CIAs hemmelige kriger

DET FINNES VEL knapt nok den konflikten i verden hvor CIA ikke har en finger med i spillet. Selv inn i hjernebarken på folk og ut i verdensrommet har de forsøkt å øve sin innflytelse, og med det hellige målet «amerikanske interesser» som bakgrunn har de aller fleste midler hvert tatt i bruk.

Ifølge en amerikansk kommisjon fra 1996 skal CIA stå bak nesten hundre tusen årlige brudd på ulike nasjoners lovgivning. Her er ti av CIAs mest oppsiktsvekkende operasjoner, pluss en spekulativ konspirasjon som bonus.

1. «Bananrepublikken» Guatemala

I Latin-Amerika, USAs såkalte bakgård, var kommunismen på kraftig framvekst på 50- og 60-tallet, ikke minst på grunn av de mange USA-vennlige diktatorene som ved å la amerikanske selskaper utbytte landenes ressurser stort sett fikk holde på som de ville.

I Guatamala ble den reformvennlige Jacobo Guzmán valgt til president i 1951, og en av flere tiltak han gjorde for å forbedre kårene for landets fattige var å innføre en minimal skatt på eksport av bananer.

Det var nemlig multinasjonale selskaper som eide det meste av jorda i Guatamala (derav navnet «bananrepublikk»), og de tok en slik skatt dårlig opp.

En av de største aktørene var United Fruit Company, hvor John Foster Dulles satt i styret. Broren hans var direktør i CIA, og sammen orkestrerte de et kupp i landet. De sendte den skruppelløse agenten Howard Hunt ned.

Han organiserte propagandakampanjer mot den sittende presidenten og han skapte en opposisjon som skulle utøve massive overgrep mot befolkningen, før de til slutt styrtet presidenten gjennom et kupp i 1954.

Daværende visepresident Richard Nixon fløy umiddelbart ned og gratulerte den nye lederen, diktatoren Rios Montt, som selvsagt ikke hadde noen ambisjon om noen skatt på bananer. Howard Hunt skulle senere bli kjent for både forsøkene på å styrte Fidel Castro og innbruddene som senere skulle initiere Watergate-skandalen.

2. Grisebukta

Det var i Cuba det først ble veldig tydelig at CIAs internasjonale arbeid ikke bare gikk ut på å hjelpe amerikanere i nød. Etter at Fidel Castro tok makten i den fra før svært så USA-vennlige øynasjonen, gjorde den amerikanske regjering, ved deres forlengede arm i utlandet CIA, det til sitt hovedmål å styrte ham.

Cuba hadde fungert som en slags honningkrukke for amerikanerne, og nå strømmet det rike og innflytelsesrike kubanere til USA som forlangte «landet sitt» tilbake.

Allerede året etter at Castro hadde kommet til makta ved væpnet revolusjon, begynte CIA å lage planer for hvordan de skulle vinne innflytelsen tilbake. Etter flere vellykkede kupp, i Indonesia, Iran og Guatemala, hadde man godt håp om å kunne lage en hær av eksilkubanere i Florida som sammen med misfornøyde kubanere på øya var ment å velte Castro.

Daværende president Eisenhower var tidlig involvert i planene, men da John F. Kennedy vant valget høsten 1960, måtte CIA overbevise også den nye presidenten om at det var hensiktsmessig å hjelpe eksilkubanerne med å få tilbake landet sitt.

John F. ble til slutt overbevist, og 15. april fløy amerikanske fly over Cubas millitære flyplasser og bombet dem sønder og sammen. To dager senere, 17. april, sendte de flere krigsskip med tusenvis av eksilkubanske soldater til Grisebukta på Cuba.

De ble brutalt knust.

Først ble de bombet mens de gikk i land, før de bokstavelig talt endte opp i en hengemyr med kubanske regjeringssoldater omkring på alle kanter.

John F. vurderte å oppskalere angrepet ved å sende amerikanske styrker inn, men besinnet seg og forhindret at den gedigne fiaskoen ble en vannvittig skandale. Fidel Castro ble langt mer populær, hatet mot amerikanerne ble mangedoblet og John F. Kennedy fikk en alvorlig ripe i lakken.

Det spekuleres i dag om hele angrepet var ment å mislykkes fra CIAs side, og at man hadde kalkulert med at JFK skulle sende inn den amerikanske hæren når kubanerne møtte overmakten.

3. Jakten på Castro

Smått geniale planer ble lagt om å få tatt Castro av dage eller i det minste få ham til å miste ansikt.

