Et mesterverk
Mannen bak «Shallow Grave» og «Trainspotting» har tatt turen til India og funnet tilbake til gammel storform.
Slumdog Millionaire - Han som hadde svar på alt – USA/Storbritannia 2008. Regi: Danny Boyle og Loveleen Tandan (co-regissør India) Med: Dev Patel, Freida Pinto, Mia Drake, Imran Hasnee, Faezeh Jalali, Anil Kapoor
Aldersgrense: 11 år
Med den dunkle kompisthrilleren «Shallow Grave» og det hippe heroineposet «Trainspotting» var regissør Danny Boyle en viktig bidragsyter til nittitallets Cool Britannia. Etter dette har han så absolutt gjort interessante ting («The Beach», «28 Days Later» og «Sunshine»), men de har vært mer eller mindre streite sjangerøvelser, uten det fengende og lekne filmspråket som preget gjennombruddsverkene. Men nå har briten tatt turen til India og funnet tilbake til toppformen.
«Slumdog Millionaire» handler om unge Jamal, som er hentet inn fra Mumbais gater til å delta i den populære nasjonale varianten av «Vil du bli millionær». Ved filmens start har han, mot alle odds, svart riktig på alt så langt, og kun ett siste spørsmål gjenstår. Programlederen, en slags Frithjof Wilborn fra helvetes forgård, finner ingen annen forklaring på denne usannsynlige suksessraten enn juks eller bedrag, og setter i gang en regelrett tortur av vår heldige (?) helt for å finne ut hvordan han klarte å komme opp med de riktige løsningene.
Svaret på dette ligger imidlertid i mange små og store hendelser Jamal har opplevd, som utrolig nok har servert svarene på de forskjellige spørsmålene.
«Slumdog Millionaire» forteller dermed historien om Jamals dramatiske liv, via flashbacks til disse skjebnesvangre begivenhetene. Filmen følger med andre ord en episk fortellerstruktur, men på en ny og original måte. Ved å bruke avhøret og spørreprogrammet som spenningsladet ramme for tidshoppene, unngår den med snedighet mangelen på framdrift som ofte preger denne dramaturgiske formen.
Danny Boyles nye mesterverk har alt vi elsket med «Shallow Grave» og «Trainspotting» – heftige klipp, utradisjonell fortellerstruktur, svart humor, sitrende spenning, ekspressivt foto og ikke minst fengende musikk, med M.I.A.s «Paper Planes» som det musikalske høydepunktet.
Men selv om den har aldri så mye av den engelske regissørens signatur og er en britisk/amerikansk produksjon, så føles «Slumdog Millionaire» veldig indisk. Hvor mye dette skyldes medregissør Loveleen Tandan er vanskelig å si, men skildringen er i hvert fall så fargerik og levende at man formelig kan kjenne lukten av det mangfoldige landet.
Om du spør meg om vi allerede har å gjøre med en av årets beste filmer, er svaret mitt ja. «Slumdog Millionaire» stakk nylig av med fire velfortjente Golden Globe-priser, og er på alle vis en vinner.
SE VIDEO AV SLUMDOG MILLIONAIRE