Min manns tidligere elskerinne lar oss ikke være i fred
Vi prøver å redde ekteskapet etter utroskap, men den andre kvinnen vil ikke gi slipp. Telefoner, meldinger og uventede møter gjør hverdagen vår utrygg.
I det siste har jeg følt meg utrygg når jeg er utenfor husets fire vegger. Jeg går med en konstant følelse av å være iakttatt, og før jeg setter meg inn i bilen, sjekker jeg om dekk og alt ser ut til å være i orden.
I forrige uke var det ene speilet knust, og jeg tror ikke det er tilfeldig. Det er ganske sikkert Trude som har markert seg igjen.
Einar og jeg er gift og har vært sammen i 15 år. Vi har hatt både gode og dårlige perioder, og for et halvt år siden var vi på randen av å gi opp ekteskapet vårt. Vi har ikke barn, Einar var mye borte, og avstanden mellom oss var stor. Likevel fikk jeg sjokk da vi en kveld satte oss ned for å prate ut sammen, og Einar fortalte at han hadde hatt et forhold til en annen kvinne.
Det kom frem at de hadde møttes fem ganger hjemme hos henne i løpet av et par måneder, men at det nå var slutt.
På det tidspunktet hadde jeg for alvor vurdert tanken på skilsmisse, men det at Einar innrømmet å ha vært utro, satte i sving uante følelser i meg. Jeg kjente sjalusi, og tanken på at en annen kvinne skulle overta mannen min fikk meg til å innse at jeg ville kjempe for ekteskapet vårt.
Einar var ydmyk og ba meg om å tilgi ham. Det var under forholdet til denne Trude at han hadde innsett at han virkelig elsket meg, sa han. Derfor ville han legge alle kortene på bordet, og så fikk det bli opp til meg. Han så meg rett inn i øynene og sa at jeg aldri, for resten av livet, skulle angre på det hvis jeg ga ham en ny sjanse.
Men en ting måtte jeg være klar over, og det var at denne Trude fortsatt klenget seg på ham. Hun ville ikke akseptere at det var slutt fra hans side, og hun både ringte ham og sendte meldinger. Flere ganger hadde hun også truet med å fortelle meg alt sammen. Einar var tydelig bekymret for hva hun kunne finne på.
Vi hadde noen runder, Einar og jeg. Jeg opplevde et følelsesmessig kaos etter at jeg fikk vite om Trude, og nå trengte jeg bekreftelser og svar på mange spørsmål. Det var jo sant at Einar og jeg hadde hatt et veldig kjølig forhold da han møtte Trude, så langt der inne hadde jeg en viss forståelse for at han falt for fristelsen. Det såret meg dypt, men jeg var likevel glad for at han fortalte meg om det.
Ny glød
Vi valgte å holde sammen og gikk aktivt inn for å ivareta forholdet vårt. Einar jobbet mindre, og jeg gjorde i stand til felles måltider. Vi gikk turer sammen, var på kino, og jeg følte at det kom en ny glød mellom oss.
Men etter noen uker fikk jeg telefon fra Trude. Hun presenterte seg og fortalte at hun hadde et forhold til mannen min. Videre sa hun at han elsket henne, og at det bare var et tidsspørsmål før han kom til å forlate meg.
Hun virket veldig selvsikker og ante selvsagt ikke at jeg visste om henne. Jeg kommenterte ingenting mens hun pratet, bare lyttet. Da hun tok en pause, sikkert for å få en reaksjon fra meg, spurte jeg bare om hun var ferdig med å snakke, og så la jeg på røret.
Jeg fortalte det til Einar, og han sa at hun ikke var god og at han angret bittert på å ha involvert seg med henne. Han tok ingen telefoner fra henne og svarte ikke på noen meldinger, men hun ga seg altså ikke. Det virket som om hun var helt besatt av Einar og ikke hadde tålt at han avviste henne.
Da den første snøen hadde lagt seg, oppdaget jeg fotspor rundt hele huset, tydeligvis av damestøvletter. Med et grøss ringte jeg til Einar og fortalte det. Og han ga meg rett i at det nok var Trude som hadde spionert på oss.
Etter å ha sendt henne en melding om at jeg visste om alt sammen og at hun måtte la ham få fred, hadde hun sendt seks meldinger om at det var en mening med at de hadde truffet hverandre, og at det var de to som skulle være sammen.
Einar mente det var best å være helt åpen om alt dette, så jeg fikk se meldingene hun sendte. Ofte skrev hun som om de fortsatt hadde et forhold, det var vel i tilfelle jeg så hva hun skrev. Hun gikk virkelig inn for å ødelegge for oss.
