Gavepakke til fansen

One Direction: This Is Us 3D - USA, 2013. Regi: Morgan Spurlock. Med: Niall Horan, Zayn Malik, Liam Payne, Harry Styles, Louis Tomlinson, m. fl.

One Direction ble satt sammen av Simon Covell i den britiske versjonen av «X-Factor» og kom på tredje plass. Til tross for at de ikke vant, hadde mange unge jenter tatt dem til seg og noe meget spesielt skulle skje. Fansen tok ansvar og bestemte seg for at One Direction skulle bli verdens største popstjerner og våpenet de valgte var internett. De spredde ordet og det tok ikke lang tid før det var «Directioneers» overalt i verden.

Morgan Spurlock fulgte One Direction på deres ekstremt populære «Take Me Home» turné som bestod over hundre konserter over hele verden. Filmet i 3D, er den én del konsertfilm og én del dokumentar med en unik tilgang til det aller innerste. Spurlock ble kjent for sin dokumentar «Supersize Me», der han spiste McDonaldsmat i 30 dager og har siden da levert flere underholdende dokumentarer i samme ånd.

Mange vil kanskje stusse over at et band som bare har eksistert i tre år allerede føler et behov for en dokumentar, men etterspørselen etter nytt materiale fra disse gutta er helt enorm, nesten uansett hva det er. Dette til tross for at historien om gutta og deres privatliv nok er kjent stoff for fansen.

Men hvordan fungerer filmen for oss som ikke synger høyest med i kinosalen? La oss starte med det enkleste først, nemlig konsertdelen. Som nevnt er den filmet i 3D og det ser ganske så fett ut. Lyden er krystallklar og gutta synger bra. De som kjenner One Direction vet at de ikke gjør spesielt mye ut av seg selv på scenen og unngår med hell de typiske boybandklisjéene. De utvalgte låtene er fine poplåter med en lett tildragning til rock. Plusspoeng i boka for en overraskende og morsom versjon av Wheatus sin eneste hit «Teenage Dirtbag». Man hadde vært en meget lykkelig musikknerd hvis alle konsertfilmer hadde fått denne behandlingen.

Dokumentardelen derimot er en annen sak. Vi får en rask gjennomgang av bandets (svært korte) historie og hvordan fansen spilte en sentral rolle helt i starten. Intervjuene med bandet selv er interessante nok i starten, men det tar ikke lang tid før man merker at det blir veldig mye repetisjon. Det prates om hvor mye de jobber, hvor normale de er og hvordan kjemien er dem i mellom. Utenom dette blir vi servert ekstremt mange scener av skrikende fans utenfor diverse hoteller. Alle som har sett slike ting før, vet godt hvor fort dette kan bli irriterende. Sekvensene der vi følger med bandet hjem til familiene er sjarmerende, men også her blir det mye repeterende snakk om hvor snille og morsomme One Direction er.

Aller verst er scenene fra backstage, før og etter konsertene. Gutta lekeslåss, finner på morsomme sprell og plager vettet av crewet sitt. Dette er sikkert godis for fansen, men for oss som setter pris på litt mer dybde, er det ekstremt lite man får i «This Is Us». Ikke at man forventer en totalt ærlig og utleverende dokumentar, men dette blir for enkelt.

Det skal selvfølgelig nevnes at dette er en film for fansen og egentlig kun dem. De vil løpe til kinosalene og ha en fantastisk opplevelse. Vi andre kan slå oss med ro at det finnes langt verre ting kidsa kan digge enn One Direction. For de er skikkelig snille gutter altså!