Jeg tvilte aldri på deg, Kari. Det var et sjokk å høre hva du hadde sagt om meg

Kjære Kari, min fortrolige venninne

Du  har vært min venninne gjennom mer enn 20 år. Nå ser jeg at jeg burde ha avslørt deg for lenge, lenge siden.

For det er sant det som sies; at folk som snakker negativt om alle andre, sannsynligvis gjør det samme om deg når du ikke er der.

Jeg har vært godtroende, det ser jeg nå. Jeg vet nå at du har rakket ned på meg, vekten min og den manglende viljestyrken min gjennom mange år, uten at jeg har visst om det. Og jeg, som har lettet hjertet mitt for deg og fortalt hvor sårt det er å være overvektig, føler meg så inderlig såret.

Vi møttes da vi begge gikk gravid med vårt første barn, og vet du, jeg var så glad for at jeg møtte deg, for jeg var ny i en by der jeg ikke kjente noen.

Du ønsket meg velkommen inn i din venninnegjeng og gjennom deg fikk jeg mange nye bekjente, det satte jeg stor pris på.

Tidlig begynte du å fortelle meg om de andre vennenes feil og mangler. Tine hadde en notorisk utro mann. «Hun burde ha forlatt ham for lengst, men det er hun for svak til å klare. Kvinner som henne finner seg i alt», husker jeg at du sa. 

Jeg var enig meg deg. Det var jeg stort sett bestandig.

Du snakket om Guro, som alltid pyntet på sannheten, som fremstilte alt som om livet var perfekt. «Men jeg vet hvor jævlig hun har det. Hun tør ikke å si hva hun mener i sitt eget hjem engang», sa du. Jeg adopterte denne sannheten også.

Vi to kom hverandre så utrolig nær, følte jeg. Slik jeg så det var jeg din utvalgte bestevenn. De andre hadde feil i dine øyne, men overfor meg var du bare positiv. «Du er så utrolig flink til å lytte », sa du, og det gjorde meg glad. 

Jeg åpnet hjertet mitt for deg. Jeg fortalte om hvordan jeg led under å være tykk som barn, om mobbingen og ertingen jeg ble utsatt for, om selvforakten og spiseforstyrrelsene jeg lenge slet med.

«Men du er da ikke så stor», sa du. Jeg trodde at du mente det du sa og når jeg så meg selv i speilet etter at du hadde gått, sa jeg til meg selv: Du er ikke så stor. Jeg likte meg selv i disse øyeblikkene.

Les også (+): Alt sto i hans navn og jeg hadde ingenting da han forlot oss. Men det skulle bli mye verre

Mistrodde deg aldri

Ikke ett sekund mistrodde jeg deg, Kari. Ikke en eneste gang falt det meg inn at du la ut om mine svakheter overfor de andre venninnene våre. 

Dessverre var dette hva du gjorde, ikke bare én gang, men mange ganger gjennom mange år. For meg var det et sjokk å få høre hva du har gått rundt og fortalt.

Sannheten kom for en dag etter at jeg i fjor endelig klarte å gå ned tyve kilo på en fornuftig og forsvarlig måte. Alle rundt meg skrøt av meg, og sa at jeg var flink. 

En formiddag satt jeg sammen med vår felles venninne, Sonja, og da sa hun: «Jeg vet jo at du har hatt spiseforstyrrelser. Kari mener at du ikke eier viljestyrke, men det synes jeg at du har vist at du har», sa hun.

For første gang hadde jeg en dyp og fortrolig samtale med en av våre felles venner. 

Det ble ingen flatterende samtale for din del. Det kom frem så mye som forteller hvem du er. Sonja, som du i alle år har baksnakket fordi hun har forskjellig far til sine tre barn, var ærlig overfor meg. Da jeg spurte hva mer du hadde sagt, fortalte hun meg det.

Jeg ser i dag at jeg ikke burde ha blitt overrasket, men likevel ble jeg det. På samme måte som du underholdt meg med stygge historier om de andre, underholdt du dem med nedsettende historier om meg. «Stakkars, hun hadde ingen venner før hun ble kjent med meg», hadde du også sagt. Det er ikke sant. Jeg hadde mange venner - de bare bodde i en annen by.

Nå vet jeg hva du tenker om meg. Og jeg ble så lei meg.

Jeg vet at du synes at jeg er lat, at jeg ikke har selvinnsikt, mangler selvdisiplin og er rotete og lite effektiv. «Dere aner ikke hvordan det ser ut hjemme hos henne hvis man bare stikker innom», har du sagt.

Stakkars deg, Kari. Du har ingen andre måter å fremheve deg selv på enn å snakke nedlatende og kritikkverdig om andre. 

I fremtiden er du ikke mer enn en bekjent. Jeg kommer aldri mer til å åpne meg for deg. Heldigvis har jeg funnet Sonja, som alltid ser etter det positive i andre. Jeg kjenner at det er riktig for meg å være nær henne. Ikke deg.

Din forhenværende nære venninne