- Jeg straffer meg selv

(SIDE2:) Jeg kan ikke finne ham. Lars von Trier. Sammen med et par kolleger har jeg heseblesende ankommet det enorme Hotel Du Cap utenfor Antibes minutter for sent til intervju med Lars von Trier. Vi bakser gjennom løvbuskene som er å finne i den nordlige delen av parken som omgir luksushotellet. Jeg skraper meg opp på legger og armer. Vi hører danske stemmer, men vi ser ingen.

- Utrolig dumme nordmenn

Året er 2005. Jeg skal intervjue Lars von Trier for første gang.

- Se der kommer nordmennene, hører vi plutselig. – Er det ikke utrolig. De ble fri fra svenskene og feiret friheten med å importere en DANSK konge. Hvor dum går det an å bli.

Slik er Lars von Trier, en av verdens mest omdiskuterte filmskapere. En mann som mange betrakter som det største siden Ingmar Bergman, et geni, andre som en provokatør for provoseringens skyld. Han er en filmskaper helt uten dressur, som gjør sakene på sitt helt eget vis.

Han er mannen som forlot sin første kone, tre dager etter at deres andre barn ble født, for å fri til og gifte seg med norske Bente, datterens lærer som han aldri omtrent han hadde vekslet et ord med. Tiltrekningen måtte ha vært monumental. De er fremdeles gift. Men von Trier har selv sagt at det er noe av det usleste han har gjort i sitt liv, nødvendig, men fryktelig usselt.

Hvorfor vi trekker frem den episoden som ligger mange år tilbake i tid, er fordi han tilsynelatende har samme kompromissløse fremferd også som filmskaper.

Eselbråket

Da han skulle filmen «Dancer in the Dark» spaserte John C. Reilly av settet og ut av filmen da han forsto at von Trier mente de burde slakte et esel for en scene – på virkelig. Eselet var gammel og mett av dage, forklarte danskene, men den amerikanske stjernen var ikke blidgjort.

Scenen kom aldri med i filmen , men John C. Reilly måtte erstattes.

Det sies at det var filmfestivalen i Cannes som skapte Lars von Trier. De inviterte ham først som filmskaper med «Forbrytelsens element» og urokråka var en fast gjest helt til de hev han ut etter det såkalte «nazibråket» med «Melancholia» (mer om det senere).

Kontroverser i kø

Filmene hans blir så der mye sett på kino. Dagens Nyheter hevdet i 2011 at filmselskapet Zentropa tjente mer på å ta piratkopiering av «Antichrist» enn å vise filmen.

Men alle har en mening om dem, enten de har sett dem eller ikke. Det skyldes ikke bare at de er glimrende emner for debatt og at de har en særdeles påvirkningskraft. Men også i stor grad PR-apparatet rundt Lars von Trier, hans egen kjeft og ikke minst sjefen for Zentropa, Peter «Ålen» Aalbæk Jensen.

Foran «Antichrist»-premieren i Cannes pisket de opp stemningen så folk dirret før de gikk inn i salen, noen forlot den kvalm, andre raste mot lerretet da Charlotte Gainsbourg satte den sløve saksen mot genitaliene.

Da den nevrotiske og tydelig skjelvende filmskaperen inntok pressekonferansen for samme film, ble han umiddelbart satt til veggs av en av verdens mest leste aviser, den britiske The Daily Mail hvis velkjente kommentator var helt i harnisk. Vi har aldri sett Aalbæk Jensen smile bredere. Kontroversen var et faktum, du trenger ikke PR-budsjett da.

LES MER: Men forklar da, Lars!

Så hører det med til historien at produsent Aalbæk Jensen også sendte en meget naken, og potent, julehilsen til redaksjonen i B.T som hadde satt et ekstra sterkt søkelys på pengedisposisjoner innad i selskapet.

Satte sexstandard

Da Lars von Trier og Thomas Vinterberg skapte Dogme95, ble det en liten revolusjon i filmindustrien. Men von Trier lagde bare en dogmefilm (håndholdt kamera, ingen kunstig lys, la skuespillet utfolde seg uten for mye innblanding etc).

«Idiotene» inneholdt et par sekunders nærgående bilde av et samleie. Von Trier skapte presedens for flere filmer i etterkant, blant annet filmskaperen Catherine Breillat, som viste usimulert sex på lerretet. Von Trier har dog aldri vist ekte sex mellom sine skuespillere. Det har alltid vært stand ins. Også i hans siste film, «Nymphomaniac».

