Kampen for å redde Pårørendesenteret

Else Kåss Furuseth kastet seg inn for å redde livsviktig organisasjon: – Følte det var min plikt

Store deler av Elses liv har vært preget av å være pårørende. Da Pårørendesenteret sto i fare for å legges ned, kastet hun seg ut i kampen for å redde det livsviktige tilbudet. Nå har regjeringen snudd.

<b>VIKTIG BIDRAG:</b> Else Kåss Furuseth har selv erfart å miste både moren og broren til selvmord. Hun startet en «Spleis»-aksjon for å redde Pårørendesenteret. 
VIKTIG BIDRAG: Else Kåss Furuseth har selv erfart å miste både moren og broren til selvmord. Hun startet en «Spleis»-aksjon for å redde Pårørendesenteret.  Foto: Jørn Grønlund
Publisert

– Jeg ble sjeldent forbanna da jeg hørte at Pårørendesenteret ikke ville motta ytterligere støtte. Jeg, som mange andre, har opplevd å være pårørende. Når jeg ser tilbake i tid, har veldig mye av livet mitt vært preget av å miste noen.

Else Kåss Furuseth (42) sitter ytterst på parkbenken når hun prater. Det er kort mellom humoristiske kommentarer og brennende engasjement. De to går hånd i hånd, som vi så ofte har sett før. Om det omhandler psykisk helse, vekt eller barnløshet.

– Dette er viktig. Å snakke med deg om det, er det jeg kan bidra med. Jeg er ikke politiker, men jeg kan bidra med å skape synlighet. Det føler jeg er min plikt, egentlig. Dette er et tvunget engasjement. Det handler om hva jeg har opplevd og har erfaringer fra, nikker Else, som i disse dager er aktuell med livsstilsprogrammet «Helsekost Furuseth» på NRK.

Alle kommer i løpet av livet til å være pårørende. Til tross for det, foreslo regjeringen i fjorårets statsbudsjett å fjerne grunnstøtten til flere frivillige organisasjoner, blant annet Pårørendesenteret. Komikeren har selv erfart å miste både moren og broren til selvmord.

<b>PÅRØRENDE:</b> – Både moren og broren min var veldig varme og litt frekke typer som likte litt crazy humor. Så var de smartere enn meg, forteller Else til Her og Nå. Her sammen med storebror Lars Kristian, mamma Nina og lillesøster Ramona.  
PÅRØRENDE: – Både moren og broren min var veldig varme og litt frekke typer som likte litt crazy humor. Så var de smartere enn meg, forteller Else til Her og Nå. Her sammen med storebror Lars Kristian, mamma Nina og lillesøster Ramona.   Foto: Privat

– Tenk om jeg hadde visst om dette senteret da jeg var 15 år gammel. Da satt jeg med mange spørsmål, men fikk få svar. Jeg tror både min og andres tid som pårørende hadde vært lettere om vi hadde fått hjelp og støtte fra Pårørendesenteret, mener Else, som umiddelbart etter hun hørte om budsjettkuttet, startet en «Spleis» som hun delte på alle sine SoMe-kanaler.

– For min del ville det betydd at jeg kunne ringe et sted, uten å måtte gå gjennom en lang forklaring som: «Jeg vet ikke om dette blir feil å spørre om, men …» Det er dette de driver med. Det er et lavterskeltilbud som kan bidra helt konkret, eller bare lytte til hva du har å si.

Les også: Elise hadde gitt opp å finne ut hvorfor hun ikke klarte å få bort fettet på underkroppen. Så kom spørsmålet fra fysioterapeuten som endret alt

­Mistet moren som elleveåring

Else var bare elleve år gammel da hun mistet mamma, Nina Kåss Furuseth, etter at hun hadde vært deprimert i lang tid.

– Som elleveåring var jeg, til tross for alt det vonde, privilegert. Jeg hadde en pappa som tok tak i ting og mange usynlige hjelpere rundt meg. Mamma hadde mange gode venninner, som jeg den gangen så på som mine egne venninner, forteller TV-profilen, og fortsetter:

– De bidro med praktiske ting, som da jeg skulle ha en sånn Benetton-genser med ruter. Det var det minst viktige i pappas liv akkurat da, men det var veldig viktig for min del. Moren til en venninne av meg hjalp til og strøk skjorter til både 17. mai og korpsuniformen. Praktiske ting som er knyttet til det å bli ungdom, fikk vi hjelp til av menneskene rundt oss.

<b>KREVENDE TID:</b> Else er åpen om at tiden som pårørende da storebroren var psykisk syk, ga henne mye bekymring og ubesvarte spørsmål.
KREVENDE TID: Else er åpen om at tiden som pårørende da storebroren var psykisk syk, ga henne mye bekymring og ubesvarte spørsmål. Foto: Hege Eklund Tørresdal

Som barn turte Else å stille alle de «dumme» spørsmålene.

– Det var mange ting jeg lurte på den gangen. Jeg var veldig redd for å bli syk selv. Ville det gå over? Hva skulle jeg si når noen spurte? Dette var i 1992, som var en helt annen tid. Hvis jeg sa hva moren min døde av, måtte jeg også forklare hva det var. Jeg måtte som barn, trøste voksne. Selvmord var vanskelig å snakke om den gangen, og er det også i dag.

