Kan denne raringen løse kreftgåten?

Side3 har tidligere skrevet om ti underlige dyr du antagelig ikke ante eksisterte. På listen finner vi blant annet stjernemuldvarpen, som har en tentakkelnese med 30.000 mikroskopiske sensorer og antagelig «ser» verden gjennom å berøre den.

Et dyr som ikke var på lista, var nakenrotta - Heterocephalus glaber, men det spørs om ikke denne mystiske raringen fortjener plasseringen som et av de merkeligste vesenene på kloden.

Den hårløse, lille gnageren lever i områder øst og sør i Afrika, og er det eneste pattedyret på kloden som lever i bol. Strukturen i kolonien er lik den til for eksempel bier og termitter, med én dronning som parrer seg med en gruppe fruktbare hanrotter. Resten av kolonien består av sterile «arbeidere».

Rarere og rarere

Men det stopper ikke der. Gnageren er, som navnet tilsier, tilnærmet naken. Og det virker ikke som de kjenner smerte i huden. Forskere har helt syre på huden til nakenrotter, uten de reagerer på dette, skriver The Telegraph.

Den kan løpe like raskt bakover som fremover, og den kan bevege de utstående tennene hver for seg - omtrent som spisepinner. De er heller ikke varmblodige og regulerer kroppstemperaturen omtrent slik en øgle gjør det. De overlever dessuten i luft med ekstremt høyt nivå av karbondioksid, forhold som ville ha drept et menneske i løpet av minutter.

Og, tror vitenskapen, nakenrotta kan skjule hemmeligheten til et langt liv fri for kreft. Mens en mus lever i rundt fire år, viser det seg at den 8-10 centimeter lange nakenrotta kan bli nærmere 30 år.

Og det har så langt aldri blitt oppdaget tilfeller av kreft hos dyret.

Fant antikreftstoffet

I 2011 fullførte en forskergruppe kartleggingen av dyrets gener, og nå hevder forsker Vera Gorbunova sammen med sine kollegaer ved Rochester-universitetet i New York at de har funnet ut hvorfor nakenrotta ikke blir rammet av kreft.

Det skal dreie seg om en polysakkarid - et klissete, naturlig sukkerstoff - som hindrer kreftsvulster i å utvikle seg. Studien er publisert i det siste nummeret av vitenskapstidsskriftet «Nature», og hevder at oppdagelsen åpner et nytt felt når det gjelder å hindre kreft og forlenge menneskets forventede levetid.

Sukkerstoffet fungerer som et slags lim i kroppen på nakenrotta, og gjør det mulig for den å endre kroppsfasongen slik at den kan klemme seg gjennom de minste hull. Forskerne tror stoffets motstand mot kreft er en «heldig uhell» i evolusjonen, og håper at det skal være mulig å gjenskape effekten kunstig.

Forhåpentligvis uten den uheldige bieffekten av å arve dyrets andre og mindre heldige egenskaper. Vi er absolutt for evig liv, men om vi må gå inn i evigheten med utseendet til nakenrotta, tror vi nesten det kan være greit å stå over ...