Den ville krangelen rundt de sprekeste damene
De nye sex-symbolene
De er helt rå i sine idretter og har en utstråling som får publikum til å smelte og sponsorene til å vrenge lommebøkene. Og det er lov til å fryde seg over å se på dem.
Like lenge som det har eksistert idrett har vi hatt publikum som har latt seg begeistre av store idrettsprestasjoner og flotte idrettsutøvere.
Allerede for 2500 år siden lagde grekeren Myron en skulptur av en naken diskoskaster fordi han syntes det var en knakende flott kar, helt på høyde med de største krigerheltene. Naken, med spillende muskler; flottere kunne det ikke bli.
I dag har vi få krigerhelter. Vår tids superhelter finner vi på idrettsarenaen – utøvere som Karsten Warholm, Aksel Lund Svindal, Martin Ødegaard og
Therese Johaug. Vi beundrer dem grenseløst for deres prestasjoner, og jaggu er de flotte å se på også. Det er sånn vi er skapt, vi kan ikke noe for det; når vi ser en
person med høy wow-faktor, kommer det et wow.
Det er det ikke alle som liker.
Lar oss begeistre
Når vi ser en veltrent mann, tenker mange av oss at sånn kunne vi også ha sett ut, hvis vi hadde trent 20 timer i uka, spist riktig mellom øktene og aldri mer drukket øl. Vi blir nesten inspirert. Når vi ser en flott dame i snaue tekstiler hoppe høyere og løpe fortere enn alle andre, sier vi bare wow. Og det trenger vi ikke å skamme oss over, selv ikke i 2019.
– Det er naturlig betinget, det gjelder for kvinner når de ser menn også, sier Thomas J. Winther, sexolog og familieterapeut.
– Det er forplantningsdriften vår, vi lar oss begeistre av alt som kan føre slekten videre, forklarer han og peker på at en veltrent kvinne er attraktiv for de fleste menn, selv om vi ikke har helt like preferanser.
– Noen liker slanke kvinner, andre liker mer kurver, mens lyst langt hår – type Therese Johaug – synes å ha godt over gjennomsnittet appell. På det området er vi enkle, det er ikke sikkert at en annen idrettsutøver hadde fått like mye støtte i en dopingsak, sier Winther.
Brak og bråk
Det har vært mye fokus på idrettsutøvernes bekledning når de konkurrerer. Og når de ikke gjør det.
For 20 år siden lanserte det australske damelandslaget i fotball sin kalender for 2000 med et brak da de kastet klærne på bildene. I kalenderen viste de frem den nakne sannhet i et opplag på 45 000, men reaksjonene spredte seg over hele verden. I det norske damelandslaget ble stuntet møtt med litt fliring og skuldertrekk.
I 2001 sjokkerte alpinstjernen Kari Traa da hun poserte naken for magasinet Ultra Sport. Kulekjøreren uttalte etterpå at bildene «følger tiden», og at hun ikke brød seg om reaksjonene.
Ødeleggende for sporten
Andre ganger har sportslig nakenhet skapt bråk blant utøverne. Det toppet seg da kvinnene ble tvunget til å være mer lettkledde enn mennene på sandvolleyballbanen. Mange mente at det ble for mye når filmkameraene zoomet inn på supersnaue truser som hoppet inn i rumpesprekken.
I 2012 fjernet omsider det internasjonale volleyballforbundet FIVB påbudet om at sandvolleyball-damer må spille i bikini. Også det medførte reaksjoner, også innenfor idretten selv. Den norske volleyball-stjernen Iver Horrem beskrev beslutningen som «ødeleggende for sporten» overfor Dagbladet:
– Sandvolleyball skal være en sexy idrett, sa han til Dagbladet.
Det finnes grenser
– Det er viktig at det ikke tråkkes over grenser, at utøverne ikke eksponeres på en undertrykkende eller sexifiserende måte. Verden har jo forandret seg, panserpikene er ikke lenger å se på panseret når det kommer nye biler. Også TV-selskapene er blitt langt mer bevisste, de unngår filming i ekle vinkler og dvelende nærbilder på kropp, mener Winther.
Når det forekommer glipper, som da arrangørene av årets friidretts-VM i Qatar filmet 100-
meterjentene nedenfra og opp i startblokka, satte utøverne en stopper for filmingen på flekken. Det får være grenser, og det er det. Men snaue tekstiler blir det ingen slutt på.
– Idrettsutøverne bruker det tøyet som gir best resultater, at de ser bra ut i tillegg er ren bonus. Mitt inntrykk er at de aller fleste ikke har noen problemer med å vise seg frem, og at de er stolte av resultatet av all treningen. Da jeg drev aktiv idrett, kunne jeg aldri konkurrert i tanga. Men jeg drev med judo, sier Winther.
Playboy-besøk
Hva mener de kvinnelige utøverne om å bli glodd på når de konkurrerer? Utøverne Vi Menn har spurt ønsker ikke å svare, men bildene de publiserer av seg selv på sosiale medier taler for seg. Det og foto-shootene de stiller opp i. Mange idrettsutøvere liker veldig godt å vise at når du trener 20-30 timer i uka, så blir det resultater. Når du så premieres med å få være med i Sports Illustrated sammen med verdens fremste fotomodeller, er det jo som å vinne et nytt VM-gull. Bare spør den amerikanske fotballspilleren Alex Morgan, hun har gjort begge deler.
Flere kvinnelige idrettsstjerner har kastet alle klærne i Playboy. Kunstløpsikonet Katarina Witt var den første, andre er verdensmester i svømming Amanda Beard, gullvinner i kunstløp Maria Butyrskaia og høydehopper Amy Acuff. Noen gjorde det for penger og berømmelse, andre donerte honoraret til et veldedig formål.
Men felles for dem alle er at de var stolte av utseendet sitt og likte å vise det.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2019, og sist oppdatert 01/11 2019.
