Forførende Carell

Crazy, Stupid, Love - USA 2011. Regi: Glenn Ficarra og John Requa. Med: Steve Carell, Julianne Moore, Ryan Gosling, Emma Stone, Kevin Bacon, Marisa Tomei

Aldersgrense: 7 år

Steve Carell har selv vært med å produsere denne filmen, som er et skikkelig løft for ham etter en rekke komedier som ikke alltid har kunnet måle seg med hans åpenbare talent. I «Crazy, Stupid, Love» tar han et prøvende skritt ut i mer dramatisk landskap, nærmere bestemt (og mindre metaforisk) en dramakomedie med klar inspirasjon fra nittitallsklassikeren «American Beauty».

Carell spiller den streite familiefaren Cal Weaver, en i utgangspunktet typisk Carell-karakter som opplever at kona (Julianne Moore) ønsker å skilles etter at hun har hatt en affære med en kar fra regnskapsavdelingen på jobben. Cal plasserer seg tafatt og selvmedlidende på en lokal bar, hvor han snart tas under vingene til den drevne «sjekkeartisten» Jacob (Ryan Gosling) – en ung kjekkas som tar for seg med innstudert rutine og inderlig kynisme blant utelivets kvinner. Snart åpner en ny verden av seksuelle erobringer seg for den hittil så usprø noenogførtiåringen, men spørsmålet er om det er en verden han virkelig ønsker å leve i. Det samme gjelder etter hvert Jacob, når han faller for en av de mange jentene han forfører.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Parallelt følger vi også Cals trettenårige sønn, som er like ulykkelig som han er iherdig i sin kamp om å vinne hjertet til sin fire år eldre barnepasser. Som på sin side har et crush på en viss nysingel arbeidsgiver.

Vi har med andre ord å gjøre med forstadsforviklinger av den romantiske sorten. «Crazy, Stupid, Love» bretter ut et ganske vidt karaktergalleri, men gir samtlige karakterer rom til å utfolde seg – og lar med det hele den imponerende rollelista komme til sin rett. Carell viser at han mestrer mer enn lett komedie, mens Julianne Moore er akkurat like strålende som man forventer.

Dessuten har filmen både Emma Stone og Ryan Gosling, og da kan det vanskelig gå galt. Sistnevnte nærmest ugjenkjennelig siden sist vi så ham i «Blue Valentine», komplett med en overkropp som må ha tatt mange måneder på helsestudio. Alternativt en del timer i photoshop.

Det blir for sjenerøst å kalle «Crazy, Stupid, Love» en ny «American Beauty». Til det sliter den for mye med å balansere sine komiske og dramatiske elementer, i tillegg til at den ikke kan skilte med tilsvarende originalitet. Men selv om den til tider blir i overkant farseaktig, mister aldri «Crazy, Stupid, Love» sine karakterer av syne, og hjertesmerten deres er aldri langt under den humoristiske overflaten.

Dette er smart komedie og ektefølt drama i forførende forening under en crazy og stupid tittel.