- Jeg fikk meg en klokkeren på kinnet
Olaf Thommessen ble tidlig inspirert av Muhammad Ali. Se video av Thommessen i bokseringen.
( SIDE2): - Han er ikke så tøff som han ser ut som, spøker Thommessen med personlig trener Michalis Gennarakis. Så tar han på seg boksehanskene.
Vi er på MUDO Gym på Vinderen i Oslo. Et steinkast unna hjemmet til Olaf Thommessen. Han trenger omtrent bare å ta på seg tøflene for å spasere over til treningsstudioet.
Det er tidlig tirsdag morgen, det sludder ute og det er foreløpig stille og rolig i treningskjedens lokaler på Oslos beste vestkant. Gymbagen hans er en slags IKEA-pose og treningsbuksa ser sånn passe sliten ut.
Med på trening er også kommunikasjonsrådgiver Ida Sem Fossvik i Plan Norge.
- Det blir mye fleiping med han der, ler hun.
Også kommunikasjonssjef Ellen Høvik i Plan Norge mener han er en mann med en god porsjon humor.
- Olaf er en visjonær og engasjert leder. I tillegg er han kjapp i replikken og sprer mye god stemning rundt seg, er hennes karakteristikk.
- Tror jeg vant
Intervjuet er avtalt i god tid i forveien og på telefonen er Thommessen akkurat ferdig med en match med PT Michalis når vi snakker med ham.
- Jeg tror søren meg jeg vant, sier han. Jeg fikk inn et par skikkelige slag der altså. Han er andpusten og jeg kan formelig se svetten piple.
Nå er han igjen klar for nærkamp.
- Vi begynner å varme opp, sier Michalis og Thommessen slår og trener både hooks, uppercuts og rette slag i serie. Tempoet er intenst og pulsen begynner å stige.
-Han kjører meg for hardt i oppvarmingen, slik at han kan vinne fighten etterpå, fleiper Thommessen.
Han slipper ikke unna med kun kondistrening, men må innom noen av styrkeapparatene også.
- En god kombinasjon av styrke og kondisjonstrening er med på å legge et godt grunnlag for boksingen. Olaf kan jo bokse og tok teknikken veldig fort, sier Michalis.
På treningssenteret har de ulike kampsporttimer både for barn og voksne, nybegynnere og øvet. Dessuten et fullt utstyrt studio med løpemaskiner og styrkeapparater. Stemningen er god og her virker det som alle hilser på hverandre og er en stor familie.
- Mange av de voksne trener selv mens barna er på time. Det er jo en fin måte å bake treningen inn i hverdagen på, sier Michalis.
- Muhammad Ali inspirerte meg
Thommessen er generalsekretær for fadderorganisasjonen Plan Norge og har et brennende engasjement for jobben sin. Han har akkurat vært på en lengre utenlandsreise til Liberia der han blant annet møtte utdanningsministeren Mrs. Etmonia David-Tarpeh.
- Denne jobben oppsummerer hvem jeg er og alt jeg har gjort, innen politikk, arbeidsliv og frivillig arbeid, sa Thommessen da han takket ja til jobben. Og det er ingen tvil om at han er på rett hylle.
Av kolleger i organisasjonen blir han karakterisert som en inspirerende, idérik og nytenkende leder.
- Han gir anerkjennelse, samtidig som han utfordrer oss på en positiv måte, forteller Elin Tvedt, leder for Plan Norges faddersenter.
- Han kom som en virvelvind til Plan Norge før jul. Det er umulig ikke å se at Olaf stortrives. Virvelvinden oppleves nå som medvind, konstaterer Jørn Johansen, kommunikasjonssjef ved Plan Internationals hovedkvarter i London.
Kanskje var det mor Annette Thommessen som tente liv i det engasjementet han bare som ung gutt følte mot urettferdighet og særlig rasisme? Hun jobbet blant annet for asylsøkeres rettigheter i Norge og dannet Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i 1984, en organisasjon hun ledet som generalsekretær helt fram til sin død.
