Ikke akkurat besettende

Obsessed - USA 2009. Regi: Steve Shill. Med: Idris Elba, Beyonce Knowles, Ali Larter, Bruce McGill, Jerry O'Connell, Christine Lahti

Aldersgrense: 11 år

Derek Charles (Idris Elba fra The Wire) er en lykkelig mann. Han har nettopp inntatt både farsrolle, nytt hus med sin fagre Sharon (Beyoncé Knowles, som neppe trenger noen nærmere introduksjon) og ny posisjon på kontoret. Her dukker det imidlertid opp trøbbel i form av vikarbyråets utsendte blondine Lisa (Ali Larter fra Heroes), som først er like flink som hun er flørtende, men som etter meget kort tid viser seg å være splitter pine bananas. Nærmere bestemt sykelig besatt på å ta Derek fra Sharon.

Etter hvert skaper dette naturligvis brann i rosenes leir, det vil si, spesielt naturlig er det ikke – for vår hederlige mann gjør egentlig aldri noe galt. Obsessed har nemlig stjålet masse plottpunkter fra Fatal Attraction, men glemt det viktigste: Ikke på noe tidspunkt viser Derek interesse for fristerinnen.

Dette er forsåvidt det eneste i filmen som er nogen lunde troverdig, med tanke på at Lisa framstår som plystre gal fra begynnelsen av (hvilket understrekes med skummel musikk i hver eneste scene hun er med i). Men det gjør også at filmen er blottet for en skikkelig konflikt.

Isteden er filmskaperne nødt til å sette opp en rekke absurde situasjoner som skal få oss til å kjøpe at Derek unnlater å fortelle samboeren og kollegaene om den gærne dama som stalker og plager ham. Filmens uspennende handling drives for øvrig framover av Lisas aggressive framstøt, som ofte virker planlagte, men som like ofte er avhengig av komplett usannsynlige tilfeldigheter.

Denne vaklevorne konstruksjonen skal lede fram til det jeg innbilder meg er hele fundamentet for filmen: En catfight mellom den høyhælte Beyonce Knowles og den barbeinte Ali Larter. Selv må jeg innrømme at jeg ikke så dette komme, da filmen fram til dette stort sett handler om Derek og Lisa, med Sharon som en bikarakter. Men jeg røper vel ikke mer enn produsentene selv prøver å selge makkverket sitt på, i og med at oppgjøret er med i filmens trailer.

Noen kan kanskje påstå at Obsessed er et forsøk på å føre en hudfargediskusjon, med en hvit kvinne som forsøker å stjele den afroamerikanske mannen til en afroamerikansk dame. Noen intelligent behandling får temaet i så fall ikke, men man kan muligens si at dette gjør Obsessed til en moderne blacksploitation-film. Om enn en svært uærlig en.

Obsessed forsøker nemlig å virke seriøs og troverdig – med unntak av Beyonces spillestil på slutten, som virker bevisst over toppen. Mens filmen hadde vært langt mer underholdende om den turte å framstå som en overdreven exploitation-film.

Isteden har den blitt noe så trist som Melrose Place uten de medrivende intrigene og onsdagsfilm på TVNorge uten de medrivende følelsene. Og, mest irriterende av alt: En sexthriller uten sex.