«Ett selskap vet mer om deg enn noen regjering i verden»

Charles Duelfer er tidligere CIA-topp, FN-våpeninspektør og mannen bak rapporten som forklarte det hvite hus hvorfor Irak ikke hadde atomvåpen skjult før invasjonen.

Rapporten er bedre kjent som «Duelfer-rapporten».

Med andre ord, det er ikke hvem som helst som sitter i sofaen foran meg på cafeen på Grand Hotell i Oslo. En mann som raskt kan gjøre en ung herre fra et møblert hjem fra vestkanten nervøs, og tonen blir satt da første spørsmål fra Charles spøkefullt er om jeg bærer en pistol.

– Er det vanskelig å se om personer bærer våpen? spør jeg.

– Vel, noen personer er bedre til å oppdage det enn meg, men jeg vil si at jeg er ganske ok. Og nei, «your not packing», sier han med et smil.

Heldigvis.

BUSH LØY IKKE

Amerikaneren er i Oslo for å holde et foredrag på Litteraturhuset tirsdag kveld.

Foredraget heter «Krig, løgn og sannhet», og her forteller Charles blant annet om hva som gikk galt før invasjonen av i Irak, fremtidige problemer i spente situasjoner som Nord-Korea og Syria, og konsekvenser Norge kan oppleve etter å ha vært delaktige i væpnede konflikter.

Og som en av verdens ledende eksperter på militær etterretning, masseødeleggelsesvåpen og strategisk analyse, var det duket for en interessant kveld.

- Dette foredraget er en sjanse for meg å enten virke smart eller tåpelig. Hehe. Min erfaring gjør at jeg har fått sett flere konflikter, og da spesielt Irak-krigen, fra begge sider. Jeg har møtt og diskutert politikk med både den amerikanske regjeringen og tidligere irakiske topper. Bildet er ikke så svart og hvitt som mange mennesker tror, forteller Duelfer.

- Foredraget heter «Krig, løgn og sannhet». Hva legger du i den tittelen?

- Vel, krig og etterretning er en vanskelig oppgave. La meg gi deg et eksempel: Det er en populær oppfatning om at Bush løy om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen for å få støtte til krigen. I mine øyne er dette feil. Bush løy ikke. Han hadde rett og slett dårlig etterretning tilgjengelig.

- Etterretningsmiljøet var overbevist om at Hussein skjulte masseødeleggelsesvåpen, og presidenten var bestemt på å «løse» Irak-problemet og kvitte seg med Saddam. Amerikanske myndigheter hadde en overbevisning om at Irak hadde de våpnene, og den svake informasjonen man hadde støttet dette i begynnelsen. Man må huske at dette var ekstreme tider, rett etter angrepene på USA 9/11, og her hadde man en fyr som Saddam med tilgang på masseødeleggelsesvåpen, og hva man trodde var koblinger til Al-Qaida. I Washingtons øyne måtte han stoppes.

– Interessant nok, hos irakerne tenkte man at USA er en av verdens siste supermakter og smarte. De bruker x antall milliarder på etterretning hvert år, de må vite hva som foregår i Irak og at Saddam ikke besitter masseødeleggelsesvåpen. Det at personer fra den amerikanske regjeringen går ut og hevder at Irak har disse våpnene, tenker Saddam kun er en taktikk for å opprettholde sanksjonene Irak hadde blitt pålagt av FN. Det er også et paradoks at Saddam hatet muslimske fundamentalister og så på USA som en naturlig alliert i kampen mot dem. Det er slike ting jeg vil ta opp i foredraget mitt, hvordan kalkulasjoner av forutinntatte meninger fra begge sider av en konflikt kan få store konsekvenser. I krig er det alltid mye løgn og sannhet i en gråsone, sier amerikaneren.

DÅRLIG ETTERRETNING

Man skulle tro at en organisasjon som CIA, med et verdensomspennende nettverk av kontakter skulle klare å skaffe seg nok pålitelige kilder til å få påstandene om Saddam bekreftet. Den gang ei altså. Men er dersom George W. Bush sitter med dårlig etterretning, hvem har skylden da? CIA?

- Blant annet ja, men det var flere etterretningsorganisasjoner som bommet grovt. Avgjørelser ble tatt basert på veldig lite data eller på informasjon fra upålitelige kilder. Hovedproblemet var at man kun hadde én hypotese før man hørte på disse kildene, og den gikk ut på at det var utenkelig at Saddam ikke hadde masseødeleggelsesvåpen tilgjengelig, forklarer Duelfer.

Med over 25 års erfaring, burde den tidligere spesialkonsulenten for den amerikanske regjeringen vite hva han prater om. Men hva skiller dårlig etterretning fra god etterretning?

- Det er godt spørsmål, med et komplisert svar. Etter «boka» (vi går ut ifra Duelfer sikter til en eller annen bruksmanual for CIA, journ.anm.) skal man alltid ha flere uavhengige kilder, samle inn data og informasjon, og ha flere klare hypoteser før man handler. Har man kun en hypotese før analyseprosessen er dette ofte konklusjonen man havner på, uansett hvor tynt grunnlag man har for å slå dette fast. Et annet viktig punkt, og kanskje det viktigste, er sosialiseringen og kontakten med mennesker som lever i landet man vil aksjonere i. Det å forstå tankegangen og kulturen til ett folk er kritisk. Klokken er ikke det samme i USA som resten av verden. En av tabbene til USA var at vi ikke hadde en ambassade i Irak, så nesten ingen hadde peiling på hva som foregikk på bakken og hvordan det politiske systemet fungerte der borte. Men det samme gikk andre veien. Irak ante jo ikke hvordan Washington fungerte. Tenkt deg å være Saddams sikkerhetsrådgiver og forklare det politiske spillet på Capitol Hill, sier Duelfer.

