Ville vise sønnen at ingenting kommer gratis

Sønnen Ludvik var den største drivkraften da Harald Rønneberg bega seg ut på den heftige ekspedisjonen i Alaska. Men å være uten kontakt med 10-åringen sin i flere uker, var ikke bare enkelt.

PAR I HJERTER: Harald og kona, Sølvi Haugland, har vært gift siden 2010. Her fra «Gullruten» i 2021.
Publisert

– Jeg har alltid vært glad i utfordringer. Dessuten har jeg vært på ekspedisjon før, forteller Harald Rønneberg (52) til Her og Nå.

Denne høsten kan man følge den blide TV-profilen i NRK- serien «Ekspedisjonen» der målet er å bestige Denali, Nord-Amerikas høyeste fjell, som ruver 6190 meter over havet. Harald var kjapp med å takke ja til turen, 27 år etter at han var på sin forrige ekspedisjon i hardt vinterlandskap. I 1998 gikk han nemlig 900 kilometer på ski over Grønland sammen med en kamerat, noe som fristet til gjentagelse.

– Da opplevde jeg en mestringsfølelse som var euforisk herlig. Så måtte jeg bare glemme at det snart er 30 år siden. Jeg er blitt 52 år gammel, og selv om jeg føler meg fresh, var jeg spent på om kroppen kom til å holde. Men man får til det man har lyst til, slår Harald fast.

NY TV-SERIE: Vi møtte en spent og blid Harald Rønneberg under NRKs høstlansering. 

Var isolert 

Det var også en annen stor forskjell som skilte forrige Grønland-ekspedisjon fra fjellklatringen på Denali. Den gang hadde ikke Harald barn, og Harald innrømmer at savnet etter sønnen Ludvik (10) var stort mens han var på tur.

– Jeg gruet meg veldig til å være borte fra ham i nesten en måned. Én ting er å være borte når du kan «facetime» hver kveld, men her var det ingen kontakt. Jeg kunne ikke sende melding om at alt gikk fint. Vi levde i total isolasjon mens vi var på fjellet, og det var faktisk den største utfordringen, erkjenner ettbarns-pappaen.

Sønnen, som han har sammen med kona Sølvi Haugland, ble også hans største motivasjon for å bestige Denali. Å gå foran som et godt eksempel, er viktig i Haralds barneoppdragelse.

– Jeg hadde lyst til at han skulle se faren sin legge ned et solid stykke arbeid for å nå et mål. Det var en sterk drivkraft for meg at Ludvik skal se at ingenting kommer gratis, men hvis du er villig til å gjøre en innsats, kan du få fantastiske opplevelser. Da han syntes dette var kult, ble jeg veldig inspirert, forteller Harald.

Les også: Bernt Hulsker: – Hun betyr alt for meg

PÅ EVENTYR: – Jeg visste at jeg var mentalt sterk, men dette var heftig, forteller Harald om turen opp til Denali.

Stort savn

52-åringen mener samtidig at mangelen på kontakt med familien hjemme var til stor hjelp.

– For da er du inne i den berømte bobla. Men når savnet kommer, kommer det som bare pokker. Jeg savnet ham masse, men det er jo et godt savn. Du har jo lyst til at barnet ditt skal være stolt av deg, og det får jeg inntrykk av at han er. Og det er verdens beste følelse. Jeg drømmer om å være «Ironman» for sønnen min, og dette er det nærmeste jeg kommer, ler Harald.

Familien bor til daglig sentralt på Frogner i Oslo, men så fort de har ledig tid, drar de til hytta i Uvdal i Buskerud. Her nyter trioen et aktivt friluftsliv.

– Der er Sølvi og jeg opptatt av at Ludvik skal forstå at naturen er en lekepark. Der ute blir du ikke bare kald og våt, du har det også gøy. Derfor er vi absolutt en familie som leker masse i naturen. Vi står på ski, og Ludvik og jeg er glad i rafting. Det er viktig å vise at det skjer mye gøy i naturen, som ikke skjer på skjerm, fastslår Harald.

Les også: (+) Her er grunnen til at dere ikke får arve noe som helst

PAPPAS ØYENSTEN: Harald savnet sønnen Ludvik da han var på ekspedisjon. Her er far og sønn på tur i Uvdal for noen år tilbake. 

Verdens fineste fyr 

Det var imidlertid ikke bare kona og sønnen som var imponert over deltakelsen i «Ekspedisjonen». Også kompisen Thomas Numme (55) heiet på Harald. Duoen har hatt et langt og godt profesjonelt samarbeid i en årrekke. I 15 år ledet de talkshowet «Senkveld med Thomas og Harald».

– Thomas synes bare det er veldig deilig å få slippe. Han ønsket meg lykke til. Han er jo verdens fineste fyr og kompis. Han sa: «Jeg heier på deg, Harald! Vær forsiktig, og jeg er glad det ikke er meg». Der har du det oppsummert, sier en lattermild Harald.