- Jeg har tenkt jul siden juli

Første gang Inger Lise Stulien sang på radioen, var hun fire år gammel. Ti år senere ga hun ut en singlekassett, deretter en rekke cd-er. Siste tilskudd på merittlisten er «Heim te Jol», hvis tittelspor har nådd spillelisten på NRK P1.

- Jeg har hatt lyst til å lage juleplate veldig lenge. Jeg ga ut en julesingel i fjor, og det ga meg lyst til å lage mer. Og så synes jeg det er en fin måte å videreføre juletradisjoner til mine tre barn, forteller Stulien til Nettavisen.

Ambisiøs julebakst
At Stulien er glad i julen er hevet over enhver tvil. For eksempel har hun allerede bakt 13 sorter julekaker.

- Det var ikke litt i tidligste laget det da?

- Jo, det er tidlig i forhold til når jeg vanligvis pleier å gjøre det. Men denne julen er litt spesiell ettersom jeg har 15 julekonserter i desember. Så da krever det sin planlegging.

13 sorter julekaker. De obligatoriske syv sorter til jul virker ambisiøst nok, om man ikke skal gå i gang med seks til.

- Jeg har vokst opp med både mamma og mormor som har bakt mye, og det ønsker jeg å videreføre. Så hvert år begynner jeg med samme sorten som mormor i sin tid begynte med, sandtopper, forteller Stulien.

- Så da måtte jeg begynne tidlig i år. Faktisk har jeg tenkt jul siden juli, jeg måtte det med planlegging av den nye plata.

Musikk og familiehånd i hånd
Men det er ikke bare felles kjøkkenferdigheter som er en gjenganger i familien Stulien. Musikken har også en stor plass. I 1998 ga Inger Lise ut en familie-CD, akkompagnert av sin far på trekkspill og fem syngende søstre. Året etter ga hun og søsteren Grethe ut plate. «Heim te Jol» er heller ikke uten familiære innslag.

- To av barna mine er med å kore på platen, til sammen er 80 barn fra skolen de går på med. Det blir veldig sart, flott og vakkert når 80 barn synger «jeg er så glad hver julekveld». Ikke noe annet gir meg mer julestemning enn barn som synger julesanger, konstaterer hun.

Brystpumpe i kofferten
Yngstemann (ikke med å kore) er fortsatt i ammealder, og det er hektiske måneder for en musiker med nysluppet plate. Mens mor jobber, er sønnen trygt plassert hos besteforeldre hjemme i Setesdalen.

- Ja, det krever sin planlegging det også. Jeg har med meg brystpumpe i kofferten, ler Stulien.

- Hvordan skiller din plate seg ut blant mylderet av andre juleplater?

- Ikke minst fordi at alle sangene er på dialekt. Jeg har alltid vært stolt av dialekten min, og har vært opptatt av at man skal dyrke den heller enn å være forlegen over at man ikke snakker bydialekt. Derfor er det veldig naturlig for meg at denne reflekteres i musikken, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Vil videreføre tradisjoner
Når hun nå er aktuell med juleplate, er det alt annet enn tilfeldig. Tradisjon er stikkordet.

- Jeg er veldig hjemmekjær og familiekjær, og det er noe eget med å komme hjem til jul. Både juletradisjoner og tradisjoner generelt er noe jeg er opptatt av å gi mine barn. Det handler om det nære og kjære man har. Og så er det så mye koselig med julen! Stemningen, luktene ...

Blikket er nostalgisk, og smilet bredt. Men så skifter uttrykket en anelse, og hun pauser før hun legger til:

- Jeg tror spesielt vi trenger dette nå, i det samfunnet vi lever i. 22. juli har tilført en ekstra dimensjon med det å komme hjem til jul.

- En ekstra tanke til dem som er alene
Og selv om juleplaten er til for å spre juleglede for alle over det ganske land, tenker Stulien en ekstra tanke til dem som ikke har det så bra i høytidene:

- For meg er julen en tid for å tilbringe mer tid sammen. Men jeg ønsker å tenne et lys for alle de som er alene. Det er mange av dem der ute, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Fager er jordi» og annen omskrift
På juleplaten finner man både kjente og kjære julesanger som er omskrevet til nynorsk og dialekt, i tillegg til nye, egenkomponerte låter. For første gang kan også man lytte til «Deilig er jorden» i ny språklig drakt, omdøpt til «Fager er jordi».

Men selv om Stulien favner godt om tradisjoner, julebakst, dialekt og tovede julegaver, så er hun rask til å påpeke at hun ikke lever i sin egen boble:

- Jeg har fire års lærerutdanning og grunnfag i spansk og kunst. Og jeg har bodd i både Katmandu og Italia og undervist der, så selv om jeg er opptatt av tradisjoner, så er jeg jo ikke innelukket. Men kanskje nettopp fordi jeg har vært ute, så setter jeg enda mer pris på røttene mine? Spør hun retorisk.