- Jeg ble interessert i boksing da jeg var en 8-10 år og leste om bokselegenden Muhammad Ali. Den grunnleggende urettferdigheten Ali ble utsatt for traff meg rett i magen og bokseinteressen kom som følge av at jeg leste hans selvbiografi «The Greatest: My Own Story»
Historien om Muhammad Ali som ble utsatt for rasisme på tross av sine bragder, gjorde inntrykk på Olaf og han begynte selv å bokse.
Lille Olaf Thommessen og den eldre broren NilsThommessen lagde boksesekk av en fotball med plastpose over, som de hang i taket.
- I tillegg satte vi opp en springfjærmadrass inntil veggen og slo på den. Det var vårt boksestudio.
I den perioden han leste selvbiografien om Ali var også Olafs mor, Annette Thommessen, svært engasjert i situasjonen til vietnamesiske båtflyktninger. Hun var en av initiativtakerne til «En båt for Vietnam»
DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM OLAF THOMMESSEN: Olaf Thommessen har både fransk og norsk statsborgerskap. Hans drømmereise er safari til fots i Namibia, sammen med San-folket. I 2005 ble han rammet av en alvorlig hjerneblødning og lå flere uker i koma. Ett år etter løp han Oslo Maraton. |
- Gøy å lekesloss
I tenårene meldte Olaf Thommessen seg inn i treningsklubben Main Street Gym i Strøget, ved Storgata i Oslo. Her hang det plakater av proffboksere på veggen og miljøet var kjent for å være rimelig hardt.
- Jeg bokset en stund, men så sluttet jeg fordi det var så mye annet å gjøre i tenårene. Da jeg hadde militærtjeneste ble det igjen litt boksing før jeg har tatt opp interessen igjen som voksen.
Han syns kampsport og boksing særlig er en fin avveksling fra de andre treningsformene han bedriver. Som ski, sykling, løping og klatring.
- Det er intenst, jeg må konsentrere meg hundre prosent og det er gøy å lekesloss.
Hans personlige trener på MUDO, Michalis er også en fin motivasjonsfaktor for Thommessen.
- Han er rett og slett grunnen til at det blir noe av.
Når oppvarmingen er unnagjort er det boksekamp. Michalis Gennarakis (180 centimeter - vektklasse ukjent) versus Olaf Thommessen (192 centimeter - vektklasse ukjent).
Hjelm og tannbeskytter må på og Thommessen varmer opp nesa (!)
- Det hender man får seg en trøkk på nesa, så det er fint å gjøre den litt myk først.
Dette gjøres ved å massere nesa med hendene.
De skyggebokser litt før «kampen» begynner og når de er i gang tar konkurranseinstinktet tydelig over.
Dette sier PT Michalis om Olaf Thommessen som «bokser» Olaf har svært god rekkevidde, noe han bruker bedre og bedre. Han har en fin jabb, og blir stadig flinkere til å sette sammen nye kombinasjoner. I dag var hookene hans spesielt bra, og han traff med noen solide slag. Olaf er smart, og utvikler seg raskt på den taktiske biten. I tillegg har han blitt raskere og bedre teknisk. Alder er ingen hindring, noe George Foreman viste da han ble verdensmester i en alder av 46 år. Det er alltid gøy å bokse med Olaf, selv om jeg må tåle noen solide trøkker. |
Under kampens hete får Michalis seg en skikkelig trøkk på nesa og Olaf får seg en på kinnet.
- Jeg fikk meg en noe så klokkerent på kinnet, ler Olaf.
Michalis blør ørlite grann under nesa, men begge er klare for andre runde. Olafs lange armer får inn noen skikkelige slag, mens PT Michalis' hurtighet tar Olaf på senga en rekke ganger.
- Olaf sin styrke er hans gode rekkevidde. Han har lange armer og jeg må nesten alltid ta et slag fra Olaf før jeg klarer å treffe ham. Han har også fått inn noen solide hooker nå og er ikke redd, bare motivert selv om han er utenfor komfortsonen sin.
Olaf innrømmer at han har tjuvtrent hjemme.
- Jeg har skyggeboksa hjemme, men jeg merker jo at jeg må gjøre dette jevnlig for å bli bedre. Jeg har et elendig repertoar, sier han med et smil.
