– Hun blir nok litt lei av meg 

Det var nok flere som satte kaffen i halsen da vestkantgutten og programlederen Jon Almaas (58) opplyste at han hadde kjøpt seg gård i Nes kommune og skulle bli bonde. 

Reaksjonen lot ikke vente på seg, og mange trodde kanskje det var en spøk. I stedet fortsatte Jon å snakke høyt om gleden av å kjøre traktor. 

Serien «Jon blir bonde» hadde premiere på TVNorge i 2025, og snart fikk pipen en annen lyd. Dokumentarserien ble den mest populære på kanalen på 20 år, og vant Gullruten for beste karakterdrevne reality.  Andre sesong har premiere på TVNorge  tirsdag 3. mars. 

Da vi møter Jon i forbindelse med Discoverys vårlansering, er han klar med sesong to og langt tryggere i rollen.

– Det er veldig gøy at det gikk så bra. Vi var nervøse og visste jo ikke helt hvordan det skulle gå, og om folk ville være interessert, sier han.

Ikke akkurat lukrativt

Jon tror nøkkelen til suksessen kan ligge i at nordmenn kjenner seg igjen i drømmen om å forlate byen og flytte på landet.

– Det er mange som drømmer om å trekke seg tilbake og flytte på bygda. Og sånn sett føler jeg at jeg tar en for laget. Jeg gjør det mange ikke helt tør å gjøre.

Grunnene til at folk ikke tar steget inn i bondelivet kan være så mangt. Blant annet er det å være bonde ingen gullgruve.

– Du må være villig til å gjøre mye jobb for lite penger. Jeg kunne bodd i en leilighet på Aker Brygge i Oslo og gjort eventjobber. Da hadde jeg tjent mye mer på det enn jeg gjør nå, og jobbet mindre, slår han fast.

Men økonomi har aldri vært det som har drevet Jon. 

– Det er litt tilfeldig at jeg havnet i en situasjon hvor jeg tjener godt på det jeg gjør. Penger har aldri vært drivkraften min, deler TV-profilen. 

Hverdag med mening

På bondegården får 58-åringen en ro han ikke har opplevd tidligere.

– Når jeg vet at dyrene har fått mat, at alle har det bra, så går jeg inn, tar av meg arbeidsklærne og slenger meg på sofaen med et glass vin. Da er det en belønning som jeg har fortjent. Før fikk jeg belønning hele tiden uten egentlig å ha fortjent det.

Han kjenner på en følelse som betyr mye.

– Det gir meg en indre tilfredsstillelse. Jeg vet at mange ikke bryr seg om det. Noen vil bare ha «dessert» hele tiden. Og det kan man få i Norge, men det vil ikke jeg.

Gårdsdriften deler han med kona Ellen Christin Heider (57). Sammen har de skapt en ny hverdag, et nytt liv.

– Før hadde vi hver vår jobb og møttes hjemme på kvelden. Nå er vi sammen hele tiden. Jeg syns det er hyggelig. Hun syns det er litt mye, smiler han.

– Hun blir nok litt lei av meg og trenger litt fred og ro. Hun vil gjerne ha rom til å holde på med sine ting uten at jeg står og glor over skulderen og lurer på hva hun driver med, ler han. 

Men han er fornøyd, også med konas innsats.

– Hun er veldig flink med dyrene. Hun er prosjektleder for dyreholdet, mens jeg er det for skogen og dyrking.

Savner ikke byen 

Det første året på gården var alt nytt. Nå begynner ting å falle på plass – både for ham, kona og dyrene, skal vi tro Jon.

– Vi har vært med på vår første lamming. Vi begynner å skjønne hvordan sauer og geiter oppfører seg og hva de trenger. Jeg kan mer om å dyrke ting og pløye.

Savner du livet i byen?

– Nei, jeg savner ikke bylivet, kommer det kontant.

– De gangene jeg er i Oslo sentrum blir det fjernere og fjernere. Jeg skjønner ikke hva man skal her, utdyper han og legger til:

– Hvorfor gå rundt i byen i kø og kjøre rundt i kaoset, når du kan bo på landet og ha det åpent og fint rundt deg? På landet har du frisk luft og masse plass. Så nei, vi lengter ikke tilbake til leilighet eller hus i byen.