«Fjellhytta»: Måtte avbryte ferien for TV 2

Mandag går startskuddet for årets sesong av «Fjellhytta». I løpet av åtte uker skal fire nye deltakerpar kjempe om å vinne sin helt egen hytte – denne gangen på Budor, nord i Løten kommune, i Innlandet.

I fjorårets sesong var det Stine Øyangen Johansen og pappa Dag Johansen som stakk av med seieren og vant hytte på Mjøsli i Stange. 

På TV handler det mest om bygging, tidsfrister og ekspertenes vurderinger, men for deltagerne ble ukene også en test på mye mer.

Se video: «Sommerhytta»-Katrine: – Han visste ikke hva han gikk til

Søstrene Stine (27) og Mari Engebretsen (30)

Fra: Lørenskog og Skarnes

Hva var det mest irriterende og det beste ved din «Fjellhytta»-partner?

Mari: – Det mest irriterende er at Stine er så nøye, for da må jeg også være nøye. Men det er også en av hennes beste kvaliteter. Ellers er alt tipp topp. Hun er tålmodig, snill og god – og mitt største forbilde.

Stine: – Det mest irriterende med Mari er kanskje at hun er litt treg. Jeg skulle helst hatt ting gjort i går, mens Mari er mer sånn «la humla suse litt, og så får vi til det vi får til». Men det beste med Mari er at hun er en gledesspreder. Hun kommer med en tullete kommentar og får meg til å le. Hun er det beste mennesket jeg vet om.

– Hva var deres største krangel – og hva handlet den om?

Stine: – Det var vel i kjøkkenuken. Vi var ekstremt slitne, og hadde bygget og bygget. Hele den uken var ekstremt krevende, og det var nok mest diskusjoner utenfor kamera der vi var sånn: «Fy fader, så teit du er», og «Ja, men du er enda teitere.»

Mari: – Jeg tror det egentlig var hele uken. Den var så tung, og det var mye. Vi var irriterte på prosjektet, egentlig ikke på hverandre, men fordi vi ikke fikk til ting. Dermed ble vi bare sure, og det bygde seg opp. Så gikk vi og la oss, ble venner før vi skulle sove, hørte på ABBA og grein litt fordi vi følte oss som skikkelige tapere.

– Når følte du deg mest stolt av deg selv eller dere to underveis?

Mari: – Jeg er mest stolt av Stine egentlig gjennom hele perioden, men særlig da hun fikk skikkelig fart på skiferleggingen. Det var veldig artig å se at hun nailet det helt, og at alle andre også så at hun var dritgod på det.

Stine: – Jeg er mest stolt av Mari da vi bygde platting. Det var den første uken det buttet imot, men Mari klarte å holde motet oppe hele veien.

– Hva ville dere gjort helt annerledes hvis dere startet på nytt?

Mari: – Vi ville kanskje vært med helt fra start. Vi fikk vite det bare halvannen uke før innspillingen startet, mens vi var på ferie. Da måtte vi avbryte ferien, og bare kaste oss rundt. De andre hadde hatt et halvt år på å forberede seg, mens vi kom helt blanke inn i det.

Stine: – Det hadde vært fint å vite det like lenge som de andre, så vi kunne forberedt oss litt mer. To dager før innspilling hadde vi et lynkurs med pappa i listing, hvordan man bruker sag, hvordan man kapper, og hvordan man stiller inn sagen så den blir skrå. Det var liksom det vi hadde og det vi lærte.

– Hva kommer dere aldri til å gjøre igjen etter dette?

Mari: – Vi kommer aldri til å undervurdere hvor lang tid ting tar. Det er ikke bare å tenke at «dette fikser vi fort», for alt tar mye mer tid enn man tror.

Stine: – Vi kommer aldri til å tenke at «det er bare å gjøre det». For det er det ikke. Etter dette vet vi at selv små ting kan bli store prosjekter.

