liker ikek pensjonistlivet:

Karen-Marie Ellefsen fikk en bru­tal over­gang til den nye hver­da­gen: – Orker ikke se sportssendinger på TV

Et­ter å ha levd og ån­det for job­ben, ble det en bru­tal over­gang til den nye hver­da­gen som pen­sjo­nist i pan­de­mi­ti­den. – Jeg sav­ner job­ben vel­dig, sier en åpen­hjer­tig Ka­ren-Ma­rie Ellefsen til Her og Nå.

<b>MÅT­TE SLUT­TE:</b> Den 25. au­gust i fjor fylte Ka­ren-Ma­rie Ellefsen 70 år. Reg­le­ne i NRK til­sier at man må slut­te et­ter fylte 70, og fra 1. no­vember star­tet TV-le­genden et nytt liv som pensjonist.
MÅT­TE SLUT­TE: Den 25. au­gust i fjor fylte Ka­ren-Ma­rie Ellefsen 70 år. Reg­le­ne i NRK til­sier at man må slut­te et­ter fylte 70, og fra 1. no­vember star­tet TV-le­genden et nytt liv som pensjonist. Foto: Svein Brimi
Sist oppdatert

En deilig sommerdag ved idyl­lis­ke Sogns­vann i ut­kan­ten av Os­lo­mar­ka lig­ger ba­de­gjes­te­ne spredt ut­over gress­ple­nen i sol­ste­ken. Det er en varm som­mer­dag, men Ka­ren-Ma­rie Ellefsen (70) er re­la­tivt godt på­kledd li­ke­vel.

– Jann Post er­tet meg da vi var og dek­ket fri­id­rett og sa: «Det blir bare 25 gra­der, så du må ta på deg bob­le­jak­ka». Jeg er en skik­ke­lig fry­se­pinn. Det skal ikke så vel­dig mye trekk til før jeg sy­nes det er for kaldt å sit­te ute. Det blir ikke for varmt for meg, ler den le­gen­da­ris­ke sports­jour­na­lis­ten.

Kjedelig pensjonistliv: – Lager mat og rydder hele dagen

Det har gått noen må­ne­der si­den sist vi så Ka­ren-Ma­rie på skjer­men. Et­ter 47 år i NRK gikk hun av med pen­sjon i fjor høst, for slik er reg­le­ne i stats­ka­na­len et­ter fyl­te 70. Den siste sen­din­gen med spor­ten had­de hun 31. ok­to­ber, og fra no­vem­ber star­tet en helt ny hver­dag.

– Ny­ter du pen­sjo­nist­til­væ­rel­sen?

– Nei, jeg gjør jo ikke det. Det er klart at det ble spe­si­elt kjipt på grunn av pan­de­mi­en. Ikke kan du rei­se, ikke kan du gå på kafé når du vil, ikke kan du tref­fe hvem du vil, ikke gå i bu­tik­ker, ut­stil­lin­ger el­ler tea­ter. Du kan ikke gjø­re noen ting. Så det har blitt mye Net­flix og strik­king. Tid­li­ge­re spis­te jeg nes­ten alle mål­ti­de­ne mine i kan­ti­na på NRK, for­di jeg ha­ter å lage mat. Nå fø­ler jeg at jeg la­ger mat og ryd­der hele da­gen, for­tel­ler Ka­ren-Ma­rie.

Les også: Slik var Ellefsens utrolige karriere

ISO­LERT: Ka­ren-Ma­rie had­de maks uflaks med at hen­nes før­s­te tid som pen­sjo­nist var midt un­der en pan­de­mi. Av frykt for smit­te har hun for det mes­te holdt seg in­nen­dørs i lei­lig­he­ten, men nå er hun full­vak­si­nert og ser frem til en fri­e­re hver­dag.
ISO­LERT: Ka­ren-Ma­rie had­de maks uflaks med at hen­nes før­s­te tid som pen­sjo­nist var midt un­der en pan­de­mi. Av frykt for smit­te har hun for det mes­te holdt seg in­nen­dørs i lei­lig­he­ten, men nå er hun full­vak­si­nert og ser frem til en fri­e­re hver­dag. Foto: Svein Brimi

Av frykt for ko­ro­na­smit­te har 70-år­in­gen nes­ten ikke gått uten­for dø­ren til lei­lig­he­ten hjem­me på Ma­jor­stua i Oslo. Der­med har pen­sjo­nist­til­væ­rel­sen så langt vært re­la­tivt stil­le­stå­en­de.

