«Gutta på tur» sleit. Én gjest snudde alt
Møt Arne Hjeltnes i «Det store intervjuet».
- Det at vi omtaler folk som driver private barnehager, sykehjem og eldresenter som velferdsprofitører, må vi bare slutte med, sier Arne Hjeltnes og lener seg ivrig frem.
Vi skulle egentlig møte den 54 år gamle vossingen i forbindelse med «Gutta på tur»-programmets retur til TV-skjermen.
Men ettersom det nylig har vært valg, falt det oss naturlig å høre med den selverklærte Høyre-mannen Hjeltnes hva han synes om valgkampen som nettopp har vært.
På spørsmål om hva som har provosert han mest i et sammensurium av prat om norske verdier, Aps vinglete strategi og rotete TV-debatter, er han klar.
- At det skal være verre folk som arbeider i et privat sykehjem enn offentlig, det tror jeg ikke noe på. Det viser seg jo ofte at de private driver vel så bra som de offentlige og er med på å heve standarden på offentlige sykehjem. Undersøkelser viser jo at de som jobber private barnehager ikke har dårligere lønn og pensjon. Vi godtar jo private selskaper på søppeltømming og snømåking, hvorfor ikke helsetjenester? Om det er en god barnehage, barna er fornøyde, foreldrene er fornøyde og de ansatte er fornøyde og folk tjener penger på det, så er jo det en ærlig sak, mener jeg.
- I tillegg er det jo i nettopp denne sektoren vi finner de fleste av våre kvinnelige gründere. Driftige og flinke damer som har bygget opp gode selskaper som leverer en tjeneste staten trenger. At vi stenger velfungerende eldresenter av ideologiske årsaker er for meg helt forkastelig, legger TV-profilen til.
Hjeltnes har en mening om mangt, og for hver mening finnes det en historie. I løpet av to korte timer er vi innom alt fra 54-åringens ostebok «Yst» til den gangen «Gutta på tur» ble lurt under innspillingen av en fisketur sør i Argentina. Med seg på lasset hadde de da milliardær Kjell-Inge Røkke.
- Det var en eller annen lokal luring som skulle ta oss med til en sjø der vi kunne fiske disse gigantiske ørretene de har i Patagonia. Vi betalte noen tusenlapper per hode og ble fløyet inn med helikopter. Da vi kom frem var det en slags kunstig dam på størrelse med Sognsvann. Fiskeutstyret så ut som det var kjøpt på den lokale bensinstasjonen og «luksuslunsjen» var et bål ved siden av et skur med noen plaststoler rundt. Ikke fikk vi fisk heller, humrer Hjeltnes.
- Da sa Kjell-Inge: Vi drikker nå opp rødvinen hans i hvert fall, forteller 54-åringen før han bryter ut i latter.
Tilfeldig TV-profil
Historien om Arne Hjeltnes' TV-karriere startet som så mange andre ting her i livet: Ved en tilfeldighet.
Han jobbet som reklamemann. Som kontorets klovn, fikk han lov til å komme på audition hos NRK etter anbefaling fra Ingebrigt Steen Jensen og Kjetil Try i nabolokalet. Duoen var leid av statskanalen for å komme opp med morsomme innslag til NRKs nye direktesendte underholdningsprogram «Hotell».
Programmet ble sendt fra SAS-hotellet (nå Radisson) i Oslo og ble ledet av Turid Øversveen og Øystein Bache. Med innslaget «Ærlige Arne» skulle Hjeltnes lure intetanende hotellgjester. NRK satsingen ble aldri noen suksess og Hjeltnes fortsatte i hva han kaller «dagjobben», reklamebransjen.
- «Ærlige Arne» var bare en gjesteopptreden i NRK. Det har alltid vært viktig for meg å ha en «ordentlig» jobb ved siden av TV-jobben. Mediebransjen er så uforutsigbar at man vet aldri. Jeg husker da jeg var med å starte «Herreavdelingen» på NRK Radio med Finn Bjelke og Yan Friis. Bjelke sa en gang: «Du vet, én dag kommer noen til å oppdage at det vi driver med egentlig ikke er en ordentlig jobb». Og det glemmer jeg aldri ... Selv om Finn har hatt samme jobben i nesten 30 år, forklarer vossingen og ler.