Jeg begynte å skrive ned alle meldingene hun sendte og førte en slags loggbok over alt som kunne knyttes til denne Trude, som jeg ennå ikke hadde sett ansiktet til. Det eneste jeg visste var at hun var mørk, alenemor og desperat etter å få seg en kjæreste.
Så en ettermiddag Einar og jeg var i butikken, kløp han meg i armen. Jeg skjønte med en gang hva det var. Han ba meg om å late som ingenting, men der gikk denne Trude og så på oss. Hun så meg rett inn i øynene mens hun trillet vognen sin mot oss.
– Du har en veldig deilig mann, sa hun idet hun gikk forbi, med en hoverende mine i ansiktet. Så forsvant hun.
Som en skrekkfilm
Etter dette har jeg sett henne mange steder, og jeg nekter å tro det er tilfeldig at hun dukker opp. Det er tydelig at hun fortsatt ikke har gitt opp håpet om å ødelegge mellom oss.
Jeg kjenner at jeg blir mer og mer mistenksom for hver dag som går, og innbiller meg at om hun ikke er i nærheten, har hun sendt en venninne som følger meg. Bare noen sender meg et ekstra blikk tror jeg med en gang at det har med Trude å gjøre.
Jeg er sikker på at det er hun som kjører sakte forbi huset vårt flere ganger på kveldstid. Det er så ubehagelig at jeg trekker for alle gardinene. To ganger har det ligget en langstilket rose i postkassen vår, og to ganger har avisen forsvunnet.
For to uker siden var jeg en helg på høyfjellshotell sammen med en venninne, noe som hadde vært planlagt i lang tid. Da vi kom frem, fikk jeg en beskjed utlevert sammen med nøkkelen til rommet. «Ha en fin helg, hilsen T», sto det.
Det var som en scene tatt ut av en skrekkfilm. Hadde hun som mål å psyke meg helt ned? Jeg slappet ikke av et sekund mens jeg var der og måtte ty til sovepiller for å få sove. Hvordan visste hun at jeg var der?
Jeg ringte Einar, men han skjønte heller ingenting. Trude hadde også sendt tekstmeldinger og ringt til Einar i ett kjør den helgen. Han trodde det var hun som hadde ringt på døren også. Men han hadde ikke åpnet, og han endte med å trekke ut telefonkontakten og sette mobilen på lydløs.
Da jeg kom hjem, var jeg sint. Damen var jo helt gal! Jeg ordnet det slik at vi begge fikk nye numre på mobilen, og jeg forlangte å få adressen hennes av Einar. Nå var det nok!
Jeg dro til blokken der hun bodde, og ringte på. Men ingen lukket opp. Jeg satt ute i bilen og ventet i en time for å se om hun kom, noe hun ikke gjorde.
Da dro jeg hjem og skrev en melding til henne. Jeg henviste til alle sms-ene, telefonene, fotsporene utenfor huset, og alle de liksom tilfeldige møtene med henne i butikker og i byen. Jeg skrev at dette er sykelige ting, det er terror og forstyrring av privatlivets fred. Og at hvis hun ikke ga seg, ville jeg melde saken til politiet. Så la jeg til at dette var en siste advarsel. Deretter sendte jeg meldingen.
Nok er nok!
Jeg har spenninger i nakken og kjenner at dette tar på psykisk. Det er akkurat som om jeg skal straffes for at Einar og jeg vil redde ekteskapet vårt. Men når sant skal sies har denne Trude faktisk bidratt til å føre oss nærmere hverandre. Vi prater mer sammen enn på mange år, og vi er begge bekymret for hva hun er i stand til.
Jeg tror at det er hun som har knust speilet på bilen min. Det har riktignok vært stille for meldinger, og hun har bare ringt Einar én gang etter at jeg sendte meldingen. Men jeg er redd for at hun pønsker på noe, at det nå bare er stille før stormen.
Einar er selvsagt fortvilet over hva dette har ført med seg, og han angrer som en hund på at han involverte seg med henne. Men det kan vi ikke få gjort noe med nå. Det som har skjedd, har skjedd. Det er vel ingen tvil om at Trude er mentalt forstyrret og helt ute av balanse. For ingen normale mennesker får seg til å gjøre sånne ting mot en mann man knapt kjenner og som man vet er gift.
Jeg håper bare at hun treffer en annen mann snart, slik at fokuset hennes flytter seg. Men jeg har bestemt meg, et stikk til fra den kvinnen, så skal jeg sette himmel og jord i bevegelse for å få henne straffet. For nå kjenner jeg virkelig at nok er nok og at det er på tide at Einar og jeg får ro til å være sammen uten å ha en mørk og skremmende sky på himmelen over oss hele tiden.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.