– Det traff meg rett i hjertet
Da en mor tok kontakt og fortalte om datteren som døde – og alt hun aldri fikk vite – forsto Helene Sandvig at dette var en historie hun måtte fortelle.
i «Barbeint i snøen».
Journalisten Helene Sandvig (57), kanskje mest kjent fra NRK- serien «Helene sjekker inn», smiler, men blikket røper alvoret. Hun må tenke seg om før hun begynner å snakke.
– Ja, jeg er berørt av dette, sier hun stille før hun ettertenksomt legger til:
– Tenk å bli vekket midt på natten av at presten står på døren og sier at datteren din er funnet død, mest sannsynlig drept.
Visste ingenting
Vi møter Helene på Marienlyst i forbindelse med NRKs vårlansering. Etter noen års pause fra skjermen, er hun nå tilbake med dokumentarserien «Barbeint i snøen», en serie som tar utgangspunkt i historien om Lina, en ung, norsk kvinne som ble funnet død i Sverige.
Det hele startet med en telefon. I 2023 hadde Helene akkurat tatt påskeferie og var hjemme da mobilen ringte. Et ukjent nummer. Hun nølte et øyeblikk før hun svarte. Samtalen skulle vise seg å bli avgjørende for hvordan de neste årene av yrkeslivet hennes kom til å se ut.
– Det var en mor i den andre enden. Det var fem måneder etter at datteren hennes, Lina, ble funnet død. Etter dødsfallet hadde hun fått utlevert en bunke journaler fra et svensk sykehus, fulle av informasjon om ting hun ikke ante noe om. Hun tenkte: «Det som står her, kan ikke stemme», forteller Helene.
Som mor traff historien henne umiddelbart.
– Jeg har tre jenter selv, og det er det største marerittet; at noe skal skje dem. Som mor traff denne historien meg rett i hjertet. Å skulle leve videre uten svar, uten å forstå hva som har skjedd … det setter seg. Det gjør noe med deg, både som menneske og forelder.
Les også: Åsa Vartdal: – Det hadde aldri gått uten ham
Fikk ikke hjelp
Sammen med teamet sitt i NRK gikk Helene grundig til verks. De leste vitneforklaringer, gikk gjennom dokumentasjon, snakket med fagfolk og begynte å se konturene av en større sammenheng.
– Det som har skjedd, forteller noe om knekkpunktene i hjelpe-apparatet når vi trenger det som mest, forteller hun.
Hun er tydelig på at Lina ble sviktet.
– Lina fikk ikke den hjelpen hun trengte da hun var på sitt mest sårbare. Og det er jo det vi alle ønsker å vite – at vi blir ivaretatt når vi kanskje ikke er i stand til å ta vare på oss selv. Men det ble hun ikke, forklarer hun videre.
For Linas mor har det vært avgjørende å få svar.
– Det har vært ekstremt viktig for henne. Både for å forstå og for å gi Lina rettferdighet. Som hun selv sier: «Hun skal ikke bare dø forgjeves. De skal vite at hun er død. Hun lever ikke mer. Ingen foreldre skal måtte oppleve det vi har opplevd».
Samtidig handler engasjementet om mer enn én historie. Helene forteller at for moren handler det ikke bare om Lina. Hun har et større mål: å hjelpe flere.
Les også: (+) Mine foreldre tar fra meg arv av en veldig vond grunn
Takknemlig
Å jobbe med en serie uten en klassisk lykkelig slutt, er krevende. Likevel mener Helene at håpet er til stede.
– Det er kanskje ikke en lykkelig slutt, men det finnes håp. Håp i styrken man finner når det stormer. I hvordan en familie klarer å gå videre. Og i hvordan denne mammaen bruker stemmen sin – står på barrikadene og kjemper. Kanskje blir hun hørt?
Helene er takknemlig for å få jobbe med Linas hjerteskjærende historie.
– Jeg føler meg privilegert. Jeg har skrevet en del for NRK de siste årene, blant annet helselivsstoff. Det har vært godt å gjøre noe litt lettere innimellom, for det vi vanligvis jobber med, er tungt. Med lange prosesser og svært sårbare mennesker, utdyper hun.
Helene mener det er viktigere enn noen gang å lage serier som skaper samtaler og rom for refleksjon.
– Jeg har vært i NRK siden 1999. Jeg begynte med «Puls», og senere «Helene sjekker inn». Da kjente jeg at jeg traff noe i meg selv. Det traff både unge og eldre – hele familien kunne samles og få noe ut av det.
Hun smiler forsiktig.
– Og det åpnet for samtaler. Det er det jeg liker. Å lage noe med dybde, midt i alt det overfladiske. Det finnes så mye innhold, men vi trenger å bli truffet av noe ekte, avslutter hun med et smil.