Jobb foran kamera ble det først etter et idé-møte med direktørene til den da nystartede kanalen TV 2. Hjeltnes og byrået han arbeidet for var hyret inn for å komme opp med ideer til TV-programmer. 54-åringen fikk i stedet tilbud om jobben som promosjef. Vignetter, trailere og hallo-damer var under Hjeltnes ansvar.
«Gutta på tur» startet først som et innslag i «God Morgen, Norge» i 1995.
Ifølge boken «Se hva som skjer. Historien om TV 2» av Gøran Skaalmo og Bjørn Eckblad, skal ideen ha kommet fra Bjørn Dæhlie. Ski-fantomet og kollegaen Vegard Ulvang var begge på den ferske TV-kanalens lønningsliste, uten å gjøre så veldig mye.
Dæhlie foreslo at de skulle ta med seg et kamerateam på rypejakt. Med på turen kunne kokken og deres gamle venn Arne Brimi være, samt han nye moromannen på huset, Arne Hjeltnes.
Innslagene ble ingen stor suksess, men et potensial var der. Det skulle ta noen programmer og hva Se og Hør kaller en ekte «norgesvenn» før det ble den TV-suksessen vi kjenner det som i dag.
- Vi slet veldig i starten og programmet var ingen seermagnet. Vendepunktet kom da vi reiste til Kasakhstan og besøkte langrennshelten Vladimir Smirnov. Han var en folkehelt i Norge etter gullet på femmila under OL på Lillehammer og det vennskapelige rivaleriet med de norske langrennsgutta opp gjennom årene.
Etter episoden ble sendt i august 1996 pekte pilen bare oppover. Gjengen fikk etterhvert så å si carte blanche av TV 2 på valg av turdestinasjoner. Det ble alt fra rypejakt i Skottland, safari i Tanzania til kunsttur i Danmark. Bøker, klær og VHS-kassetter solgte i bøtter og spann, og pengene rant inn for TV 2 og de fire turkameratene.
Programmet ble en av kanalens aller største suksesser og guttegjengen hele Norges favoritter. «Gutta på tur» vant en rekke priser, blant annet beste underholdningsprogram under Gullruten i 2000.
Etter hvert begynte gutta å invitere med seg gjester. Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt, Odd Nerdum og Jan Guillou er bare noen gjengen har hatt med seg på tur.
- Hvorfor tror du programmet ble så populært?
- Timingen var selvfølgelig en viktig faktor, men nordmenn elsker jo å dra på tur. Om det er firmatur, guttetur, jentetur, hyttetur - alle har en turgjeng.
- Programmet har et veldig «norsk» konsept. Jeg tror ikke du finner den samme turkulturen i Sverige eller Danmark. I tillegg var jo Bjørn og Vegard store stjerner på den tiden. Om du så på totalen med Brimi og meg, så var vi veldig vanlige og enkle karer fra små steder i Norge. Dæhlie var jo den mest urbane av oss og han er fra Nannestad, forklarer Hjeltnes.
- Jeg har ikke telling på hvor ofte noen har sagt til meg «jeg har en kompis som er akkurat som Dæhlie» eller «jeg har en nabo som er klin lik Brimi». Så du har en god og gjenkjennelig kameratgjeng på tur ispedd masse gode matopplevelser, eksotiske reisemål og fantastiske bilder. Det er gode, norske verdier - om man skal bruke den sjargongen, smiler Hjeltnes og humrer av sin egen referanse.
Kina, USA eller Sør-Afrika, de mest eksotiske plassene var dog aldri de mest populære programmene. Nordmenn elsker Norge.
- Jeg opplever at nordmenn blir veldig glade av å se fantastiske bilder av eget land badende i flott vær. De mest populære programmene har alltid vært de fra Norge. Legg på litt Edvard Grieg og man har en god pakke. Jeg vil ikke fornærme noen, men det er en grunn til at vi aldri har laget en episode fra Sverige, beskriver vossingen.
Etter 50 programmer takket «Gutta på tur» for seg i 2002.
