Ingen fokus på narkotikamisbruket i utelivsbransjen
- Problemet er der, men volumet er ikke høyt nok.
(SIDE2): - Narkotikaproblemet på norske utesteder er der, men volumet med alkohol og voldstilfeller er større, sier Johnny Brenna, prosjektleder for SALUTT, til Side2.
Siden 2012 har politiet og kommunen, deriblant aktører fra Næringsetaten, gått tungt til aksjon mot overskjenking i deler av hovedstaden - etter en svensk modell som kan skilte med gode resultater.
Til tross for at det, etter det Nettavisen erfarer, renner over av kokain i Oslo står ikke bekjempelsen av denne ulovlige bruken sentralt i det drøyt ett år gamle prosjektet - og Brenna forklarer hvorfor.
- Undersøkelser viser at 70 til 80 prosent av ordensforstyrrelsene er alkoholrelaterte. Narkotika er ikke innenfor vårt område enda, men man skal ikke se bort i fra at det vil bli det på sikt. Personlig ser jeg at vi kan få et utbytte av å gjøre det, sier han, og opplyser om at den svenske rollemodellen implementerte illegale stoffer i sitt prosjekt etter omkring fem års drift.
- Bruken er ikke det største problemet
Utelivsbaron, Bo Vivike, som nå har blitt en del av SALUTTs prosjektgruppe, sier seg enig i at bruk av ulovlige stoffer ikke er et stort problem i volum i forhold til det antall hendelser som er knyttet opp til alkohol og fyll.
Han synes alikevel at bekjempelsen av dem bør innlemmes i SALUTT-prosjektet
- Ja, det synes jeg. Driverne har ikke myndighet eller kompetanse til å gjøre så veldig mye med problemet, men utestedene kan være en viktig samarbeidspartner for politiet. Med støtte fra politiet er det lettere for utestedene å holde kriminelle miljøer på avstand, sier Vivike, til Side2.
Han understreker samtidig at det ikke er bruken av ulovlige stoffer som er det største problemet i utelivs-Oslo.
- Utelivet er en arena for salg av ulovlige stoffer. De som selger er ofte tilknyttet et kriminelt miljø som ofte er innblandet i annen kriminell aktivitet som torpedovirksomhet etc. Det er det kriminelle miljøet som skaper bråk av alvorlig art.
Les også:Slik avdekkes utelivsbransjens lovbrytere
- Istedenfor pisk og uforutsigbarhet
Men enn så lenge står ikke bekjempelsen av bruken av ulovlige stoffer i sentrum SALUTT.
Målet med prosjektet er å skape et tryggere uteliv og det er i første omgang 40 til 50 utesteder, i et begrenset geografisk område i Oslo sentrum, som har blitt berørt av prosjektet som har blitt mottatt med blandede følelser i utelivsbransjen.
Vivike, har tidligere stilt seg noe kritisk til måten Næringsetaten gjennomfører sine skjenkekontroller på, da han mener metoden ikke gir aktørene i utelivsbransjen den rettssikkerheten de har krav på.
Nå har imidlertid 39-åringen, som blant annet eier trendutestedene La Belle Sole og BAR-etablissementene i hovedstaden, åpnet opp for en tettere dialog med etaten.
- Det er alltid spennende å sitte i løvens hule, smiler Vivike.
Han mener SALUTT-prosjektet dreier seg om det han har etterlyst i mange år, nemlig tettere samarbeid og dialog mellom politi, næringsetat og utestedene, istedenfor pisk og uforutsigbarhet.
- Fremgangsmåten ved at en kontrollør tar en subjektiv vurdering som kan føre til stenging, uten at det er mulig å etterprøve vurderingen, er skandaløs. Alkoholloven underbygger dette. SALUTT-prosjektet handler blant annet om å skape en dialog rundt problemstillingen før sanksjonene blir iverksatt. Dette har jeg etterlyst lenge. Samarbeid hever kunnskapen for alle parter og gir en felles forståelse for problemstillingen. En felles forståelse er nøkkelen for å gi resultater, fortsetter han.
- Jeg tror det er den eneste måten
Med sine ti års erfaring innen bransjen mener Vivike at han med god samvittighet kan representere bransjens syn i SALUTT-prosjektet.
- Jeg håper på et tettere samarbeid og forståelse mellom politi, næringsetat og driver. Jeg tror det er den eneste måten å overholde dagens alkohollov på, uten at det medfører fare for rettssikkerheten til restaurantbransjen, sier Vivike, som understreker at han fortsatt mener at alkoholloven må justeres.