– Når du ikke har barn og bar­ne­barn og alt det­te, så blir det litt en­somt. For meg var job­ben en vel­dig stor del av det so­si­a­le li­vet mitt. Si­den jeg bor ale­ne ble det vik­tig. Når du ikke job­ber len­ger, kjen­nes det vel­dig rart. Jeg er ak­ku­rat den sam­me som da jeg var 35 el­ler 50 år. Det er en be­gyn­nel­se og slutt på alt, men jeg fø­ler meg litt kas­tet ut av sam­fun­net på en måte. Som om jeg er kas­tet på søp­la. Jeg sav­ner job­ben vel­dig, med­gir hun.

Brutalt punktum i NRK: – Da kommer tårene

NRK-kol­le­g­ene ber henne ofte på en kopp kaf­fe på Ma­ri­en­lyst, men som pen­sjo­nist er det ikke bare-bare å be­sø­ke TV-byg­get. På sin siste ar­beids­dag job­bet hun på «Kvelds­nytt», og ved mid­natt var Ka­ren-Maries tid i NRK over.

Da slut­tet nøk­kel­kor­tet å fun­ge­re med umid­del­bar virk­ning.

– To mi­nut­ter over mid­natt prøv­de vi, og da fun­ka det ikke. Det opp­le­vdes vel­dig bru­talt. Hvis det ikke had­de vært noen and­re der had­de jeg ikke fått låst meg inn i gar­de­ro­ben for å få skif­tet til sitt van­li­ge tøy. Da måt­te jeg ha gått ut i høst­kul­da høy­hæl­te sko og tynn kjo­le, ler hun.

<b>SAV­NER JOBBEN:</b> Et­ter 47 år i NRK, sit­ter Ka­ren-Ma­rie igjen med utal­li­ge gode min­ner. – Be­va­re meg vel, jeg har jo vært pri­vi­le­gert. Det er ikke noe tvil om det, smiler hun.
SAV­NER JOBBEN: Et­ter 47 år i NRK, sit­ter Ka­ren-Ma­rie igjen med utal­li­ge gode min­ner. – Be­va­re meg vel, jeg har jo vært pri­vi­le­gert. Det er ikke noe tvil om det, smiler hun. Foto: Svein Brimi

– Jeg har gått inn og ut av dø­re­ne hos NRK i 47 år. Nå fø­ler jeg meg nes­ten som en kri­mi­nell når jeg går inn der. Jeg må fylle ut et skje­ma og ha en be­søks­lapp på jak­ka. Det er utro­lig ube­ha­ge­lig, og der­for har jeg ikke vært der så man­ge gan­ger, for­tel­ler Ka­ren-Ma­rie som rø­per at det kom­mer noen tå­rer når hun er til­ba­ke i NRK.

– Sær­lig de før­s­te gan­ge­ne, men se­nest også for bare to da­ger si­den. Jeg traff noen av kol­le­g­ene mine. Så spør de: «Hvor­dan har du det?». Da kom­mer tå­re­ne, for­tel­ler TV-le­gen­den åpen­hjer­tig.

Warholm hyller familien: – Mamma gir meg trygghet

<b>PIO­NER:</b> I 1979 ble Ka­ren-Ma­rie den før­s­te kvin­nen som ble fast an­satt i NRK-spor­ten. Hun har ba­net vei for kvin­ne­li­ge sports­jour­na­lis­ter, og er i dag et stort for­bil­de for man­ge.
PIO­NER: I 1979 ble Ka­ren-Ma­rie den før­s­te kvin­nen som ble fast an­satt i NRK-spor­ten. Hun har ba­net vei for kvin­ne­li­ge sports­jour­na­lis­ter, og er i dag et stort for­bil­de for man­ge. Foto: NRK

Kongelig hyllest

I au­gust i fjor ble Ka­ren-Ma­rie til­delt Kon­gens for­tjenst­me­dal­je som takk for at hun har ba­net vei for kvin­ne­li­ge sports­jour­na­lis­ter. Si­den hun ble den før­s­te fast an­sat­te kvin­nen i NRK-spor­ten i 1979, har hun for­mid­let ufor­glem­me­li­ge sports­øye­blikk til det nors­ke folk – og det ville Kon­gen vise at vi som na­sjon verd­set­ter høyt.

Stats­mi­nis­ter Erna Solberg og NRK-sjef Thor Gjer­mund Eriksen over­ras­ket henne med me­dal­jen da hun var midt i innspillingen av et OL-pro­gram.

– Hvor­dan ser du til­ba­ke på åre­ne dine i NRK nå som du har fått det litt på av­stand?