- Vi ga oss da TV 2 fylte ti år. Jeg har lært av Bjørn og Vegard at man burde gi seg på topp. Ingenting vokser inn i himmelen, spesielt ikke i TV-bransjen. Så vi var enige om at 50 programmer var et fint tall å gi seg på.
For Hjeltnes gikk reisen videre til eksportutvalget for fisk og jobb i Hong Kong. Ifølge hovedpersonen selv var det ikke mange som skjønte valget. Fra Norges mest populære jobb i TV til fisk.
- Det var mange i TV 2 som synes jeg var helt idiot. TV 2 er jo verdens kuleste sted. Hvorfor gi seg med den kule jobben for å arbeide med fisk? Men da jeg var tilbake i fjor høst etter jeg laget et program om sushi, var det mange som lurte på hvordan man kom seg inn i fiskebransjen. Det har jo vært tøffe tider i TV 2 de siste årene, så det var kanskje ikke så dumt valg allikevel? spør Hjeltnes retorisk.
Valget var heller ikke det verste for familien Hjeltnes. 54-åringen har vært sammen med den tidligere TV 2-journalisten Cathrine Gehrken siden 1990 og sammen har de tre barn.
Hjeltnes sier at flyttingen til Hong Kong var godt for alle sammen.
- Da jeg var fulltid i TV-bransjen, var det ganske slitsomt for familien. Jobben og perioden i Hong Kong var derfor et veldig godt avbrekk for alle. Der borte var det ingen som ringte og maste om å ha meg med på det ene og det andre. Jeg blir veldig interessert i nye prosjekter og må derfor prøve å begrense meg, men det kan være vanskelig, ler han.
Etter tiden i Asia, gikk jobben videre som norsk turistsjef i USA. Senere ble han kommunikasjonsdirektør i oppdrettsselskapet Marine Harvest. I åtte år var han konsernsjef i kommunikasjonsbyrået Creuna. Siden 1. mai 2017 har han vart arbeidene styreformann og aksjonær Creuna Norge.
Men det er alle sideprosjektene til gründeren Hjeltnes som får en til å lure på om vossingen har flere timer i døgnet enn de fleste. Han er blant ildsjelen bak et mikrobryggeri på Voss, skal snart starte med whiskey-destillering i Bergen og satt seks år i sentralstyret til Høyre. I tillegg har du et nytt bryggeri i Bodø og en fiskefabrikk i Mehamn.
- Hele prosjektet virker veldig lovende. Vi har nettopp kjøpt filetmaskiner for 70 millioner kroner, opplyser han.
- Hvordan får du tid til alt?
- Barna er jo store nå. Sistemann er 18 år og relativt selvgående, så jeg har mer tid nå enn før. Jeg synes slike prosjekter er moro. Få til ting, prosessen av å komme opp med en idé og så se at den ideen blir et faktisk resultat, er veldig givende, forteller Hjeltnes ivrig.
- Det er så mange gode ideer der ute. Men det skal nevnes, jeg har vært med på mange oppstarter. Ikke alle har blitt noe av, legger han til.
54-åringen forteller blant annet om et interaktivt geografispill som skulle utgis på CD-ROM. Hjeltnes lånte bort stemmen sin og var lovet en «internasjonal suksess og millioner».
- Jeg husker jeg spilte inn noe greier i Gøteborg, men selskapet gikk jo konkurs nesten før det spillet ble lansert, humrer han.
Tatt for råkjøring
Selv om (nesten) alt Hjeltnes tar i blir til gull, fikk ryktet som mors beste barn en alvorlig ripe i lakken da han 4. mai 2017 ble tatt for råkjøring. Ifølge politiet hadde TV-kjendisen kjørt i 75 kilometer i timen i en 30-sone på E16 i Begnadalen i Oppland.
54-åringen mistet sertifikatet på stedet.