Les også: Prinsesse Märtha Louise: – Grunnen til at jeg sitter her i dag er på grunn av barna mine

En annen erfaring som pårørende i voksen alder

<b>GLADNYHET:</b> Selv om «Kåss til kvelds» ble tatt av skjermen i vinter, vant programmet nylig Gullruten for beste underholdningsprogram. Her fra siste innspillingsdag.
GLADNYHET: Selv om «Kåss til kvelds» ble tatt av skjermen i vinter, vant programmet nylig Gullruten for beste underholdningsprogram. Her fra siste innspillingsdag. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Else forteller at hun opplevde pårørende-rollen annerledes som voksen. Den smarte og morsomme storebroren hennes, tok sitt eget liv i 2009. Da var han 31 år gammel. Familien så det komme og hadde lenge forsøkt å forebygge.

– Det var en veldig annerledes erfaring. Det var veldig mange år hvor han fungerte, men ikke fungerte. Han gjorde alt for å være lykkelig og ha det bra. Vi var naboer, og samtidig som vi hadde det kjempegøy sammen, var jeg også veldig bekymret for hvordan det skulle gå. Fordi han var så psykisk syk, husker Else tilbake.

– Det var veldig viktig at vi nærmeste var der for ham på den tiden. Jeg sto ikke alene med ansvaret, men det føltes likevel ofte ensomt. Det var vanskelig å navigere i helseverdenen, forteller Else om utfordringene de møtte i årene før broren gikk bort.

Da hadde hjelpen Pårørendesenteret tilbyr, vært en trygg støttespiller å lene seg på. Else understreker at hennes historie er en av mange.

– Min familiesituasjon er én ting. Men det er så utrolig mange situasjoner i livet hvor du egentlig trenger hjelp, så vet du ikke helt hvor du skal begynne. Noen ganger kan det være sabla konkret, andre ganger kan det være at noen bare hører på deg, forteller programlederen.

Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp

Nådde fram med engasjementet

Pårørendesenteret har fortsatt sin daglige drift med nedleggelse-spøkelset pustende i nakken. 5. mai kom gladmeldingen fra regjeringen. Engasjementet hadde nådd frem og stiftelsen mottok åtte millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2023 – og det til vill jubel fra både Else, nåværende og fremtidige pårørende.

<b>HELDIG: </b>Midt oppe i alt det vanskelige, var Else heldig som hadde en far som var der for henne og familien. Hun takker også alle de usynlige hjelperne rundt i samfunnet, som var der for henne i ungdomsårene.
HELDIG: Midt oppe i alt det vanskelige, var Else heldig som hadde en far som var der for henne og familien. Hun takker også alle de usynlige hjelperne rundt i samfunnet, som var der for henne i ungdomsårene. Foto: Privat

– Jeg kjenner på glede og takknemlighet på Pårørendesenteret og alle pårørendes vegne. Dette viser at synlighet hjelper og at vi er sterkere sammen! Så viser det at folk har en veldig forståelse for det å være pårørende, jubler Else til Her og Nå.

Les også: (+) Karoline Krüger: – Å være syk var skremmende og tungt

Daglig leder ved Pårørendesenteret, Unn Birkeland, uttrykker en enorm lettelse over midlene de nå vil motta. Uten disse ville de ikke kunne holdt skuta flytende mye lenger.

– Jeg mottok beskjeden først per telefon på kvelden torsdag 4. mai. Det ble en helt utrolig feiring. Og jeg ringte til Else etterpå for å fortelle det til henne, forteller Birkeland til Her og Nå. Hun er enormt takknemlig for den støtten hun har fått fra Else, som har samarbeidet med stiftelsen i flere måneder før det ble kjent at de mistet midler.

<b>TAKKNEMLIG:</b> Daglig leder ved Pårørendesenteret, Unn Birkeland, uttrykker en enorm takknemlighet for den synligheten Else har bidratt med for stiftelsen. I revidert statsbudsjett, mottar de likevel støtte fra staten. – Det var en viktig anerkjennelse for alle pårørende i landet som står i daglig, krevende og utfordrende roller, at pårørendearbeid blir gitt forutsigbar og synlig status, sier hun til Her og Nå.
TAKKNEMLIG: Daglig leder ved Pårørendesenteret, Unn Birkeland, uttrykker en enorm takknemlighet for den synligheten Else har bidratt med for stiftelsen. I revidert statsbudsjett, mottar de likevel støtte fra staten. – Det var en viktig anerkjennelse for alle pårørende i landet som står i daglig, krevende og utfordrende roller, at pårørendearbeid blir gitt forutsigbar og synlig status, sier hun til Her og Nå. Foto: Privat

– Elses engasjement har betydd svært mye for oss, både fordi det er ekte og fordi hun har personlig erfaring hun bringer inn som fundament. Spleisen hun startet, bidro til en synlighet vi ikke kan måle i penger. Kampanjen har satt pårørendearbeidet på kartet, og vist viktigheten av å ha nasjonalt fokus for å imøtekomme oppgaver som ligger i planer og strategier, og for å imøtekomme behov som pårørende har, avslutter Birkeland til Her og Nå.

Hva er Pårørendesenteret?

Pårørendesenteret.no er utviklet og driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret som ble etablert i Stavanger i 1998. Stiftelsen finansieres av offentlige og private tilskudd og er et landsdekkende nettsted for alle typer pårørende uavhengig av diagnose, og til fagpersoner som arbeider med og for pårørende, både innen helse, skole og ellers i arbeidslivet.

Her finnes interessant fagstoff, gode tips og råd, informasjon om rettigheter og hjelpetilbud over hele landet. Du kan også lese om andre pårørendes erfaringer. Det er et lavterskeltilbud som er gratis for alle som trenger hjelp.

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2023.

Les også