– Hvis dere måtte bytte bort partneren med en av de andre deltagerne for én uke – hvem ville du valgt, og hvorfor?

Stine: – Det er veldig vanskelig å velge mellom alle de fine, men hvis jeg måtte valgt én, ville jeg valgt en som var handy. Jeg går veldig godt overens med Kari, og hun er ekstremt handy – noe jeg ikke er.

Mari: – Jeg tror jeg ville valgt Line. Jeg føler at Stine og Line er litt like, og at de hadde litt de samme oppgavene. Kari og jeg hadde kanskje også litt de samme oppgavene, så jeg ville nok valgt en som kunne mye praktisk, det hadde sikkert vært smart.

Ekteparet Kalju (33) og Kristina H. Kesper (31)

Fra: Oslo

– Hva var det mest irriterende og det beste ved din «Fjellhytta»-partner?

Kristina: – Det beste med Kalju er at han har en helt ellevill arbeidskapasitet. Han kan jobbe enormt mye, men likevel ha omsorg og være et raust og fint menneske. Samtidig er det mest irriterende at han har kjempetro på absolutt alt. Ingenting kan gå galt, og tidsestimatene hans er fullstendig urealistiske. Da måtte jeg være den som prøvde å ha beina litt på jorda.

Kalju: – Det beste med Kristina er at hun var veldig selvdreven. Hun gjorde ting hun aldri hadde gjort før, fant ut av det og fikset det. Det mest irriterende var kanskje at hun var veldig opptatt av å rydde, mens jeg var mer sånn: «Vi må jo bygge ferdig prosjektet.» Men det sier sitt hvis det var det verste, for hun var veldig flink.

– Hva var deres største krangel – og hva handlet den om?

Kalju: – Det var i den første uken. Jeg hadde veldig lyst til å bygge et trappetrinn ned fra terrassen, mens Kristina mente det var urealistisk og at vi ikke kom til å rekke det. Jeg ville i det minste bestille materialer, så vi kunne bygge det hvis det gikk. Der var vi ganske uenige.

Kristina: – Det vi var mest uenige om, var hvor ambisiøse vi skulle være. Hvor mye vi kom til å rekke, og om vi skulle rydde, eller hvor ryddig eller rotete det skulle være. Jeg liker kanskje å ha det litt mer striglet enn Kalju.

– Når følte du deg mest stolt av deg selv eller dere to underveis?

Kalju: – Jeg var skikkelig stolt av Kristina da hun var ferdig med å innrede soverommet i uke to. Jeg var ute og ryddet og styrte med noen greier, og da jeg kom inn hadde hun gjort alt klart, pyntet, lagt på og tent lys. Da husker jeg at jeg bare tenkte: «Wow.»

Kristina: – Jeg var veldig stolt av Kaljus arbeidskapasitet, og det var rørende å se når han fikk anerkjennelse etter å ha jobbet så hardt, hatt en så god innstilling og bare gønnet på.

– Hva ville dere gjort helt annerledes hvis dere startet på nytt?

Kalju: – Den første uken hadde vi nok vært mindre nøye. Vi var for nøye på grovsnekringen ute. Etter hvert ble vi flinkere til å være raske på det som ikke var siste finish.

– Hva kommer dere aldri til å gjøre igjen etter dette?

Kristina: – Legge skifer i nedoverbakke på mykt underlag med tidspress. Det ble den ene gangen. På flat mark var det greit, men i bakke var det litt strevsomt.

Kalju: – Jeg prøver å tenke om det var noe vi gjorde som jeg ikke syntes var noe kjekt, men egentlig synes jeg det meste var greit. Noe var vanskeligere enn andre ting, men å bygge fine ting er gøy. Jeg synes ikke beising er så spennende, men jeg har ikke veldig mye imot det heller.

– Hvis dere måtte bytte bort partneren med en av de andre deltagerne for én uke – hvem ville du valgt, og hvorfor?

Kristina: – Kanskje Mathilde, hun er god på interiør.

