- Har sett at det er mulig

(SIDE2:) Hennes far heter Ola og hennes tante Kari. Og i 2005 begynte musikkpressen å skrive om «det nye bladet Bremnes», nemlig Kaja Bremnes.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Men derfra til at debutalbumet «La La La» nå er ute, har det tatt seks år.

- Prinsippfast
- Det er jo ikke veldig effektivt, men jeg har brukt tid til både finne det riktige uttrykket og de riktige menneskene å jobbe med. Jeg er ganske prinsippfast og visste at jeg ville fokusere på musikken først og fremst. Jeg har ikke hatt det travelt, men har jo oppfattet at folk har ventet på plata og da er det fint å sitte med et album jeg er fornøyd med, sier hun.

Kaja Bremnes har jobbet med musikk siden barnsbein av. Oppvokst i Kvæfjord og Harstad, har hun også til nå konsentrert mye av sin musikalske virksomhet der, til tross for at hun de tre siste årene har bodd i København «av kjærlighet», som hun sier.

Å vokse opp omringet av musikk og med profesjonelle musikere har lært Kaja to ting - hun er ikke en som trenger ro og stillhet for å skrive låter, og hun vet at det tar tid og veldig hardt arbeid for å kunne leve av musikken. Derfor har hun også vært nøye med hvordan hun presenteres.

- Men jeg har sett at om du jobber utrolig hardt, er det fullt mulig å ha dette som yrke, sier hun.

På toalettet
Bremnes musikalske ballast og delvis nordiske sound tror hun skyldes at så mange nordiske singer-songwriters vokser opp med mye luft rundt seg. Selv sier hun at hun aldri har følt seg så mer i takt med resten av verden enn da hun bodde i en liten bygd. Men hun trenger ikke bygda for å skrive. Egentlig trenger hun ingen av delene. Kaja skriver når låtene kommer, og de kommer gjerne fiks ferdige.

Da gjelder det å fange dem, selv om stedet er et toalett på Gardermoen.

- Jeg har lurt på om det er noe jeg gjør for å få låtene til å dukke opp. Jeg forsker fremdeles i det, smiler hun.

«La La La» er en mangslungen reise. Produsent er Andreas Mjøs, medlem av Jaga Jazzist. Men god bidragsyter er også Jon-Erik Boska, som er Bremnes' faste trommeslager.

- Andreas liker det akustiske, Jon-Erik er mer elektronika, mens jeg tar meg av korarrangementene, sier Kaja.

Kontraster
Dermed er «La La La» lydmessig blitt en plate som varierer fra det nesten episke, til det kjappe elektrisk poppede og det helt intimt akustiske. Også et perfekt utgangspunkt for å spille live med diverse konstellasjoner.

Kaja har fått mange advarsler om en mer musikalsk rød tråd, men mener enkeltlåter skal ha det som låter trenger - isolert sett.

- Jeg har alltid vært opptatt av kontraster, det at man er glad, men lei seg samtidig. At tiden føles så sakte, men likevel går det så fort. Og det er kanskje det kontrastfylte som er tema på plata, sier Kaja Bremnes.