Dog har von Trier og Zentropa produsert pornofilmer direkte myntet på kvinner, hvorav Cosmopolitan kåret «Pink Prison» til den beste pornofilmen for damer.

I dag, fredag, har hans siste film «Nymphomaniac» klar for norske kinoer. I nedklippet versjon er den over 4 timer lang og «et grimt beist av en film» og et definitivt storverk, kanskje til og med den ultimate Lars von Trier-filmen, mener vår anmelder Aleksander Huser.

- Jeg ba produsenten min om å velge mellom to titler: «Møkk i liggesår» og «Nymphomaniac». Hvilken tittel syntes han var mest kommersiell? Han valgte «Nymphomaniac», sa Lars von Trier til Cinema.

Konfliktfylt morsforhold

Det var før han bestemte seg for å trekke seg tilbake fra alle intervjusituasjoner. Det skjedde etter den famøse naziuttalelsen som gjorde ham til «persona non grata» på Cannes-festivalen.

- Hva kan jeg si. Jeg forstår Hitler, men jeg synes at han gjorde noen saker galt. Ja, absolutt. Han er ikke hva du vil kalle en fin fyr. Men jeg forstår mye rundt ham og jeg sympatiserer med ham littegrann. Men kjære deg, jeg er ikke for annen verdenskrig. Og jeg er ikke mot jøder. Jeg er selvfølgelig veldig for jøder, nei ikke for mye, fordi Israel er en «pain in the ass», og¿jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal ro meg ut av denne setningen, sa han.

For folk som kjenner til Lars von Triers historie, så vet de at han trodde at han var halvt jødisk til moren hans døde.

Som barn av Inger Trier og Ulf Trier ble han gjenstand for «en kommunistisk, fri og fullstendig sann oppdragelse». Først da moren lå på dødsleiet fant hun at hun måtte fortelle at det ikke var Ulf Trier som var Lars’ far, men hennes tidligere sjef.

Von Trier hvis filmer er blitt beskyldt å være kvinnefiendtlige og mer «Breaking the Wives» enn «Breaking the Waves» sa dette til Side2 i forbindelse med «Anti-Christ».

Hvorfor han lot Charlotte Gainsbourg skikkelse være nymfoman i «Nymphomaniac» eller skjære av seg kjønnsleppene i «Antichrist» med sløvt redskap, er muligens, men bare kanskje et uttrykk for at Lars von Trier er svært opptatt av kvinner, mødre og sinnstilstander knyttet til dem.

- Jeg er meget kritisk til min mor. Mulig ligger det en forklaring til mine filmer der, sier Lars von Trier.

Von Triers mor var det han kaller en modig frihetsforkjemper som flyktet fra tyskerne, han sier han var dypt avhengig av henne. Hun trodde på et fritt barn, han ville ikke være det.

- Jeg føler i stor grad at alle kvinnene i filmene er meg selv. Jeg skriver sterke kvinnelige figurer. Min mor var en dominerende kvinne som ville ha ting på sin måte. Hun lot meg ikke ha en barndom, sa Lars von Trier til Side2.

– Jeg trodde alt det hun sa var sant. Da jeg lå i sengen om kvelden kunne jeg spørre «Mor, vil jeg dø i natt?». Hun svarte; «Det er lite sannsynlig». Når mine barn, og jeg har fire av dem, har spurt meg det samme spørsmålet, har svaret vært et klart nei! Sier han.

Fornærmet flere

Lars von Triers famlende nazikommentar er ikke det eneste han har sagt for å fornærme folk:

- Svarte mennesker i USA har alltid interessert meg. Det er noe som er fargerikt, om du unnskylder uttrykket, sa den danske film-urokråken i Cannes for «Manderlay»

- Jeg fikk mange råd om hva jeg burde si og ikke på denne pressekonferansen. Ingen var spesielt interessante,

- Jeg er faktisk nesten amerikaner selv. Danmark er under sterk innflytelse fra USA. De kunne like gjerne hatt tropper stasjonert i Danmark. Akkuart nå er det en dårlig innflytelse for jeg synes George W. Bush er en drittsekk, sa von Trier.

- Jeg tror ikke kvinner og kvinnelig seksualitet er ondt, men jeg synes den er skremmende

I 1997 fikk han Dannebrogsordenen. 10 år etter sa han at kongefamilien kun er «enkle mennesker av dårlig kvalitet».