– Thor var mitt livs store kjærlighet

Jaqueline Beer er tilbake ved Finca Mora på ­Tenerife, stedet hun tilbrakte noen av de viktigste årene i sitt liv. Nå står Beer i hagen hun og hennes ektemann, eventyreren, etnografen, forfatteren og verdensmannen, Thor Heyerdahl, mer eller mindre bygget opp fra bunnen av. Sten for sten, plante for plante. Hun trekker pusten og smiler – en tanke vemodig.

– Jo, det er sterkt å være tilbake her. Det er mange å siden sist. Og dette stedet er veldig spesielt for meg.

Beer gjør en elegant, sveipende bevegelse med høyrehånden. Fra den frodige appelsinlunden nederst på eiendommen, til de høye, slanke palmene hun fikk i gave fra selveste Fidel Castro. Hun lener hodet bakover og ser opp på det mektige Ceiba-treet som ruver over hele eiendommen.

– Finca Mora var vårt sted. Thor og jeg var lykkelige her.

Kollega, kjæreste og kone

Tenerife er øya tusenvis av nordmenn besøker hvert år, men som mange likevel ikke kjenner veldig godt. Feriegjester svinger ofte til venstre fra flyplassen, til Playa de las Américas og Los Cristianos, med sine mange «all inclusive»-hoteller og ­ferietilrettelagte områder. 

Tar man til høyre i stedet, suser av gårde på motorveien i en drøy halvtime, for å så ta av ved skiltet merket Güímar, kommer man til den lille byen oppe i fjellsiden, der tidenes kanskje mest berømte nordmann tilbrakte de siste 11 årene av sitt liv.

Det er det vi har gjort nå. Men å finne frem til eiendommen der Heyerdahl og hans 18 år yngre kone bodde fra 1991 til 2002, er lettere sagt enn gjort. 

Vi surrer rundt i ­enveiskjørte, trange og bratte gater, mens Anil Sharma, en Widerøe-pilot bosatt i Larvik – og Finca Moras nåværende eier – forsøker å forklare via telefon hvor vi skal ta til venstre eller høyre. 

Hvor vi skal kjøre oppover eller nedover. Vi bestemmer oss til slutt for heller å møtes først på museet «Píramids de Güímar», et museum viet til et av Heyerdahls siste prosjekter. 

Sharma har avtalt at Jaqueline Beer også skal komme dit – og der, gjennom døren til museet kommer en liten, men stadig elegant kvinne. 

Beer går ikke lenger like bra som hun gjorde, og hun tar takknemlig imot når en arm tilbys. Å klatre rundt på pyramidene her, slik hun gjorde med sin ektemann for snart en mannsalder siden, er blitt en umulighet. 

Men om Thor Heyerdals enke ikke lenger er like sprek som hun én gang var, er det ikke noe i veien med tankevirksomheten. Ikke hukommelsen heller. Eller humoren.

– Jeg vet at Thor likte å si at vi møttes på en av pyramidene her oppe, men det stemmer ikke helt, sier hun og blunker spøkefullt.

Så forteller Beer at hun som ung leste Heyerdahls bestselger fra Kon-Tiki-ferden i 1947.

 Hvordan hun hadde slukt hvert eneste ord og drømt seg bort i det eventyrlige livet han levde – og sannheten om hvordan hun møtte en av sine ungdoms­helter, mange år senere.

– Jeg hadde allerede bodd på Tenerife en stund – en øy som forresten skal ha verdens gunstigste klima – og ble invitert i et selskap av noen venner her i Güímar, der Thor også var gjest.

– Og da sa det «pang», det var kjærlighet ved første blikk?

Beer rynker på nesen.

– Det tok sin tid før vi fikk mulighet til å snakke ordentlig sammen, siden Thor var en ­veldig omsvermet og populær mann, sier hun og legger til at Heyerdahl ofte reiste med et stort følge, og praktisk talt hvor han enn gikk, var det alltid noen som ville ha en flik av ham. Og siden han var en både hyggelig og høflig mann, ble det ofte slik.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Men etter en stund ordnet det seg. De ble kjent. Og snart blomstret kjærligheten. 

Hun, som var en ivrig amatørfotograf, lot seg villig involvere i hans stadig nye prosjekter, ­reiste på lange turer med ham, ja, ble kort sagt både en slags kollega og kjæreste. Og så, i 1996, fem år etter at de møttes, valgte de å gifte seg. Det ble Heyerdahls tredje ekteskap, Beers andre.

– Var han ikke også svært populær blant damene?

Beer himler med øynene. Så ler hun. Latteren er overraskende kraftig og hjertelig.

