Foreldre, skjerp dere!

(SIDE2): Eivor Evenrud er førskolelæreren som satte dagsorden da hun via sin blogg skrev om den lille gutten i barnehagen som ikke ble hentet lenge etter at barnehagedagen var slutt.

««Jeg vet det er natta, det gjør ikke noe det. Men ... hvor skal jeg sove i natt?» Sa gutten.

LES DEN HER: « Jeg vet det er natta, det gjør ikke noe det. Men ... hvor skal jeg sove i natt»

Nå har førskolelæreren med videreutdanning i utviklingsarbeid og veiledning lest historien om de to 8-åringene i Aurskog-Høland som måtte feire bursdagen sin alene. Spente og med godteskålene klare, ventet de (og foreldrene) forgjeves på de innbudte barna som aldri kom.

«Dette er kollektiv mobbing av barn - med støtte fra deres egne foreldre. Ingen på 8 år kan, eller bør selv bestemme om de skal gå i noens bursdag. Det er foreldrene som legger til rette og tar beslutningen om barnet drar dit det er invitert. Og skal man noe annet, så sier man hvertfall i fra!» Skriver Eivor Evenrud på sin blogg .

Solberg: den viktigste bekreftelsen

Saken er blitt den store snakkisen i søndagstimene etter at moren og faren til den ene gutten sto frem i media og fortalte hvor forferdelig opplevelsen var. Den har utløst et ras av andres personlige historier og opplevelser om å bli utestengt eller glemt i barndommen. Mange skriver de har tatt opplevelsen med seg inn i voksenlivet og at de har, om ikke formet dem, så hatt stor negativ betydning.

- Dette treffer rett i hjertet mitt, sier statsminister Erna Solberg til VG, som først omtalte saken.

- I barns liv er bursdagen noe av det viktigste man får av bekreftelse. Man føler hvor lei seg de blir når noe som dette skjer. Denne saken er en viktig påminnelse for alle oss voksne om å passe bedre på. Ikke bare på våre egne barn, men også dem rundt. Små ubetenksomheter kan føre til forferdelige situasjoner, sier hun til avisen.

- Dette er en såpass trist sak, og jeg håper at jeg ved å fortelle historien kan få satt i gang noen tanker hos foreldre. Jeg frykter at tidsklemma er årsaken til at ingen kom i bursdagen, og det synes jeg er trist. At man prioriterer bort barnebursdager fordi man skal ha tid til alt annet, sier mammaen til den ene gutte, Marianne Smedholen, til Romerikes Blad.

Den engasjerte moren understreker at hun ikke er ute etter å «ta» noen. Hun tror likevel noen foreldre kan ha godt av å høre om denne historien.

- Det er kanskje for lett å si at «nei, dette har vi ikke tid til». Dette handler ikke om barna, det handler utelukkende om de voksnes prioriteringer. Vi ønsker ikke å «ta» noen, men vi mener det er viktig å si fra, sier Marianne Smedholen.

Hun får støtte av psykiater Leif Roar Falkum som sier til Romerikes blad at barn trenger bekreftelse på at de er viktige og blir oppfattet slik.

Ikke mentalt tilstede

Til Side2 sier Eivor Evenrud at hun mener det er ganske tydelig at mange i dag er mer opptatt av det materialistiske.

- Da jeg vokste opp, var det foreldrene som valgte hva barna skulle ha på seg. I dag ser jeg at flere og flere barn, helt ned i 3-årsalderen er svært bevisste på hva de har på seg, og identifiserer seg med det ytre. Dette er synlig, lett for barn å plukke opp, og fører ofte til utestengelse. Tid er nok også en faktor. Foreldre er kanskje ikke like mye sammen med barna sine i dag. Selv om de er der, er de ikke nødvendigvis mentalt tilstede., sier Evenrud til Side2.

- Jeg var en av de verste

Men hun har også et annet ærend. Evenrud var nemlig selv en mobber. En av de verste. Hun og venninnene sto på til andre unger lå i grøfta og grein.

Evenrud sier til Side2 at hun var litt i tvil om hun skulle skrive om det.

Ja, jeg begynte først på et helt annet innlegg. Men jeg har snakket mye med vennene mine om hvordan jeg var på barneskolen, og som jeg skriver, så er det ikke veldig hemmelig for dem som kjenner meg at jeg har vært med på å mobbe andre barn. I bloggen min har jeg skrevet mange saker om «barns beste» og jeg syns det var på sin plass å fortelle at dette ikke alltid har vært grunnleggende for meg. Som barn selv, så bidro jeg absolutt ikke til å skape en optimal hverdag for barna rundt meg, sier hun.

«Jeg husker, og jeg kan fortsatt fremkalle følelsen jeg hadde, da jeg sammen med 4 andre jenter sto og snakket om hvor mye vi mislikte et annet barn- og hvor liten lyst vi hadde til å gå i den og dens bursdag. En jul fikk jeg lik genser som et av de andre barna vi mobbet. Jeg hatet genseren, og brukte den aldri. Det er helt utrolig hvor sterke følelser som kunne knyttes opp mot den kollektive mobbingen av andre, skriver hun.

- Mobbing var ikke greit

Evenrud skriver at årsaken til at hun ikke ble tiårets mobber var foreldrene. Og lærerne og skolen, men først og fremst foreldrene. De voksne fikk ikke helt slutt på mobbingen, men de var korrigeringer.

«Heldigvis vokste jeg opp med foreldre, med lærere -og på et sted, hvor mobbing ikke var greit. Den ene som var i bursdag den lørdagen, ville ikke gå. Men han gikk, fordi faren hans ikke lot han la være. Du går i bursdag, og du oppfører deg fint. Sånn var det.» Skriver Evenrud, som fremhever at hun også oppførte seg fint fordi det var voksne til stede.

«Å bygge opp under et barns utestengelse av andre barn, er mobbing. Barnet ditt mobber andre, og du bekrefter at det er greit.» Skriver hun.

Evenrud mener imidlertid at foreldre som regel vet mer enn de orker å gå inn i.

Jeg vet at dere ser, jeg vet at dere vet.

- Det er vanskelig å ta tak i, og tar tid. Mange ser nok kanskje ikke sitt eget barn helt, og vil nok rettferdiggjøre oppførselen til sitt eget barn. De fleste foreldre vet nok innerst inne at de også har en rolle i mobbingen. Men de rettferdiggjør det muligens ovenfor seg selv også, sier hun til Side2.

- De minner meg ofte på det

Selv fikk hun i oppdrag å tegne skolens antimobbe-skjorte. Neppe tilfeldig. I tillegg har hennes venner selv i voksen alder minnet henne på hennes oppførsel.

« De husker, og de vet, at jeg var en mobber. Og de sier det ganske ofte, det er bra. Å late som om det aldri skjedde, er også å bekrefte at barns mobbing er greit.» Skriver hun.

- Jeg forsto ikke hva jeg hadde vært med på før jeg ble eldre. Jeg tror faktisk jeg var så gammel som 17 år før jeg faktisk forsto hvor grusom jeg hadde vært mot andre på barneskolen, sier Evenrud til Side2.