– Jeg vil at folk skal like meg

Når TVNorge lanserer høst-sesongen, sitter publikum stille og avventende. Da velger Jon Almaas (58) å gjøre det han alltid gjør: ta saken i egne hender.

– Når ingen andre jubler, så må jeg juble selv. Jeg må støtte meg selv, meddeler han med et smil.

Han er i høst igjen aktuell med «Alle mot alle» sammen med Solveig Kloppen, mens en ny sesong av «Jon blir bonde» er ventet på TV til våren.

Bondelivet på alvor

TV-seerne har allerede fått være med på én sesong med gårdsliv i serien, og Almaas har for lengst funnet rytmen på landet.

– I starten var det mye nytt og mye å lære. Nå kan jeg mer, men arbeidsmengden er jo like stor. Det er fortsatt slitsomt, innrømmer han.

Samtidig setter han mer og mer pris på kontrasten mellom by og land.

– Etter 14 dager på gården, kan jeg komme til Majorstua og tenke: «Hvorfor bor alle sammen så tett?» Det er så mange mennesker på et lite sted. Jeg trives bedre når jeg kjører tilbake til roen på landet.

Les også: Jon Almaas: – Vi har rett og slett for mange dyr

Trygg foran kamera

Etter over 20 år på skjermen, først i «Nytt på nytt» og nå i «Alle mot alle», kjenner han seg mer hjemme foran kamera enn de fleste.

– Jeg blir ikke nervøs lenger. Det er blitt en naturlig del av livet. Kameraet skrur opp energien min, og det krydrer hverdagen. Uten TV hadde jeg nok kjedet meg i lengden, sier han ærlig.

Og quiz-programmet med Solveig er blitt et høydepunkt. 

– Jeg elsker å lage «Alle mot alle». Det er en luksus å glede seg til hver innspilling. Det minner meg om gleden jeg hadde i 17 år med «Nytt på nytt».

Les også: Jon Almaas: – Ellen er en sånn dame jeg vil ha

Konfliktsky

Bak den trygge programleder-fasaden finnes det imidlertid andre sider ved Jon, som han er åpen om.

– Jeg vil at folk skal like meg. Enten det er en taxisjåfør, en kassadame eller en sjef. Jeg vil at de skal gå derfra og tenke: «Han var hyggelig». Sånn har jeg alltid vært.

Han beskriver seg selv som en kameleon; en som tilpasser seg og ikke ønsker å provosere.

– Jeg har ikke så sterke meninger om alt, og ja, jeg er konfliktsky. Da er det mulig at jeg fremstår hyggeligere enn jeg er, sier han med et glimt i øyet.

Selv om han leder et quizprogram, er konkurranseinstinktet ikke det som driver ham hjemme.

– Jeg synes det er gøy å vinne, men hvis jeg taper, tenker jeg bare at jeg kunne vunnet om jeg hadde trent mer. Når jeg spiller med familien, lar jeg ofte dem vinne. Det er viktigere at alle har det hyggelig.

Med voksne barn opplever Jon og familien nå en ny tidsepoke.

– Jeg elsker alt med det. Du slipper foreldremøter og barnepass, men får nye typer bekymringer. Samtidig har vi mange hyggelige middager sammen. Plutselig sitter barna og sier kloke ting du ikke har tenkt på selv. Før visste de jo ingenting, nå er de reflekterte voksne med meninger du skal respektere. Det er veldig fint, sier han stolt.

Les også: (+) Jeg tvilte aldri på deg, Kari. Det var et sjokk å høre hva du hadde sagt om meg

Hest og slede

På gården begynner ting å falle på plass. Denne julen håper Jon på ekstra god stemning, og han drømmer om kanefart, bjeller og sleder.

– På låven står det faktisk noen gamle sleder, så kanskje det blir et restaureringsprosjekt. Men vi har ingen hest, og jeg vil helst ikke ha så store dyr, sier han og ler.

Likevel er optimismen på plass:

– Jeg føler at alt er mulig. Kanskje må jeg alliere meg med naboene. Det hadde vært fantastisk å få til en skikkelig juleidyll på gården.