Et av de mer kreative forslagene var å fylle et radiostudio med LSD-liknende gass slik at han på live-sending skulle framstå som en bablende idiot, usammenhengende og rusa.

Alle attentatforsøk skulle imidlertid vise seg fåfengt, og effekten var gjerne at Castro ble mer populær for hvert angrep.

CIAs samarbeidspartnere i kubansk opposisjon, enten på øya eller i eksil, gjorde seg stadig mer upopulære, blant annet ved Operation Peter Pan, som gikk ut på å kidnappe og smugle tusenvis av barn fra Cuba til Florida, og terroristangrepet mot Cubana Flight 455 som drepte 73.

CIA har, i tradisjonen tro, ikke vedgått noen rolle i slike aktiviteter, men de skal ha innrømmet å ha vist om at eksilkubanere planla å sprenge et fly uten at de av den grunn gjorde noe som helst for å stanse det.

4. Vietnam

I Vietnam fikk endelig CIA en åpen konflikt de kunne boltre seg i. Det var likevel ingen grunn til å begynne å operere i det åpne, eller forholde seg til egne eller Vietnams lover, eller for den saks skyld sedvanlige krigskonvensjoner.

I stedet valgte de å utvikle ulike avhørsteknikker (det vil si tortur), de fant på måter å ødelegge vietnamesisk infrastruktur og de forsøkte å påvirke og infiltrere antikrigsopposisjonen i USA.

Med deres viten og bistand ble for eksempel politiske fanger holdt i bur på Con Son Island, hvor tusenvis døde eller ble lemlestet.

CIA skapte også the Phoenix Program, som var designet for å identifisere og «nøytalisere» det vietnamesiske folkets støtte til Viet Cong gjennom infiltrasjon, omvending, terrorisme og attentater.

Til sammen skal over 80.000 ha blitt «nøytralisert», hvorav 26.000 av dem drept. Det var liten tvil om at dette programmet brøt med både menneskerettigheter og amerikansk lov, noe CIA valgte å overse glatt.

Det skal i tillegg ha vært en svært stor feilmargin i forhold til hvem som ble drept, en rekke av CIAs samarbeidspartnere brukte Phoenix som en unnskyldning til å eliminere personlige fiender, i flere tilfeller ble uskyldige familiemedlemmer tatt av dage i tillegg til eller i stedet for det virkelige målet, og mange av operasjonslederne i de ulike delene av Vietnam brukte Phoenix til å tjene seg rike på bestikkelser og trusler.

I senere kongresshøringer har CIA nektet skyld ved å vise til at de bare la planene og ikke hadde mulighet til å følge opp hvordan vietnameserne utførte dem.

5. Anti-krigs-bevegelsen

Mens motstanden mot krigen i Vietnam økte i USA ble CIA satt til å finne metoder for å begrense den. Resultatet var Operation Chaos, og gikk ut på å infiltrere ulike grupper som utgjorde en «trussel» mot USA.

Til å begynne med var det snakk om ulike antikrigsbevegelser og venstreradikale politiske organisasjoner, men etter hvert omfattet det også likestillingsaktivister og andre politiske grupper som for eksempel Black Panther.

Den opprinnelige målsetningen var å finne ut om noen av disse gruppene hadde bånd til andre land eller internasjonale organisasjoner, og ved siden av å infiltrere og avlytte potensielle «bråkmakere» ble det meste av posten mellom USA og spesielt Sovjet sjekket ut.

Det meste av det som ble gjort var selvsagt ulovlig, og flere presidenter har måttet gå ut og beklage ulovlighetene mot de legitime organisasjoner.

I alt hadde CIA mapper på 7200 amerikanere, og over 100.000 personnavn og tusen grupperinger i databasen, men de klarte ikke å avdekke noen som helst mistenkelig eller problematisk i kontakten mellom lederskikkelser i fredsbevegelsen og andre lands myndigheter.

6. Taliban

Sovjets invasjon av Afghanistan på julaften 1979, møtte stor internasjonal oppmerksomhet og massive protester. CIA var imidlertid allerede på plass i landet, og under deres ledelse ble 35.000 krigere trent opp til å slåss mot sovjeterne.

Mujahedin, som disse opprørssoldatene kalte seg, oversettes best med hellige krigere, og besto av muslimer fra det meste av araberverdenen.

Den mest kjente av dem var Osama bin Laden.

Etter ti års krig trakk Sovjet seg ut i 1989, og ulike mujahedin-fraksjoner begynte å slåss om makta. USA og CIA valgte etter hvert å støtte dem som kalte seg Taliban, og med deres hjelp tok Taliban makta over Afghanistan i 1996.