Kalju: – Jeg måtte gått for en av dem som var litt snekkersjefen. Kanskje Mari. Hun er flink til å snekre og har one-liners i alle retninger. Litt skills og litt underholdning.

Ekteparet Kari (41) og Line Vigmostad (48)

Fra: Sjetnemarka utenfor Trondheim

– Hva var det mest irriterende og det beste ved din «Fjellhytta»-partner?

Line: – Både det mest irriterende og det beste med Kari er konkurranseinstinktet. Det verste er at det kan ta litt av. Hun har en holdning om at nummer to er første taper. Men samtidig er det kanskje også det som fikk oss til å bli med – konkurranseinstinktet hennes.

Kari: – Det mest irriterende med Line i «Fjellhytta»-sammenheng er at hun kan synes fjerdeplass og førsteplass er like gøy. Hun har litt den «bare vi er med, så er det bra»-mentaliteten. Det beste er at hun blir med på alt. Hvis jeg hadde sagt at vi skulle reise til månen, hadde hun blitt med. Hun ser ingen hindringer og prøver alt hun kan med det hun har til rådighet.

– Hva var deres største krangel – og hva handlet den om?

Line: – Det må ha vært i kjøkkenuken. Vi kranglet kanskje ikke ordentlig, men vi var litt mugne mot hverandre. Jeg tror det var en blanding av at vi var kjempeslitne begge to, stresset på tid og ikke fikk det til. Vi var helt på felgen – egentlig under felgen også.

Kari: – Jeg tenker også kjøkkenuken. Vi skjønte rett og slett ikke greia. Vi var slitne, stresset og frustrerte, og da ble vi litt mugne mot hverandre.

– Når følte du deg mest stolt av deg selv eller dere to underveis?

Kari: – Jeg var kjempestolt av Line da vi la flisene på badet. Hun hadde regien der, selv om hun ikke er helt enig og ikke var fornøyd med resultatet. Hun var kappemester, limemester, fugemester og silikonmester. Hun skinte på en måte jeg nesten aldri har sett henne gjøre før, for hun har ofte latt meg ta sånne ting. Men der tok hun styringen.

Line: – Jeg tror jeg er mest stolt av Kari i uken der hun bygde uteplassen og bålplassen. Fy søren, som hun bar stein. Hun ordnet egentlig den plassen selv, omtrent. Det var jeg veldig stolt av.

– Hva ville dere gjort helt annerledes hvis dere startet på nytt?

Line: – Jeg vet ikke om det er så mye vi kunne gjort annerledes.

Kari: – Vi skulle nok hatt bedre tid og kommunisert på en annen måte. Jeg tror vi måtte startet ukene annerledes. Jeg hadde mer behov for å planlegge, mens Line var mer sånn: «Nei, vi må bare kjøre på for å bli ferdig.» Der måtte vi nok møttes litt mer på midten.

Hva kommer dere aldri til å gjøre igjen etter dette?

Kari: – Bygge hytte.

Line: – Flislegge bad og lage kjøkken på tidspress. Det er ikke sikkert det er så vanskelig hvis man har tid og ikke blir avbrutt hele tiden av konkurranser og intervjuer. Da kunne jeg helt sikkert bygget hytte igjen. Men ikke med tidspress.

– Hvis dere måtte bytte bort partneren med en av de andre deltagerne for én uke – hvem ville du valgt, og hvorfor?

Line: – Da skulle jeg bygd hytte med Mari. Jeg så på henne som like handy som Kari, og så fikk vi veldig god kontakt.

Kari: – Jeg tror faktisk jeg hadde valgt Stine. Hun er veldig rolig, og matcher energien min godt. Jeg tror vi hadde samarbeidet sykt bra. Hun er kjempeflink på alt det jeg ikke kan. Så det tror jeg hadde vært gøy.

Vennene Joakim Boberg (31) og Mathilde C. Eikodd (28)

Fra: Oslo

– Hva var det mest irriterende og det beste ved din «Fjellhytta»-partner?