– Å, jo da, han var populær. Men akkurat det plaget meg ikke. Jeg tvilte aldri på hva han følte for meg. Han beundret også meg, på et vis. Det kan du se på bilder som ble tatt av oss sammen.

Les også: Jon og Ellen: – Dette er hemmeligheten bak et lykkelig samliv

Omsvermet i Hollywood

Som fine franske frøkner den gang, gikk unge Jaqueline på katolsk pikeskole og ble undervist av nonner. Hun vokste opp i et pent hjem i den franske hovedstaden og var velsignet med et utseende godt over gjennomsnittet. 

Derfor var det neppe mange i hennes omgangskrets som ble overrasket da hun ble utropt til Miss France, 21 år gammel – og heller ikke da hun i kjølvannet av det dro til Hollywood. 

I verdens filmhovedstad spilte Beer mot kjekkaser som Paul Newman og Rock Hudson, men de helt store rollene uteble. Hun ble, som mange andre v­akre kvinner med europeisk aksent den gang, solid tjoret i båsen merket «eksotisk skjønnhet».

– Hollywood? Jo da, livet der var fint. Men det var veldig forskjellig fra Frankrike. Los Angeles er jo virkelig noe helt annet enn Paris. I ett års tid var det ganske hektisk. Jeg hadde mange folk rundt meg – ja, du skjønner …

– Du var omsvermet?

Hun smiler.

– Vel, jeg husker det var en som pleide å ta meg med på kino. En annen gikk jeg på fester med. Det ble litt mye. Da jeg giftet meg, endret ­naturlig nok livet seg. Jeg vil egentlig si at jeg aldri var en del av partylivet i Hollywood. Jeg møtte mange interessante folk der, skuespillere og regissører, men … nei, sier hun og rister på hodet.

Hennes erfaring som skuespiller og kjendis skulle vise seg å komme godt med etter at hun traff Heyerdahl. Beer skjønte hvordan man på best mulig vis forholder seg til oppmerksomhet. 

Hun forteller at ektemannen også spøkte med det. Som da han presenterte henne for Fidel Castro som «Miss France». Eller som den gangen de to var i Japan, og Heyerdahl fortalte til de fremmøtte at hun hadde vært med i kultserien «77 Sunset Strip», som han visste hadde hatt et stort og entusiastisk japansk publikum.

– Da Thor sa det, mistet de helt munn og mæle. Da var det min autograf de ville ha. Ha-ha!

Les også: Trine Rein:  – Med Lars var ikke tanken på barn like fjern

Elsket trær

Jaqueline Beer vil gjerne være med til Finca Mora, og med lommekjente guider finner vi lett veien. Beer går inn porten – og blir stående helt stille et øyeblikk for å ta det hele inn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Det var kjærlighet ved første blikk, sier hun.

– Men, eh, sa du ikke i sted at det tok litt tid?

– Nei, jeg snakker ikke om Thor. Jeg snakker om Finca Mora. Vi lette lenge etter et sted som dette. Et sted med en stor hage som allerede hadde gamle trær. Da vi lette, så vi etter høye trær. Så vi hadde ganske vondt i nakken i en periode. Ha-ha. Så da vi fant Finca Mora – med det store, gamle Ceiba-treet midt i, var det gjort.

Beer forteller at Ceiba-treet ble regnet som hellig i den gamle mayakulturen, fordi man mente at det utgjorde en direkte forbindelse mellom vår verden og det hinsidige. At sjelen fant veien til himmelen via de høye, store trærne.

– Delte du hans kjærlighet for trær?

– Ja. Både Thor og jeg elsket trær.

– Stemmer det at Heyerdahl var så glad i trær at han selv laget gifteringene deres – av tre?

– Det stemmer. Han var ikke glad i smykker. Ikke engang ringer. Så da fikk jeg en giftering av tre, som jeg må innrømme at jeg ikke brukte mye. Den var ganske stor, og derfor upraktisk.

Les også: (+) Erling Kagge trodde han var forberedt på det vonde som ventet. Den voldsomme reaksjonen overrasket ham

Veldig norsk

Jaqueline Beer går sakte inn­over i hagen, følger de steinlagte stiene. 

Stopper opp ved gullfiskdammen som Heyerdahl egenhendig laget, med kunstig fossefall og det hele.

 Peker på en diger stein, og forteller at den kommer fra vulkanen Teide – Tenerifes høyeste punkt – og at hun fikk transportert den ned hit. 

Vi passerer appelsinlunden, og Beer minnes at ektemannen hadde stor glede av å drikke juice fra appelsiner høstet i egen hage. Og så var det disse palmene de fikk i gave fra selveste Fidel Castro etter et besøk på Cuba.