- Den berører næringspolitiske rammebetingelser som er uutholdelig for bransjen. For eksempel at man kan miste bevilling dersom man betaler mva. for sent. Dette har ingenting med alkoholpolitikk å gjøre og burde heller ikke vært en del av alkoholloven, sier han.
- Er det behov for enda strengere skjenkekontroller av utestedene i Oslo?
- Ikke strengere, men gjerne hyppigere og oftere i form av dialog og opplæring av drivere, svarer utelivsbaronen, som mener en hyppigere dialogfokusert kontroll vil heve kompetansenivået for utelivsbransjen og motarbeide ukulturen rundt overskjenking og dermed også skjenkenivået.
- Personlig synes jeg alkoholloven er for dårlig skrudd sammen slik at de næringspolitiske rammebetingelsene blir for uforutsigbare og rammer de seriøse driverne. Dette dreier altså ikke om alkoholpolitikk men om næringspolitikk. I dag er dette blandet sammen i en herlig suppe, som slår ut seriøse driver, mener Vivike.
- Jeg ønsker en mer rettferdig, fornuftig og næringsrettet politikk rundt regulering av skjenkebevillinger i Norge. Konkret vil dette si å endre alkohollovens bestemmelser om inndragning av løyver og sanksjoner, fortsetter han.
- Vi blir mer treffsikker
Prosjektleder i SALUTT, Johnny Brenna, er godt fornøyd med å ha en mann som Bo Vivike ved si side når de nå skal bekjempe overskjenkingen på utestedene i Oslo.
- Han kan uteliv og er det noe prosjektet trenger så er det å få inn de riktige folkene fra bransjen. Så det er klart det er strategisk å få han med på laget, sier han, og understreker at Vivike tidlig signaliserte sin støtte til prosjektet, som har som formål å heve kompetansen i bransjen, ved å blant annet gjennomføre kurs.
SALUTT har også som formål å skape en dialog, ved å prate, diskuter og samarbeide med aktører i utelivsbransjen bransjen og involverte instanser, samt utøve kontroll og tilsyn, ved å ha dialog med bransjen, være synlig og fungere som en veileder.
- Ved å utføre kontrollene på denne måten blir vi mer treffsikker, og har et bedre grunnlag for å utøve denne myndigheten. Det kan være uheldig for den useriøse delen av bransjen, medgir Brenna
Meningen er at kontrollen skal slippe å slå uheldig ut for dem som har en dårlig kveld.
- Vi har tettere dialog og da har vi større treffsikkerhet. Arbeidsmåten er krevende, da ressursbruken er stor da man må jobbe tetter med hver aktør. Men meningen er at man skal gjøre arbeidet sammen med bransjeaktørene. Dette synes gjerne de seriøse aktørene er bra, mens de useriøse aktørene ikke synes det er så bra å få noen utenfra så tett på, fortsetter Brenna som håper å kunne rulle ut prosjektet gradvis over hele Oslo.
Per dags dato er prosjektområdet lite. De berørte gater er Rosenzkrantz gate, Tordenskiolds gate, Fridtjof Nansens plass, Hieronymus Heyerdahls gate, Stortingsgata, Olav Vs gate og Klingenberggata.
- Både prosjektgruppen og styringsgruppen har et ønske om å utvide, og myndighetene ser ut til å se at det er et behov for det også. Men vi må rulle ut prosjektet gradvis, og det er viktig og ikke å gape for høyt. Men vi ser at det fungerer, det gjør både vi, myndighetene og bransjen.
- De som blir nektet trekker innover i byen
Det har tidligere blitt hevdet at flere av de berørte utestedene har opplevd en negativ utvikling på inntektssiden etter at prosjektet ble innført.
Det kan Brenna bekrefte.
- Det negative er at noen av dem som har blitt lagt under SALUTT-prosjektet har opplevd en negativ dreining, men etter hvert som prosjektet rulles ut vil dette utjevne seg. De som blir nektet trekker ofte innover i byen hvor det ikke er så strengt, men dette vil ikke blir noe problem på sikt.
Fra 58 til 20 voldstilfeller
Brenna opplyser videre om at resultatene av prosjektet er over all forventning, og at det ett år etter implementering har blitt mindre ordensforstyrrelser og registrerte tilfeller av vold i det aktuelle området i hovedstaden sentrumsområde.
- Mens det i 2011 var 58 tilfeller av registrerte voldstilfeller, var tallet 20 i 2012, så det virker som om det er blitt mye roligere, sier han.
- Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har også vært ute med en undersøkelse som viser at det har vært en nedgang i vold på 14 prosent i det området SALUTT-prosjektet er inne, så pilen går nedover.