Joakim: – Som en person som har følelsene på innsiden av kroppen, kan det være vanvittig irriterende hvor mye Mathilde har følelsene på utsiden. Men det beste var at vi var brutalt ærlige og transparente med hverandre hele veien. Vi hadde mange avklaringer underveis: «Hvordan har du det? Hva trenger du av meg nå?» Det gjorde at vi klarte å kommunisere, selv om vi er veldig ulike.

Mathilde: – For en som har følelsene på utsiden av kroppen, er det irriterende at Joakim har følelsene på innsiden, og så forteller han meg etterpå at han har hatt alle disse følelsene. Men det beste var at vi faktisk snakket masse om hvordan vi skulle håndtere at vi er så ulike. Vi var på en måte psykologer for hverandre, og det fikset vi veldig bra.

– Hva var deres største krangel og hva handlet den om?

Mathilde: – Det var i baderomsuken. Jeg hadde vært ute og handlet i fire–fem timer, var sur, hadde lavt blodsukker og forventet at det skulle være gjort mye. Så kom jeg tilbake og så egentlig ikke hva Joakim hadde gjort – bortsett fra at han hadde gjort den ene tingen jeg hadde bedt ham om ikke å gjøre. Da rant det over for meg.

Joakim: – Vi kranglet egentlig aldri ordentlig, men det var et øyeblikk der det gnistret. Jeg spurte flere ganger om det gikk bra, og Mathilde bare boret øynene i meg og sa: «Spør én gang til om det går bra. Da skal jeg love deg at det ikke går bra lenger.» Da stoppet jeg.

– Når følte du deg mest stolt av deg selv eller dere to underveis?

Joakim: – Jeg er stolt av hvordan vi klarte å være ærlige med hverandre hele veien. Vi hadde mange check-ins, rensket lufta og klarte å stå i det, selv om vi er veldig ulike.

Mathilde: – Jeg er stolt av at vi fortsatt er gode venner. Vi er veldig ulike, men vi klarte å tåle hverandre og finne en måte å samarbeide på.

– Hva ville dere gjort helt annerledes hvis dere startet på nytt?

Mathilde: – Jeg skulle ønske jeg turte å være enda mer meg selv fra start. Det tok litt tid for meg å komme inn i det. Jeg skulle også ønske at jeg turte å be Joakim lære meg mer, og at jeg sa tydeligere ifra når jeg hadde en løsning. Mange ganger tenkte jeg: «Jeg tror kanskje du burde gjøre det sånn», men så gikk jeg med på hans løsning fordi jeg tenkte at han alltid visste best.

Joakim: – Jeg kunne ønske at jeg var flinkere til å ta initiativ til å lære bort til Mathilde. Men vi hadde jo ikke tid. Når én blir naturlig snekker og den andre blir fikser, så blir det sånn. Vi burde ha fokusert mer på samarbeid i forkant. Det tok noen uker før vi fant ut av det.

– Hva kommer dere aldri to til å gjøre igjen etter dette?

Joakim: – Sette opp kjøkken. Aldri. Jeg er villig til å betale mye for å outsource det.

Mathilde: – Samme. Å legge små fliser på bad med rød fug er heller ikke øverst på listen.

– Hvis dere måtte bytte bort partneren med en av de andre deltagerne for én uke – hvem ville du valgt, og hvorfor?

Joakim: – Det står egentlig mellom to, men jeg tror jeg hadde endt opp med Mari. Mari er helt rå. Hun er så morsom, og hun er flink. Vi viber, og hun hadde gitt meg mye glede.

Mathilde: – Jeg tror det hadde blitt Kristina. Vi har veldig god kjemi, og har hatt det etterpå også. Vi har kanskje mer til felles. Vi er ikke samme type, men vi har mye felles likevel. Og så er hun dødsgod på veldig mye. Jeg tror vi hadde samarbeidet godt.

Tiril sa opp jobben: – Det har vært tøft