Fant ukjent bror via bloggen

(SIDE2): Det er ingen som kan si at ikke Jorun Rødland og hennes fire brødre har opplevd mye i det siste. I løpet av de siste seks årene, har de fått ikke bare ett, men to nye amerikanske halvsøsken.

Blogginnlegget «Looking for my half brother in Los Angeles » ble delt av tusenvis i løpet av voldsomt kort tid dagen det ble lagt ut, og førte til at han ble funnet dagen etter. Men det er ikke hele historien.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Under en samtale foreldrene imellom for mange år siden, som Jorun ikke skulle ha hørt, oppdaget hun nemlig at moren hadde adoptert bort sitt første barn i USA da hun var svært ung.

Og da faren døde for seks år siden, «fant vi en søster til i skuffen», som Rødland sier det. Og det var da søsknene, med Jorun i spissen, satte inn alt for å finne sin ukjente halvbror.

Jorun Rødland husker godt sjokket da hun skjønte at søskenflokken egentlig telte en halvbror til.

- Mor ville ikke prate om det den dagen. Hun bare gråt og gråt. Og heller ikke min far ville si noe. Det skulle være en hemmelighet mellom de to. Og så lenge far levde, snakket han ikke noe om den samtalen, eller om halvsøsteren «vi fant i skuffen», sier Rødland til Side2.

Jorun understreker at søsknene har hatt et nært forhold til foreldrene. Å få vite om halvsøsknene var noe positivt i sorgen over at foreldrene nå er borte, og en lise i savnet etter dem.

Skulle gå seks år

For Jorun og brødrene ble det imidlertid viktig å finne de to halvsøsknene. Lisa var enkel, hun hadde etterlatt seg navn og adresse, men broren var en annen sak. Lisa, som er advokat, trakk i tråder. De brukte detektiv. Det skulle gå seks år.

Det var først da Jorun la ut et innlegg på bloggen Jorun rundt, først på norsk og så på engelsk, at utviklingen skjøt fart. Over dammen satt nemlig en hel hær med norsk-amerikanere som har lett etter sine slektninger i en årrekke. Innlegget ble raskt hentet inn.

De satte i gang et søkearbeid på rekordtid. Og plutselig satt Jorun med brorens navn og et telefonnummer.

LES INNLEGGET:Her er min bror!

- Jeg diskuterte med meg selv hvordan jeg skulle gå frem. Kanskje han ikke ante at han var adoptert? Men jeg kom til at om jeg hadde blitt adoptert, så ville jeg ha likt å vite det. Ikke minst sa kvinnen jeg hadde kontakt med i Search Angels at man skal være forsiktig, men samtidig er det viktig, ikke minst av medisinske grunner, å kjenne sitt opphav, sier Jorun til Side2.

Produkter av en annen tid

Historien rundt halvbroren nøstet de også opp. På 1950-tallet befant både faren og moren seg i Brooklyn i USA. De var kjærester og godt integrert i det norske miljøet der. Men moren ble forelsket i en annen – en gift mann - og gravid.

Hun satte seg på et fly til Los Angeles, men tiden der ble vanskelig, og kontakten med Joruns far ble gjenopprettet. Da faren fikk telefonen om at Joruns blivende mor gjerne tok ham tilbake, men at hun var gravid, satte han seg i bilen og kjørte rett over kontinentet.

- Min far var en stolt mann. Han sa han ville gifte seg med henne, men han krevde at hun adopterte bort barnet hun ventet, skriver Jorun på bloggen.

- Mange som har lest bloggen min, har reagert på at han forlangte dette, men eldre folk sier de forstår det som skjedde i lys av at det var en annen tid. De var begge produkter av sin tid. Og jeg kjente jo min far. Han var en flott fyr, han levde i sin tid, men jeg ser at det kan være vanskelig å forstå i nåtid, sier Rødland til Side2.

Skjebnens ironi

At faren selv fant ut at han hadde et barn i USA på sine eldre dager, tror Jorun må ha vært tøft for ham.

- Jeg tenker jo at han sikkert synes det var skjebnens ironi. Her hadde han bedt mor forlate en sønn, og så hadde han et barn selv. Jeg tror det var en medvirkende årsak til at han aldri fortalte det til oss, sier Jorun Rødland.

Da Jorun endelig fikk broren David på tråden, viste det seg at David hele tiden hadde visst at han var adoptert, og at han var norsk. Den som hadde adoptert ham, var sykepleieren som tok ham imot da han ble født. For Jorun, som hadde et nært forhold til moren, er det godt å vite at hun som hjalp moren i en fortvilet situasjon, endte med å ta varet på barnet som ble født.

- Det var utrolig fint å høre at han hadde en familie han var glad i, og som hadde gitt ham en god og trygg oppvekst. Selv hadde han tenkt at han ikke ville forsøke å finne vår mor fordi han var redd for å ødelegge for henne, forteller Jorun.

Mange pussigheter

Samtidig oppdaget de to en pussighet – nemlig at de begge er veldig musikalske og jobber med musikk.

Siden den første samtalen er det blitt flere, og David skal komme på besøk til sommeren, alene først, for å treffe sine fem halvsøsken og deres familier på et stort treff.

Jorun Rødland forteller at de også har skrattet godt av et annet pussig sammentreff. Nemlig at både Lisa og David heter Nelson til etternavn.

Og ikke minst gleder og forundrer familielikheten.

- Det er slående hvor mye David likner på min mors familie. Og da Lisa ville ta en DNA-test av min far, så han bare på henne og «I think you are my daughter», ler hun.

Tror foreldrene ville bifalt det

Selv har Jorun tenkt på om det var rett å legge ut historien til foreldrene på bloggen.

- Jeg tenker at de på mange måter hadde blitt glad for dette. Og jeg tror far godt visste at vi ville finne Lisa den dagen vi åpnet skuffen. Jeg tror de er glad for at det hele har kommet frem i lyset. Jeg ser for meg at de sitter der oppe og sier «se, der er de, alle sju».