– Jeg føler jeg fremstår litt som en selvopptatt «hoochie mama»

Etter suksessen med første sesong, er «Fjellhytta» tilbake på TV 2. I høst får fire nye par prøve seg på alt fra flislegging og maling til kreative løsninger og samarbeid under press. 

Med majestetisk utsikt over Mjøsa som kulisse, kjemper de side om side for å vinne sin helt egen hytte i naturskjønne Mjøsli.

Gjennom 24 episoder følger vi hvordan de håndterer krevende byggeoppgaver, følelsesladde øyeblikk og det å leve tett sammen med både partner og konkurrenter.

Her forteller de selv med både ærlighet og humor om overraskelsene, irritasjonene, gledene og de mange minnene de tar med seg videre fra «Fjellhytta».

Les også: Dette er deltakerne i «Fjellhytta» 2025

Jeg kommer til å dø

Sandra Paixao Jacobsen (27), Lørenskog

– Hva kommer du aldri til å gjøre igjen etter å ha vært med på «Fjellhytta»?

– Jeg kommer aldri til å danse med musekostyme på riksdekkende TV igjen. Det kan jeg garantere! 

– Hva var det mest uventede med deltagelsen? 

– Hvor mye jobb det faktisk var. Jeg hadde sett alle sesongene, og det så ikke så slitsomt ut! Det man ikke ser på TV, er all tiden som går med til filming, venting, bestilling av utstyr – vi trodde vi hadde mye mer tid enn vi egentlig fikk. 

– Hvis det skulle lages en film om din tid i «Fjellhytta» – hva ville den hete? 

– Kanskje noe sånt som «Musevisa», haha! Det står helt stille, men det var i hvert fall mye latter og kaos. 

– Hvilken hyttetur i livet ditt vil du aldri glemme – og hvorfor?

– En hengekøytur med venninner som gikk fullstendig galt. Vi hadde pakket med masse vin og altfor lite vann. Skulle gå en kort tur, men gikk feil og endte opp på en 2,5 timers marsj i tørke og panikk. På et tidspunkt satte jeg meg ned og var helt hvit rundt munnen. Tenkte: «Jeg kommer til å dø her.» Etter det har jeg hverken vært på hengekøytur eller telttur igjen. 

– Hvordan var det å konkurrere så tett med andre – samtidig som man levde sammen på fjellet? 

– Det var intenst! Vi hypa hverandre opp helt vilt før hver konkurranse. «Nå er det bare å skru på hjernen og gi alt!» Det var gøy fordi alle virkelig brydde seg – og da blir det også mer nerve i det hele. 

– Hva var det mest irriterende – og det beste – med din «Fjellhytta»-partner?

– Det mest irriterende er at mamma er enda mer perfeksjonist enn meg. Det er liksom aldri helt bra nok! Men det beste er at vi alltid har det gøy. Vi kan rope og snakke skarpt, men fem minutter senere ler vi av det. Hun elsker meg uansett, og det er jo fordelen med å ha med mamma – vi er stuck sammen for livet.

Les også: (+) Leserne forteller: Vi skulle gifte oss og datoen var satt. Én kveld skjedde det noe jeg ikke var forberedt på

Turen fra helvete

Line Jacobsen (55),Blystadlia

– Hva kommer du aldri til å gjøre igjen etter å ha vært med på Fjellhytta?

– Jeg kommer aldri til å lage en steintrapp i en leirehaug av en bakke igjen. Aldri. 

– Hva var det mest uventede med deltagelsen?

– Jeg visste det skulle være travelt, men ikke at det skulle være så vanvittig dårlig tid. Vi hadde ambisiøse planer, men innså fort at vi måtte legge mye av det i grus, bokstavelig talt. Det ble en real reality check. 

– Hvis det skulle lages en film om din tid i Fjellhytta – hva ville den hete?

– Jeg føler jeg fremstår litt som en selvopptatt «hoochie mama» i det lille jeg har sett av klipp hittil. Så filmen måtte kanskje hete Hoochie Mama Goes Wild! 

– Hvilken hyttetur i livet ditt vil du aldri glemme – og hvorfor?

– Første gang jeg lånte familiehytta i Valdres med en svensk kjæreste. Det var vinter, ingen strøm eller vann, og bilen hans hadde dårlige vinterdekk. Jeg måtte bokstavelig talt legge meg på panseret for å få oss opp til hytta. Vi fant nesten ikke hytta i snøstormen, og all veden var våt. Vi måtte bytte på å holde liv i peisen hele natta. Det var turen fra helvete, rett og slett.

– Hvordan var det å konkurrere så tett med andre – samtidig som man levde sammen på fjellet?

– Over all forventning, faktisk. Det var konkurranse i selve konkurransene, men etterpå var det så mange fine folk å være sammen med. Litt kniving ble det jo, men stort sett unte vi hverandre det. 

– Hva var det mest irriterende – og det beste – med din Fjellhytta-partner?

– Jeg syns jo Sandra kunne være litt sutrete innimellom – det minner meg om da hun var liten og sa ting som «jeg gidder ikke». Jeg ble den strenge mora. Men samtidig ble jeg helt blown away av hvor teknisk og uredd hun var. Hun tok tak, brettet opp ermene og satte i gang med de største maskinene. Hun var en superflink partner, mye flinkere enn jeg hadde sett for meg.