– Jeg er veldig stolt av kona mi

Vi står høyt oppe på tribunen på Jotun Arena i Sandefjord. Det vrimler av folk som bærer ting, flytter bord, triller vogner og generelt ser travle og opptatte ut.

– Vi er i le for vinden her, sier noen.

Men uansett hvor man beveger seg, finner vinden veien inn. Den virvler rundt oss som en liten påminnelse om at vi ikke fulgte rådet til Else Kåss Furuseth (45) om å kle oss med ull innerst.

Nede på det grønnkledde kunstgresset får vi øye på henne nesten med en gang. Blant alle de gule vestene skiller hun seg ut i en moteriktig oilskinjakke, et rødt skjerf med rutemønster og et rødt hårbånd. 

Folk smiler og ser glade ut, men arrangementet har et litt mer alvorlig bakteppe. Vanligvis er dette hjemmebanen til Sandefjord Fotball. I dag er det hverken mål eller fotballer i sikte. Bare bord. Lange rekker av dem, satt opp midt på banen.

– Ensomhet! sier hun høyt fra scenen foran de cirka tusen gjestene en halvtime senere. 

Hun lar ordet henge litt i luften før hun fortsetter.

– Det er mange ensomme i Norge, fortsetter hun. 

Derfor har Else invitert til gratis søndagsmiddag. Alle som vil, er velkomne.

– Ensomhet er et folkehelseproblem, understreker hun alvorlig. 

En liten bekk

I 2024 startet Else Ensomhetspartiet – et politisk parti som hadde som mål å bekjempe ensomhet. Etter et svakt valgresultat i 2025 ble partiet lagt ned, men engasjementet hennes har ikke blitt mindre av den grunn.

– Alle har kjent på ensomhet, slår hun engasjert fast.

Tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter at mange nordmenn opplever ensomhet som en ganske plagsom følgesvenn. For Else har det blitt et slags livsprosjekt.

– Jeg tror ikke at én sånn middag gjør en veldig stor forskjell, men vi håper det kan inspirere. Dette i dag er bare én liten bekk, sier hun beskjedent.

Tilbake på scenen er Else alvorlig, og så spøker hun – slik bare hun kan. Folk ler. Stemningen er på topp til tross for det sure marsværet.

Langs langsiden, der spillerne vanligvis sitter på benken og trenerne roper instrukser fra sidelinjen, står nå store gryter med lapskaus. Folk forsyner seg. Flere går tilbake for en porsjon til.

– Vi må gjøre noe med forskjellene i samfunnet, og så må vi ta tilhørighet på alvor. Hva er det som binder oss sammen? Alle er enige om at det er viktig å si noe om det, men det er vanskelig å vite hva som faktisk hjelper! 

– Fellesskap er medisinen mot ensomhet, det er innlysende – men hvordan skal vi vekke hverandre? Jeg er ingen ekspert, men jeg håper vi blir flinkere til å åpne dørene, å invitere til middag er en liten start, sier hun.

Les også: Else Kåss Furuseth: − Jeg har fått tilgivelse fra familien

Nytt hjem

Det er bare åtte måneder siden hun og ektemannen Tommy Johansen (50) kjøpte hus i Sandefjord og flyttet hit. Else er åpenbart ikke en som går stille i dørene på et nytt sted. Og det kan man kanskje heller ikke gjøre hvis man skal gjøre nordmenn mindre ensomme.

Hun ser utover menneskene som sitter ved bordene og spiser og snakker sammen. Hun tror mange mennesker kjenner på ensomhet i forskjellige overgangsfaser i livet.

– For eksempel ved sykdom, død. økonomiske problemer, skilsmisse, flytting, ramser hun opp. 

Har du kjent på det etter at du flyttet til et nytt sted?

– Nei, jeg har vært så heldig med en sabla raus sandefjording og hans familie og venner, og bare se på dette arrangementet – det hadde ikke blitt til uten et raust lokalsamfunn. 

Else har selv kjent på ensomhet i livet. Dypt engasjement kommer som kjent ofte fra noe man har opplevd selv. 

– I perioder med sorg har jeg følt meg veldig alene, selv om jeg har hatt mange mennesker rundt meg, innrømmer hun.

Les også: (+) Søsteren min ødelegger mammas siste leveår

Ny serie

På scenen avløser innslagene hverandre. Freddy Kalas dukker opp til jubel fra publikum. Sandefjords Ukuleleorkester spiller, og mannskoret Hvalkjæften gjør en energisk innsats.

Mellom musikkinnslagene deler deltagerne i Elses nye TV-serie, som kommer på NRK til høsten, sine historier.

Baard. Emma. Frode. Zoë.

Åpent forteller de om tøffe reiser gjennom livet.

Elses søster, Cecilie Ramona Kåss Furuseth (41), dukker opp med barna Finley og Meave for å heie på tante som løper opp og ned fra scenen for å introdusere musikerne og talerne.

Til og med tantebarnet får også stå på scenen foran gjestene. 

– Forskning viser faktisk at small talk er bra for oss, sier Else og smiler til Finley. 

Hun kommer med en rekke forslag til hva gjestene kan smalltalke om. Så spør hun Finley om hva han liker å snakke med andre om:

– Dinosaurer, sier han kontant. 

Les også: Oliver Bergset: Åpner opp om diagnosene

Stolt ektemann

Tommy er aldri langt unna Else. Han foretrekker å holde en lav profil, men han vil gjerne si noe om lidenskapen til sin kjære.

– Noe av det jeg elsker med Else er engasjementet hennes for andre mennesker. Hun har et genuint ønske om at alle skal ha det så bra som overhodet mulig. I tillegg har hun en gjennomføringskraft – hun finner alltid løsninger. Jeg er veldig stolt av kona mi, sier han med et varmt smil.

Elses liv har endret seg etter at hun møtte Tommy. 

– Jeg har vært veldig heldig som møtte Tommy, men jeg var ikke ensom før. Jeg har alltid fylt hjertet mitt med venner, familie og jobb. Men det er selvfølgelig noe helt annet å ha noen å komme hjem til. Å møte Tommy var som å komme hjem, sier hun oppriktig. 

Hva betyr det å ha noen å komme hjem til? roper hun til Tommy, som nå står et lite stykke bortenfor.

– Det er fint å ha noen å komme hjem til, svarer han og smiler hjertelig til kona.

Høytid i Sandefjord

Snart er det påske, og Else er bevisst på at høytidene kan være vanskelige for mange.

– Vi snakker mye om jul, men i påsken er det også mange røde dager hvor mye er stengt og mange reiser bort. Mange føler seg alene. 

– Hva kan hjelpe, tenker du?

– Man sier ofte «ring en venn», men det handler også om å tørre å trenge seg litt på. Å foreslå seg selv. Man kan bare kan si – kanskje jeg skal være sammen med deg?

Hun smiler.

– Det går begge veier.

For Else og Tommy blir det hverken kvikk lunsj, appelsin eller skitur i påsken. 

– Jeg tror Tommy sa at jeg må tømme garasjen, sier hun og ler.

Resten av flyttelasset står fortsatt der.

Når vi spør Tommy litt senere om det stemmer, ler han.

– Ja, det er litt å rydde opp i der.

Han trekker på skuldrene, mens marsvinden tar nok et tak i oss og kunstgresset på Jotun Arena.

– Men jeg regner ikke med at garasjen blir helt tom.

– Hvorfor ikke?

– Else har litt problemer med å gi slipp på ting, sier han og smiler varmt.