Med andre ord er det å forstå kulturelle og diplomatiske forskjeller en nøkkel til god etterretning?

– Ja, det kan du si. For å gi deg et eksempel. Jeg var i Bagdad for FN den gangen nyheten om Bill Clintons forhold til praktikanten Monica Lewinsky ble kjent. Tariq Aziz, Iraks tidligere utenriksminister og daværende visestatsminister, hadde også hørt om skandalen og tok meg til side. Han stilte meg et spørsmål: «Charles, hva er en praktikant?». For irakerne var det helt utenkelig at lederen for verdens siste supermakt hadde fått armer og hender bundet av en så ubetydelig person. De tenkte at hun måtte komme fra en viktig stamme eller bra familie ettersom hun skapte så store problemer, for det var slikt deres politiske system var bygd opp.

– INGEN ANER HVA NORD-KOREA DRIVER MED

Med andre ord virker det som om vår oppfatning av CIA-agenter a lá Jason Bourne er helt feil. Er det ingen enmannshærer som redder dagen når ting ser mørkt ut?

– Hehe. Nei, CIA på film er nok ikke som i virkeligheten (Duelfer hadde ikke sett «Spy Game» med Brad Pitt og Robert Redford, så kanskje han tar feil?). For å forklare kort: det er to sider av etterretning, den ene er analyse og den andre er innsamling. Den sistnevnte gruppen er de som samler inn informasjon, personlig, via satellitt eller avlytting, og som så gir denne informasjonen videre til analytikerne for tolkning. Problemet er at analytikerne må tolke informasjon og gjøre den forståelig for politikere og andre som skal ha den. Her kan mye viktige beskjeder forsvinne. Det andre problemet er at «samlerne» vil ofte prøve å komme seg inn i hodet på kilder. «Hva gjør han?», «hvorfor sier han det og det?», «hvorfor handler han som han gjør?». Men å komme inn i hodet på eneveldige maktpersoner som Saddam Hussein eller Kim-Jong Un for å forutse hva deres neste trekk vil bli, er så og si umulig, forteller amerikaneren.

Psykologisk spill er altså en stor del av etterretningsjobben, men hvordan klarer CIA å operere i lukkede regimer, som for eksempel Nord-Korea?

– For å fastslå det opplagte, det er nesten umulig. I de fleste land har man internett, sosiale medier, satellitter og andre hjelpemidler tilgjengelig, men i Nord-Korea har man ingenting. Ser man et satellittbilde av Nord-Korea om natten er det jo bare helt svart! Jeg synes virkelig synd på CIA-analytikeren som må prøve å tolke hva Kim-Jung Un tenker. Det er ingen som aner hva Nord-Korea driver med, slår Duelfer fast.

Og tror du Nord-Korea har spioner i den vestlige verden for å finne ut hva vi driver med?

- Garantert.

– GOOGLE VET MER ENN NOEN ETTERRETNINGSTJENESTE

De tretti minuttene Side3 har fått tildelt med Duelfer er snart over, og selv om vi har fått et lite innblikk i CIAs verden, kan man ikke forlate et slik møte uten å spørre om de mange konspirasjonsteoriene som involverer organisasjonen. Flere av teoriene hevder (noen har i etterkant blitt bekreftet) nemlig at CIA har hatt mer enn én finger involvert i rekke kupp og konflikter verden over opp gjennom årene. Men er det noe hold i disse teoriene?

– CIA på den tiden var noe helt annet enn hva det er nå. Det er ikke noe lenger USA mot Sovjetunionen. Verden har blitt helt forandret, også rollen til etterretningstjenester. Sosiale medier, internett og raskt spredning av informasjon har gjort det så og si umulig for etterretningsorganisasjoner å kontrollere hendelser og regjeringer som de ofte gjorde før i tiden.

– Så hemmelige operasjoner er helt« ut»?

– Vel, både ja og nei. For å si det slik, å holde informasjon hemmelig i Wasinghton er en umulighet, sier spesialrådgiveren lattermildt.

– Bare så det er sagt, Google har mer kontroll, oversikt og kjennskap til hva du driver med enn noen regjering eller etterretningsorganisasjon i verden.

Med andre ord burde CIA bare ansatte alle Google-analytikerne?

- Haha. Det kunne de ikke gjort om de ville en gang, de hadde ikke hatt råd. Men seriøst, bare tenk over hvor mye relevant data Google sitter inne med over folks vaner på nett og hva de driver med. Hvilken overvåkingsorganisasjon kan konkurrere med Googles utstyr og tilgang? Dette gjør at det for politikere i dag er mer viktig å vite hva massene tror er riktig enn hva som faktisk er riktig. Om du ser hva alle synes er viktig for øyeblikket på Facebook er det lettere å kontrollere dem, avslutter Duelfer.

Charles Duelfer holder foredraget «Krig, løgn og sannhet» på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 16. april klokken 19:30. Foredraget er gratis.