– De var små stiklinger, og jeg gjemte dem i en strandbag, under en stor hatt. Gikk gjennom toll- og passkontroller på flere flyplasser, uten at de ble oppdaget.

– Det er vel strengt tatt ulovlig å importere planter sånn uten videre, eller?

Beer velger å svare som en politiker – hun overhører spørsmålet og går videre. Vi har passert terrassen utenfor Heyerdahls arbeidsrom, der han likte å trekke frisk luft mellom arbeidsøktene, og har kommet opp til hovedhuset.

– Å, du har latt benkene stå. Så bra, sier hun henvendt til eier Sharma, som nikker bekreftende.

– Thor elsket benker. Likte å sitte på dem og tenke. Eller som der oppe, helt øverst i ­hagen, hvor han ofte satt og så solen stige opp av havet.

– Heyerdahl var født i Norge, men bodde store deler av livet sitt andre steder. Var en skikkelig verdensborger. Hvor viktig var bakgrunnen hans for ham?

Beer, som har satt seg på en benk under det store Ceiba-treet, tenker seg om.

– Nå er det mye som går gjennom hodet mitt, sier hun, før hun kremter og tar sats:

– Han var absolutt seg selv. Og helt unik. Men samtidig var han veldig norsk. Helt til det siste. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men jeg har inntrykk av at man i Norge bruker mye tid og krefter på være lik alle andre. På ikke å skille seg ut. Man skal liksom ikke være bedre enn sidemannen. Og så var han veldig disiplinert. Et ekte A-menneske.

– Og du?

– Jeg var ikke et A-menn­eske, nei. Det var forresten det eneste jeg slet litt med i forholdet vårt. Jeg hadde nok en litt mer bohemsk tilnærming til livet, mens han sto opp grytidlig hver eneste morgen og begynte å jobbe. Det syntes jeg var vanskelig – i starten. Men etter hvert ble jeg vant til det. Så du kan nok si at møtet med Thor endret meg for livet.

Les også: Vigga Bro var 42 år da hun ble mor. Dette har hun lært

Å leve i øyeblikket

Man kan si mye om Thor Heyerdahl. Det er det også blitt gjort. Han ble for eksempel aldri tatt inn i varmen av det akademiske miljøet.

 Mange av hans teorier er blitt sterkt kritisert, noen av dem tilbakevist ved hjelp av ny teknologi. Pyramidene på Tenerife, som Heyerdahl mente var veldig gamle, ble ved en arkeologisk utgraving datert til en gang etter år 1800. 

Men at Heyerdahl både utfordret etablerte sannheter og flyttet grenser er det ingen tvil om. Samt at han inspirerte mil­lioner til å heve blikket og drømme seg bort fra hverdagen. Til tross for at noen mener hans teorier kunne være vel høytsvevende, var han selv en realist. I likhet med sin siste kone.

– Thor var nærmere 20 år eldre enn meg da vi møttes, og jeg skulle selvfølgelig ønske at det skjedde tidligere, slik at vi kunne fått mer tid sammen. For selv om han var frisk nesten helt frem til han døde, følte jeg hele tiden å ha et damoklessverd hengende over meg.

– Du mener det bare var et spørsmål om tid før livet deres ville endre seg dramatisk?

– Ja, vi visste godt det, rett og slett fordi han var såpass mye eldre enn meg. Men heldigvis klarte vi begge å skyve det vekk. Å leve i øyeblikket. Vi fikk tross alt 11 år sammen. Jeg husker hans datter sa at 11 år med ham, var nærmest som et helt liv å regne.

– Han var veldig aktiv, helt til det siste?

Hun nikker megetsigende. Blunker noen ganger. Og sier:

– Thor var mitt livs store kjærlighet. Og jeg føler at han er med meg fremdeles. Ja, hele tiden. Og noen steder er følelsen klart sterkere enn andre. Hvis jeg drar til Puertito, altså til den lille havnebyen nedenfor Güímar, føler jeg hans nærvær veldig sterkt. Vi pleide ofte å dra dit for å spise lunsj. Tok en pause fra arbeidet, bare oss to. I halvannen time skrudde vi helt av og minnet hverandre om hvor heldige vi var. Enten sa han det, eller så sa jeg det. Vi var begge skjønt enige om dette.

Beer reiser seg opp. Går bort til det enorme Ceiba-treet. Legger hånden på den gamle, grå stammen.

– Jeg føler absolutt også Thors tilstedeværelser her. Ja, han er med oss her og nå, sier hun og ser opp på grenene som sprer seg som en gigantisk vifte over den hellelagte plassen. Så peker hun oppover.

– Nei! Se der! Det er ikke bare knopper. Treet har begynt å få blomster!