Kommunismen ble på denne tiden sett på som langt farligere enn islam, og verken deres innføring av sharialover eller at de fungerte som en fristat for terrorister, gjorde spesielt stort utslag i populariteten i Vesten. Talibanledelsen tok seg til og med en tur til USA, hvor de blant annet skal ha besøkt Disneyland(!).

7. Nye allierte i Afghanistan

Etter at Al Qaida sprengte de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 skulle imidlertid forholdet til Taliban kjølne betraktelig. Amerikanerne bombet Al Qaida-treningsleire inne i Afghanistan, og Taliban utviklet seg i enda mer ekstrem retning.

Så kom angrepet på New York.

USA slo tilbake mot Afghanistan og CIA måtte finne nye samarbeidspartnere. Valget falt da på krigsherrer som hadde slått seg opp på opiumsproduksjon, og som var irriterte over at Taliban så godt som hadde lagt ned all opiumsproduksjon.

Presidenten Hamid Karzais bror Ahmed Wali Karzai skal være en av de viktigste personene i Afghanistans opiumshandel, og han har vært på CIAs lønningsliste de siste åtte årene.

I 2011 hadde CIA nærmere 1000 agenter i landet, som jobbet med å finne Taliban og Al Qaida-medlemmer, arrestere, torturere eller likvidere dem, og å holde ulike krigsherrene lojale til USA enten ved hjelp av pengegaver, våpen eller ved å se gjennom fingrene på narkotikaproduksjon.

Dette gjør CIAs operasjon i Afghanistan til en av de største organisasjonen noen gang har vært en del av.

8. Bakterier, dop og massedrap

CIA var svært kreative både når de forsøkte å kvitte seg med brysomme statsledere, men også når de kostbare prosjektene deres skulle finansieres.

Gjennom Project Wizard skulle de på slutten av 50-tallet fjerne Kongos president Patrice Lumumba, blant annet ved å forsøke å gi ham tannpasta fylt med en dødelig bakterie, og den irakiske generalen Abd al-Karim Qasim skulle på liknende vis tas av dage ved hjelp av et lommetørkle fylt med gift.

CIA støttet statskupp i Iran og Indonesia, da henholdsvis Sjah Pahlavi og Suharto på brutalt vis fikk makten, og de var behjelpelige med å skaffe navnelister på kommunister og venstreradikale da sistnevnte sto for en utrenskning av bortimot en million sivile.

Senere skulle CIA også være svært involvert i det ekstremt voldelige kuppet i Chile, da Augusto Pinochet tok makten.

9. LSD og hjernevask

Det kanskje mest vannvittige CIA har gjort, er det såkalte MK-Ultra prosjektet. Det var i korte trekk et forskningsprogram som skulle utforske og utvikle metoder for adferds- og bevissthetskontroll, og begynte etter at den amerikanske spionen Jozef Mindszenty ble stilt for retten i Sovjetunionen.

Vitner til rettssaken kunne fortelle at Jozef slett ikke var ved sine fulle fem, og amerikanske agenter fikk det for seg at russerne hadde funnet opp et sannhetsserum eller narkotisk stoff som kunne løsne på snakketøyet.

Amerikanernes første tanke var «kunne det tenkes at russerne kunne utføre en form for narkotikaangrep i stor skala?», deres neste var «hvordan kan vi gjøre det?».

Resultatet var MK-Ultra hvis hovedmål var å få kontroll over en persons tanker og vilje. MK-Ultra besto av mange ulike underprosjekter, deriblant ønsket man å se om det var mulig å utviske CIA-agenters hukommelse den dagen de pensjonerte seg, de opererte med horehus der intetanende kunder ble dopet ned og gjort forsøk på, og de gjorde forsøk på tyske krigsfanger fra andre verdenskrig.

Et av resultatene fra MK-Ultra var at man begynte å forske på LSD, og det ble blant annet satt i gang eksperimenter i skolemiljøer.

Ken Kesey som av mange regnes som hippiebevegelsens far, var en av flere frivillige testobjekter. Det samme var Theodore Kaczynski, senere kjent som Unabomberen, samt den irske marfiasjefen James «Whitey» Bulger.

Prosjektet hadde i tradisjonen tro flere uheldige bivirkninger, flere har gjennom årene gått til sak mot CIA og amerikanske myndigheter etter å ha blitt påført varige men. Noen få har til og med fått erstatning, og forskeren Frank Olson som jobbet med prosjektet ble etter all sannsynlighet drept da han forsøkte å melde fra om bruk av tvang og tortur.