- Jeg hadde vært på innspilling av «Gutta på tur» med Petter Northug og kjørte hjem. Det var perfekt vær, tørt og fint. Vanligvis er det 80-sone der, men på grunn av veiarbeid skiftet det mellom 50-sone og 70-sone. Plutselig blir jeg vinket over. «Ja, ja», tenkte jeg. «Det er kjipt med bot». Så sier politimannen at det er 30-sone og at jeg er målt i 75 kilometer i timen. Da visste jeg at jeg var ille ute. Det er jo centimeter fra betinget fengsel, forklarer Hjeltnes og slår ut med armene.
Hjeltnes ansatte en advokat i håp om å kunne argumentere ned straffen fra tolv måneder uten førerkort. Det tok ikke lang tid før det strømmet inn med tips om at det var opplyst om feil fartsgrense på strekningen.
Nærmere undersøkelser viste at politiet hadde søkt om 50-sone på strekningen til Vegvesenet. Ikke 30-sone. Tapet av sertifikatet ble omgjort til bot. På grunn av feilen Hjeltnes avdekket, måtte politiet gjenåpne rundt 40 andre saker. Som om programlederen ikke var godt likt fra før av.
- Det var utrolig flaks. Jeg tror Oppland Arbeiderblad kjørte overskriften «Alle slipper bot». Plutselig ble jeg alle råkjøreres bestevenn, sier han og ler.
- Jeg pratet med en kompis rett etter jeg ble tatt. Han sa «det er jo ikke det verste som kunne skjedd deg». Og nei, det er ikke det. Men akkurat der føltes det rimelig dritt.
Jeg tror Oppland Arbeiderblad kjørte overskriften «Alle slipper bot». Plutselig ble jeg alle råkjøreres bestevenn
Arne Hjeltnes
Kongen fikk dem tilbake
Nå er altså Hjeltnes tilbake på skjermen der han trives aller best. En lang dvale til tross, «Gutta på tur» gikk aldri helt i glemmeboken til det norske folk som fulgte med på 1990 og 2000-tallet.
Selv kongefamilien er store tilhengere av programmet. Da Arne Brimi ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 2010, skal kong Harald ha spurt om det ikke ble flere programmer. «Kun om kongen blir med» var svaret fra kokken fra Lom. Og slik ble det.
- Kongen er som kjent veldig opptatt av sport. Han var mer opptatt av å diskutere gamle skirenn med Bjørn og Vegard enn om det ble et TV-program av det hele, ler Hjeltnes.
3. september i år returnerte Dæhlie, Ulvang, Brimi og Hjeltnes til skjermen med fire episoder. Én av gjestene er ingen ringere enn dronning Sonja.
- Vi trodde det skulle bli høytidelig og ærbødig - hun er jo tross alt dronning. Men det var bare moro. Dronning Sonja er lettbeint, kunnskapsrik og sprudlende. Det er en stor ære å ha hatt med både kongen og dronningen på tur, det må jeg si.
Foruten dronning Sonja, dukker alpinkjører Aksel Lund Svindal og skiesset Petter Northug opp.
- Hvordan kom dere frem til gjestene når dere først skulle tilbake på skjermen?
- Vi startet faktisk øverst på drømmelisten og alle takket ja. Så noe plan B var ikke nødvendig. Tidligere hadde vi med folk som var på vår egen alder, men nå har vi med yngre personer som var tilhengere av serien da de var små. Både Aksel og Petter fortalte at de vokste opp med programmet. Tenk, verdens beste alpinkjører forteller han så på oss.
- Hvem er drømmegjesten da?
- Det har jeg egentlig ikke tenkt over. Når man ikke har planlagt nye programmer, så tenker man ikke på slikt. Men nå har vi åpnet for damer, så kanskje Michelle Obama? Ellers virker Atle Antonsen som en kul fyr å ha med på tur. Jo Nesbø kunne vært gøy, eller Jamie Oliver. Det handler om å få folk ut av sitt vante element. De må ha en passion.
Det er tydelig at turkameratene har vært savnet. Det første programmet hadde over 600.000 seere. Ikke dårlig i dagens strømmehverdag.
- Blir det flere runder med «Gutta på tur»?
- Dette er i utgangspunktet en liten æresopptreden i forbindelse med at TV 2 fyller 25 år. Men slår det an igjen, så kanskje blir det flere programmer, avslutter Hjeltnes med et lurt smil.