholde mine nærmeste venner. Jeg holdt meg mye for meg selv og løste Rubiks kuber. Ja, jeg var en ekte nerd og kan løse en Rubiks kube på 40 sekunder!

Da Karsten var elleve år gammel, tok livet en mørk vending da han fikk en følelse av at han ikke ville leve lenger.

– Det ble starten på år med depresjon, selvmordstanker og selvskading. Så jeg var ikke en gladfis da jeg vokste opp, og det var mange som ikke visste at jeg var deprimert, forteller Karsten.

– Jeg har brukt mye tid på å forstå hvorfor det ble sånn. Først nylig har jeg kommet til den erkjennelsen at det nok handlet om at jeg var tykk den gangen, og at jeg var elleve da jeg innså at jeg var tykk. At jeg ikke var normativ, forklarer Karsten og utdyper:

– Jeg fikk veldig dårlig selvbilde og så spant det selvbildet ut av kontroll til et punkt hvor jeg ikke tillot meg selv å ha positive tanker.

Lang prosess

Det tok tid før han innså at han var syk. Først da han åpnet seg for moren og så hennes reaksjon, forsto han alvoret.

– Hun begynte å gråte. Frem til da visste jeg ikke at det var unormalt å hate seg selv. Jeg ba ikke om hjelp og ville ikke plage noen. Jeg så meg selv som en byrde, og tenkte på de vonde følelsene som permanente.

Han begynte å ta tak i problemene sine på egen hånd. Han googlet «Hvordan bli kvitt depresjon», begynte å trene, meditere og skrive takknemlighetslister.

– Jeg bestemte meg – og jeg er en sta faen. Jeg gjorde de tingene hver dag over mange år, og det ble bedre og bedre over tid. Men hovedgrunnen til at jeg klarte å snu det, var at jeg hadde et godt støttenettverk rundt meg. Jeg hadde gode venner og en fantastisk familie.

I dag smiler han bredt når han forteller om hvor bra det går.

– Hvert år etter jeg fylte 18, har vært det beste året i livet mitt. Det er en pågående jobb, og selv om jeg er over 30 år nå, lever det ennå i meg. Men jeg husker den sykt nydelige tanken som slo meg for en 3–4 år siden: «Hva i alle dager? Jeg har ikke tenkt på selvmord på over tre uker!»

Les også: (+) Jeg hadde aldri trodd at dette kunne skje meg

Lykkelig deprimert

Det siste halvåret har han turnert med standupshowet «Lykkelig deprimert». Der dypdykker han i alt fra barndommens bekymringsløse glede til de brutale realitetene av depresjon og selvmordstanker – alt servert med humor og varme.

– Jeg har alltid likt å deale med tanker og følelser gjennom å snakke om det på scenen og få folk til å le av det. Og for min del så hjalp det veldig å høre andre snakke om hvordan de hadde det. Det hjalp meg til å forstå at du kan snu det. Det er ikke en permanent tilstand og det håper jeg at jeg kan få kanskje én person i publikum til å innse også.

– Så har jeg lært ekstremt mye om meg selv gjennom den prosessen, og hvordan man skal takle følelser. Det har gitt meg utrolig mange verktøy inn i voksenlivet.