PT Michalis om treningen:Olaf løfter vekter og gjør øvelser med turnringer. Generelt sett har vi mest fokus på de store muskelgruppene, rygg, bryst, armer og bein. I tillegg gjør vi øvelser i turnringene som stiller store krav til kjernemuskulatur og muskelkontroll, og på slutten av øktene pleier vi å legge ekstra fokus på magemusklene. Alt dette blir satt sammen når vi bokser, og spesielt når vi sparrer blir også kondisjonen satt på prøve. Olaf er ikke akkurat for tung, så vi har mer fokus på styrke og muskelbygging enn fettforbrenning. Generelt sett prøver vi å være så effektive som mulig, og Olaf pleier å holde et høyt tempo i øktene sine. Man kan gjøre mye på en time, så lenge man er fokusert og villig til å pushe litt. Brystpress, nedtrekk, push-ups i ringer, sidehev, biceps-curl, triceps-pushdown, benpress og situps er øvelsene styrkeprogrammet hans er basert på. |
Utvider horisonten
- Trening beriker livet mitt og er noe jeg bare må gjøre. Det er som å betale regninger. Fysisk fostring må til og for meg har også treningen en meditativ effekt. Jeg liker å trene utendørs og må minst være ute en time hver dag. For meg har trening noe med naturen å gjøre, det utvider horisonten min.
Klarer du å koble ut jobb og stress når du trener?
- Nei og det er ikke nødvendigvis målet. Tankene flyr og i løpet av en skitur kanskje jeg får løst en vanskelig utfordring. Men når jeg trener boksing - da kan ikke tankene fly, da må jeg være fokusert ellers går det galt, ler han.
Han elsker å trene boksing fordi han får lekt mens han trener.
- Dette er et supert supplement til utetreningen jeg ellers gjør. Jeg får trent styrke, som jeg egentlig syns er litt kjedelig, boksingen har et risikoelement, det er konkurranse og en skikkelig mannelek. Boksing er fin trening. På amatørnivå vel å merke. Måten sporten har utviklet seg på innenfor proffboksing er ikke like smakfullt. Bokserne minner mest om romertidens gladiatorer.
En rød tråd
Inspirasjonen han tok med seg fra barnsben av, da han leste om Muhammad Ali beskriver han slik;
- Han er jo roten til det jeg jobber med nå. Det fins en rød tråd i livet mitt og jobben i Plan Norge er så absolutt et bevisst og riktig valg, en jobb som betyr mye for meg på ulike plan.
Både rettferdighet, engasjement mot rasisme og Vietnam har vært med Olaf gjennom hele livet. Og når han skulle på sin første tur med Plan Norge så ble det faktisk til Vietnam!
Det ble en link til hans mors engasjement. I Vietnam besøkte Olaf sitt fadderbarn, en jente som bor i en avsidesliggende landsby.
Til tross for at Vietnam er et land som har stor økonomisk vekst, kommer det ikke alle til gode. I de mest avsidesliggende områdene mangler barna det meste; mat, helsetjenester, utdanning og mulighet til å skaffe seg inntekt når de blir eldre. Mange lever ennå slik folk har gjort siden den gang Olaf og moren tok imot båtflyktninger hjemme på kjøkkenet.
- Plan har i alt rundt 40 000 fadderbarn i Vietnam. Ett av dem er jeg fadder for. Jeg hadde et fint møte med henne i den lille landsbyen hvor hun bor. Under det spesielle møtet slo det meg at foreldrene til mitt fadderbarn vokste opp i den fremtiden som mange fryktet og flyktet fra på 70- og 80-tallet. Jeg følte da at det gikk en slags forbindelse fra familien hennes, gjennom meg selv og til min mor og det arbeidet hun gjorde. Selv om millioner av mennesker i Vietnam fremdeles lever i fattigdom og er avhengige av utviklingshjelp, skjer det fremskritt. For meg betyr det mye å kunne utgjøre et lite bidrag som fadder for at fadderbarnet mitt og hennes lokalmiljø skal få en enda bedre fremtid, sier Olaf.