Han ble først dopet ned på LSD og avhørt av forskerkolleger, før han etter den offisielle versjonen skal ha tatt sitt eget liv ved å hive seg ut av et hotellvindu i trettende etasje.

Senere obduksjon viste imidlertid at han sannsynligvis ble drept av et slag i hodet, og at den døde kroppen hans deretter ble slengt ut av vinduet og ned på gata.

I 1973 ble det aller meste av dokumentasjonen bak MK-Ultra ødelagt etter ordre fra daværende CIA-sjef Richard Helms, men i en kongresshøring fra 1975 ble det avdekket at programmet hadde omfattet omkring 150 ulike prosjekter, at amerikanske innbyggere i andre land var blitt utsatt for eksperimentering og at det hadde forekommet dødsfall i forbindelse med prosjektet.

Konspirasjonsteoretikere mener at forsøkene med narkotika fortsatte i hemmelighet etter 1973, og at masseselvmordet i Guyana i 1978, der kultbevegelsen Peoples Temple og dets leder Jim Jones holdt til, var et direkte resultat av eksperimentering med LSD. 918 mennesker tok livet av seg samtidig den gang.

10. ... and beyond

CIA har operert over det meste av verden, men de har også stått klare til å trå til om det skulle komme besøkende langveis fra.

Robertson Panel ble i 1952 opprettet først og fremst for å avskrekke befolkningen som i stadig sterkere grad fikk det for seg at utenomjordiske fartøyer fløy omkring over USA. Panelet skrev en rapport hvor de avviste de aller fleste antatte UFOer. Faktisk var konklusjonen at å tro på UFOer var farlig for USA, og de ønsket å hindre at media og de store filmselskapene bygde opp omkring interessen for slike fenomener.

Videre foreslo de å holde UFO-interesserte miljøer under oppsikt, både med tanke på at de utgjorde en trussel mot det amerikanske samfunnet, men også fordi man mente at det var ting å lære om hvordan massesuggesjonen i slike miljøer fungerte.

Kritikere av Robertson Panels rapport mener at panelet var satt sammen av UFO-skeptikere med tanke på å avfeie tematikken, og det synes å være liten tvil om at en del av arbeidet gruppa utførte er overfladisk og lite grundig.

Imidlertid er det en populær konspirasjonsteori at folk fra CIA, FBI, forskningsmiljøer, militæret og amerikanske myndigheter satte sammen en annen gruppe allerede i 1947, kalt Majestic 12 eller MJ12.

Det finnes en del dokumentasjon på at denne gruppen ble opprettet av Harry S Truman, men det er stilt spørsmålstegn ved om dokumentene er ekte eller forfalsket i ettertid.

Uavhengige kilder viser imidlertid til at en gruppe skal ha vært satt sammen under ledelse av Dr Vannevar Bush, og flere av de påståtte medlemmene i gruppen har beviselig hatt møter og kontakt uten at de har ønsket å utdype hva denne kontakten har gått utpå. Et av disse møtene skal ha funnet sted morgenen etter at enkelte mener at en UFO kræsjet i Roswell i juli 1947.

Konspirasjonen:

11. JFK

Det var som nevnt Howard Hunt som hadde en ledende finger med i spillet da angrepet på Cuba ble planlagt. Han fikk eksilkubanerne til å danne en eksilregjering i USA, og organiserte treningen av soldater som skulle innvadere Cuba.

Den enorme fiaskoen skadet hans fremadstormende karriere, og han skal ha vært svært skuffet over at John F. Kennedy ikke gikk inn for en massiv invasjon av landet, da angrepet på Grisebukta feilet. Og her starter konspirasjonsteoriene.

Forfatteren Tad Szulc hadde allerede ni dager før Grisebukta skrevet en artikkel om det nært forestående angrepet og satt med andre ord på gode kilder. Han har senere fortalt at Howard Hunt var stasjonert i Mexico City en periode på høsten 1963, samtidig som at Lee Harvey Oswald skal ha vært der.

22. november samme år, ble John F. Kennedy skutt av Oswald i Dallas. Til stede i Dallas samme dag var også Howard Hunt. Det skal ha eksistert interne memoer i CIA som beskrev hvordan det var viktig at Hunts tilstedeværelse i Dallas måtte holdes hemmelig, men i tråd med svært mye annet i CIAs brokete historie er alle beviser for lengst ødelagt.

Howard Hunt sa opp i CIA i 1970, og begynte å jobbe for Nixons Special Investigations Unit (også kjent som White House Plumbers). Her var han involvert i det som senere ble kjent som Watergate-skandalen.