– Jeg har fått lov til å jobbe med det jeg ab­so­lutt had­de mest lyst til å jobbe med – som jeg drøm­te om helt fra jeg var ni år gam­mel. Jeg har hatt man­ge fine opp­le­vel­ser. Be­va­re meg vel, jeg har jo vært pri­vi­le­gert. Det er ikke noe tvil om det. Jeg vil ikke gå så langt som Arne Scheie som sier at han er hel­dig som fikk be­talt for hob­by­en sin. Jeg har jo job­bet for å få litt pen­ger også, men det er klart at det har vært en fin tid.

Les også (+) OL-vennskapet Hitler hatet

<b>FRY­SE­PINN:</b> – En per­fekt som­mer­dag er sol og mas­se, mas­se var­me. Jeg li­ker meg best i skyg­gen, men det må være varmt og sol rundt meg, smi­ler Ka­ren-Ma­rie.
FRY­SE­PINN: – En per­fekt som­mer­dag er sol og mas­se, mas­se var­me. Jeg li­ker meg best i skyg­gen, men det må være varmt og sol rundt meg, smi­ler Ka­ren-Ma­rie. Foto: Svein Brimi

Orker ikke se sportssendinger på TV

– Hvor­dan er det å føl­ge mes­ter­ska­pe­ne hjem­me fra stua?

– Jeg or­ker ikke å se sports­sen­din­ger på TV. Jeg kjen­ner på det sær­lig nå om som­me­ren hvor det er fri­id­retts­se­song, for det er det jeg sav­ner al­ler mest. Det er fak­tisk litt hardt. Jeg så på Nytt­års­hopp­ren­net og alle hopp­renn i VM, men det er det. Fri­id­ret­ten or­ker jeg i hvert fall ikke å se. Jeg prø­ver å for­tren­ge det. Prø­ver å ten­ke på and­re ting, med­gir hun.

Når Ka­ren-Ma­rie vir­ke­lig skal finne roen, rei­ser hun til barn­doms­hjem­met i Beg­na­da­len i Vald­res. Et­ter at for­eld­re­ne gikk bort har hun og søs­te­ren be­vart hu­set som et fe­rie­sted – og i som­mer skal hun til­brin­ge mye tid der.

<b>NÆRT FOR­HOLD:</b> Ka­ren-Ma­rie og søs­te­ren Arna Odd­veig har tatt vare på fa­mi­lie­går­den i Beg­na­da­len og skal fe­ri­e­re sam­men der i som­mer.
NÆRT FOR­HOLD: Ka­ren-Ma­rie og søs­te­ren Arna Odd­veig har tatt vare på fa­mi­lie­går­den i Beg­na­da­len og skal fe­ri­e­re sam­men der i som­mer. Foto: Privat

– Vi prø­ver å være så mye som mu­lig der om som­me­ren. Det var lik­som ald­ri noe spørs­mål om at vi ikke skul­le ta vare på hu­set. Tom­ta der er vel­dig fin. Da sit­ter jeg gjer­ne der med strik­ke­tøy­et, og det er jo ikke feil med et godt glass hvit­vin hel­ler, smi­ler hun.

– Hvor­dan var dine barn­doms som­re hjem­me i Beg­na­da­len?

– Jeg hus­ker dem som vel­dig fine. Vi pluk­ket mye mark­jord­bær, som voks­te rett uten­for ei­en­dom­men. Vi rør­te bæ­re­ne og in­vi­ter­te na­bo­da­me­ne på kaf­fe, vaf­ler og ny­rørt syl­te­tøy i vår uten­dørs duk­ke­stue. Vi slo mye bad­min­ton. To og to for å se hvor len­ge vi kun­ne hol­de bal­len i luf­ta før den falt ned på bak­ken. Jeg tror re­kor­den jeg var del­ak­tig i, var over 1000 slag, for­tel­ler hun.

– Midt på som­me­ren ba­det vi mest i elva – uan­sett hvor kaldt det var. Det kan jeg love deg at jeg ikke gjør nå. Det er tvil­somt om det blir varmt nok vann til at jeg væ­ter noe mer enn leg­ge­ne. Nå må jeg ha over 20 gra­der i van­net hvis jeg skal orke å bade, sier Ka­ren-Ma­rie med et smil.

LES OGSÅ: I løpet av de 47 årene i NRK har Ellefsen fått oppleve flere uforglemmelige OL-øyeblikk på kloss hold. I denne saken lister hun opp minnene hun husker aller best.

Denne saken ble første gang publisert 03/08 2021, og sist oppdatert 03/08 2021.

Les også